NASAs James Webb Space Telescope-speil er skadet av en liten romstein

En bitteliten meteoroid har truffet James Webb-romteleskopets hovedspeil en drøy måned før publiseringen av observatoriets første, ekte fargebilder.

NASA sa at skaden fra den støvstore rombergarten ga en merkbar effekt i dataene til teleskopet på 10 milliarder dollar (7,4 milliarder pund), men det forventes ikke å begrense oppdragets ytelse.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen la til at nedslaget på ingen måte ville ødelegge “wow”-faktoren til teleskopets første utsikt over kosmos, som skal avdukes for publikum 12. juli.

Mikrometeoroiden traff den nylig utplasserte James Webb mellom 23. og 25. mai, og slo et av de gullbelagte speilene ut av justering, men endret ikke det kretsende observatoriets tidsplan for å bli fullt operativ om kort tid, sa eksperter.

NASA avslørte at det var den femte og største romsteinen som traff teleskopet siden oppskytingen i desember i fjor.

Analyse indikerer at støtet etterlot en “grop” i speilsegmentet kjent som C3 – en av de 18 beryllium-gullflisene som utgjør Webbs 21 fot brede primærreflektor.

“Etter innledende vurderinger fant teamet at teleskopet fortsatt presterer på et nivå som overgår alle oppdragskrav,” sa NASA i en uttalelse.

‘Grundige analyser og målinger pågår.’

Ingeniører har begynt en delikat omjustering av det påvirkede speilsegmentet for å hjelpe “oppheve en del av forvrengningen” forårsaket av mikrometeoroiden, sa den amerikanske romfartsorganisasjonen.

Webb parkerte seg selv i en solbane rundt en million miles (1,6 millioner km) fra Jorden i januar og forventes å gi sine første fullfargebilder neste måned.

“Denne nylige påvirkningen forårsaket ingen endring i Webbs operasjonsplan,” sa NASA.

Webbs speil ble konstruert for å motstå bombardement med partikler på størrelse med støv som flyr med ekstreme hastigheter i verdensrommet, men det siste utslaget var “større enn det ble modellert og utover det teamet kunne ha testet på bakken.”

Teleskopet blir sett på som det kraftigste rombaserte observatoriet som noen gang er bygget, med en pakke med sensorer og 18 gullbelagte speilsegmenter som jobber sammen for å oppsøke fjerne planeter så vel som galakser fra de tidligste stadiene av universet.

Ingeniører designet den for å tåle sporadiske støt fra mikrometeoroider – små romsteiner som reiser med ultraraske hastigheter under forutsagte meteorregn nær Webbs plassering i verdensrommet.

Forrige måneds mikrometeoroid var ikke fra noen meteorregn, sa NASA.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen kalte innvirkningen “en uunngåelig tilfeldig hendelse” og sa at den hadde sammenkalt et team av ingeniører for å studere måter å unngå fremtidige sammenstøt fra lignende rombergarter.

Tidligere denne måneden sa NASA at utgivelsen av Webbs første fullfargebilder ville være “et unikt øyeblikk for oss alle til å stoppe opp og beundre en utsikt menneskeheten aldri har sett før”.

Tjenestemenn har tidligere gitt ut et sett med tekniske bilder for å demonstrere at all maskinvaren fungerer som den skal på teleskopet.

Disse bildene viste litt forskjellige syn på den store magellanske skyen, en liten satellittgalakse i Melkeveien vår, men det er uklart hva de første fullfargebildene vil fange.

Webb har gått gjennom en seks måneders forberedelsesperiode før den kan begynne vitenskapelig arbeid, kalibrere instrumentene til rommiljøet og justere speilene.

Den ble skutt opp til verdensrommet 25. desember i fjor og slo seg senere ned i bane en million miles fra planeten vår.

Forskere håper at observatoriet – en erstatning for det 32 ​​år gamle Hubble-teleskopet – vil være i stand til å se tilbake i tid 13,5 milliarder år til et punkt innen bare 100-200 millioner år etter Big Bang.

Den har et ambisiøst oppdrag for å studere det tidlige universet, finne ut hvor raskt det nå utvider seg og analysere objekter i hele kosmos, fra galakser til eksoplaneter.

NASA sa at Webb nå var på “full kraft” og “klar til å begynne sitt vitenskapsoppdrag”.

Når hvert av Webbs instrumenter har blitt kalibrert, testet og gitt grønt lys av vitenskaps- og ingeniørteamene, vil de første bildene og spektroskopiske observasjoner bli gjort.

Teamet vil gå gjennom en liste over mål som er forhåndsvalgt, før bildene behandles for publikum.

Webb er omtrent 100 ganger kraftigere enn det ikoniske Hubble-teleskopet, noe som gjør det mulig å observere objekter på større avstander, altså lenger tilbake i tid, enn Hubble eller noe annet teleskop.

NASA liker å tenke på James Webb som en etterfølger til Hubble i stedet for en erstatning, da de to vil jobbe sammen en stund.

Det nye teleskopet begynte å utvikles i 1996 og var opprinnelig planlagt å bli lansert i 2007, men en større redesign i 2005 satte dette tilbake og en rekke ytterligere forsinkelser førte til at det til slutt kom i bane på slutten av fjoråret.

Det er et internasjonalt samarbeid ledet av NASA i samarbeid med de europeiske og kanadiske romfartsorganisasjonene.