Hva har cyberspace og verdensrommet til felles? Som vi gjør klart i en ny rapportere for forsvarsdepartementet er begge nye grenser for nasjonal sikkerhet som utvisker tradisjonelle ideer om grenser, suverenitet og forsvarsstrategi.
Disse “områdene” er viktige elementer i Australias kritiske infrastruktur og er avgjørende for vår evne til å forsvare nasjonen vår og holde den sikker. De har også en “dobbel bruk”-karakter: begge områdene (og ofte til og med individuelle utstyrsdeler) brukes til både militære og sivile formål.
Hva er suverenitet og hvorfor er det viktig?
Suverenitet er et juridisk og politisk begrep. Det refererer generelt til myndigheten til et land (nasjonalstat) til å utøve kontroll over saker innenfor dets jurisdiksjon – inkludert ved å vedta lover og håndheve dem.
Historisk sett var denne jurisdiksjonen først og fremst basert på geografi. Cyberspace og verdensrom er imidlertid ikke begrenset av grenser på samme måte som territoriale rom.
Suverenitet inkluderer også makt til å gi fra seg visse suverene rettigheter, for eksempel når land blir enige om å begrense sine egne handlinger for å samarbeide internasjonalt om menneskerettigheter og nasjonal sikkerhet.
Les også:
Stjernelover: hva skjer hvis du begår en forbrytelse i verdensrommet?
Cyberspace og verdensrommet forbedrer våre forsvars- og nasjonale sikkerhetsevner, men vår økende avhengighet av kontinuerlig tilgang til begge gjør oss også sårbare. Disse domenene kan være en kilde til enhet og visjon for menneskeheten, men de kan også være en kilde til spenning og splid – og kan lett misbrukes i krigføringen.
Cyberspace
Verdens avhengighet av internett har overgått innsatsen for effektiv cybersikkerhet. For hver “løsning” oppstår en annen trussel. Dette kan skape alvorlige sårbarheter for forsvar og nasjonal sikkerhet.
Det er en generell forståelse for det internasjonal lov gjelder for cyberaktiviteter. Men detaljene i nøyaktig hvordan er ikke avtalt. Debatten dreier seg generelt om hvilke militære cyberaktiviteter som er “akseptable” eller “fredelige”, og hvilke som er forbudt eller kan betraktes som krigshandlinger.
For eksempel, i fredstid er internasjonal lov stort sett taus om spionasje. Nasjonalstater kan generelt engasjere seg i nettspionasje uten klart å bryte deres juridiske forpliktelser overfor andre land.
Lukas Koch / AAP
Det kan imidlertid være vanskelig å se forskjellen mellom en enkel cyberspionasjeoperasjon (som kan være tillatt) og en som utføres for å forberede seg på en mer forstyrrende operasjon (som kan telle som et “angrep”). Begge innebærer uautorisert tilgang til datasystemer og nettverk innenfor en annen nasjonalstat, men å finne ut hvem som er ansvarlig for slike inntrengninger og deres intensjoner kan være en upresis kunst.
Ulike land har foreslått ulike tilnærminger til problemet. Frankrike og Iran si at enhver uautorisert penetrasjon av deres cybersystemer “automatisk” utgjør et brudd på suverenitet, uavhengig av årsaken.
Andre, som f.eks Storbritannia og New Zealand, si at en cyberoperasjon må være tilstrekkelig forstyrrende eller destruktiv til å regnes som et brudd på suverenitetsprinsipper. Disse kan virke som juridiske hyggeligheter, men de betyr noe – de kan avgjøre hvordan det berørte landet kan ta gjengjeldelse.
Verdensrommet
Det ytre rom er ikke mindre utfordrende. «Militarisering» og mulig «våpenisering» av verdensrommet representerer en betydelig forsvars- og nasjonal sikkerhetsutfordring for alle land.
Det ytre rom, i likhet med det åpne hav, blir ofte sett på som en global allmenning: den tilhører alle og er underlagt internasjonal lov. En sentral grunnsetning i internasjonal romlov er at plass kanskje ikke tilegnes, noe som ville forhindre planer som f.eks kolonisering månen eller Mars.
De 1967 om verdensromtraktaten, ratifisert av nesten alle romfarende land, bestemmer at Månen og andre himmellegemer skal brukes «eksklusivt til fredelige formål». Den forbyr også plassering av masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet og militarisering av himmellegemer.
Traktaten pålegger også landene selv internasjonalt ansvar og forpliktelser – selv for overtredelser utført av en privat enhet. Alt dreier seg om imperativet for å fremme ansvarlig oppførsel i rommet og minimere muligheten for konflikt.
Les også:
Et stort sprang for selskaper? Trump-administrasjonen ønsker å utvinne ressurser i verdensrommet, men er det lovlig?
I utgangspunktet var det ulike syn på om fredelig bruk av plass innebar at bare «ikke-militære» i stedet for «ikke-aggressive» aktiviteter var tillatt. Realiteten er imidlertid at verdensrommet har blitt og blir fortsatt brukt til terrestrisk militær virksomhet.
Gulfkrigen i 1991 blir ofte referert til som første “romkrig”. Bruken av satellittteknologi representerer unektelig en integrert del av moderne militærstrategi og væpnet konflikt for Australia og mange andre land.
Situasjonen blir mer kompleks av den økende interessen for mulig fremtid gruvedrift i verdensrommet og den potensielle økningen av romturisme. Det er heller ingen klar internasjonal enighet om hvor grensen skal trekkes mellom suverent luftrom og ytre rom, eller om hva (og hvis) straffeloven gjelder i verdensrommet.
Romsuverenitet
For tiden har rundt 70-80 land en viss grad av suveren romkapasitet, inkludert en evne til uavhengig å skyte opp eller operere sine egne satellitter.
På den annen side betyr dette at nesten to tredjedeler av verdens land ikke har noen nasjonal romkapasitet. De er helt avhengige av andre for tilgang til rominfrastruktur og til selve rommet. Deres evne til å nyte fordelene av romteknologi for utvikling og velvære er avhengig av strategiske og geopolitiske nettverk og forståelser.
Selv Australia, som er en sofistikert romdeltaker, har for tiden relativt begrenset suveren kapasitet for romoppskytinger, jordobservasjon, GPS og andre kritiske romaktiviteter.
Det er imidlertid ikke økonomisk mulig for Australia å være helt uavhengig i alle aspekter av verdensrommet. Av denne grunn er Australias tvillingpolitikk om å sikre tilgang til verdensrommet gjennom strategiske allianser med utvalgte romfartsnasjoner, samtidig som den utvikler ytterligere suveren romkapasitet i spesifikke områder, avgjørende for Australias forsvars- og nasjonale sikkerhetsinteresser.
Ser frem til
Å adressere skjæringspunktet mellom cyberspace og verdensrommet er avgjørende for Australias forsvars- og nasjonale sikkerhetspolitikk. Både sivile og militære aktører deltar i disse domenene, og spekteret av mulige aktiviteter er i rask utvikling.
Vi må forstå det stadig tettere skjæringspunktet mellom cyberspace og ytre romteknologi for å være i best mulig posisjon til å utvikle effektive og integrerte forsvars- og nasjonale sikkerhetsstrategier for å møte utfordringene i det 21. århundre.