Denne februarkalenderen har mange toere. Det var 02-02-2022 og nå 22-02-2022 – som noen kaller “Todager.” For å markere denne dagen med duoer, gir vi deg vår liste over ting i solsystemet som kommer i to eller par.
1. Binære asteroider – noen ganger kommer asteroider i par
Asteroider flyr ikke alltid solo. Noen har en måne – eller månelett – som kretser rundt den større kroppen. Dette kalles et binært asteroidesystem. NASA har et romfartøy som reiser til en binær asteroide nær jorden: Double Asteroid Redirection Test, eller DARTer på vei til Didymos, som betyr «tvilling» på gresk (og forklarer ordet «dobbel» i oppdragets navn). Didymos har en måne som heter Dimorphos. DART vil påvirke Dimorphos nesten frontalt for å demonstrere en metode for asteroideavbøyning.
DARTs mål er IKKE en trussel mot jorden. Dette asteroidesystemet er et perfekt testområde for å se om det å krasje et romfartøy inn i en asteroide med vilje er en effektiv måte å endre kursen på dersom en jordtruende asteroide skulle bli oppdaget i fremtiden. Ingen kjent asteroide som er større enn 460 fot (140 meter) i størrelse har en betydelig sjanse til å treffe jorden de neste 100 årene.
2. Doble kratere
Dette bildet viser et bemerkelsesverdig dobbeltkrater på Mars. Forskere tror at kratrene må ha dannet seg samtidig. Kanskje Mars ble truffet av en dobbel asteroide. Eller den kan ha blitt påvirket av en asteroide eller komet som delte seg i to deler før den traff overflaten.
3. Kuiper-belteobjekter – merkelige, fjerne verdener
Den lille Kuiper Belte objekt Arrokoth er det fjerneste og mest primitive objektet som noen gang er utforsket av et romfartøy. Det ble oppdaget i 2014 av NASAs New Horizons vitenskapsteam ved å bruke Hubble-romteleskopet. De New Horizons romfartøy fløy forbi Arrokoth 1. januar 2019, og tok bilder som viste et dobbeltfliket objekt som så ut som en delvis sammenflatet snømann. Den er også veldig rød – enda rødere enn Pluto. Gjenstandens merkelige form – i motsetning til alle andre gjenstander som er besøkt så langt – var den største overraskelsen ved forbiflyvningen.
4. Jorden og dens måne – Helt paret
Det lyseste og største objektet på vår nattehimmel, månen gjør jorden til en mer levelig planet ved å moderere hjemmeplanetens slingring når den snurrer rundt sin akse, noe som fører til et relativt stabilt klima. Det forårsaker også tidevann, og skaper en rytme som har ledet mennesker i tusenvis av år, og liv i jordens hav mye lenger. Månen ble sannsynligvis dannet etter at et legeme på størrelse med Mars kolliderte med jorden for flere milliarder år siden.
5. Pluto og Charon – Double Planet
Pluto har fem kjente måner: Charon, Nix, Hydra, Kerberos og Styx. Den største av disse månene, Charon, er omtrent halvparten så stor som Pluto. Det gjør den til den største satellitten i forhold til planeten den går i bane i vårt solsystem. Den går i bane rundt Pluto i en avstand på bare 19 640 kilometer. Til sammenligning er månen vår en fjerdedel så stor som jorden og 20 ganger lenger unna jorden. Pluto og Charon er det ofte referert til som en dobbel planet. Denne sammensetningen av forbedrede fargebilder av Pluto (nederst til høyre) og Charon (øverst til venstre), ble tatt av NASAs romfartøy New Horizons da det passerte gjennom Pluto-systemet 14. juli 2015.
6. To interstellare reisende
NASAs tvilling Voyager 1 og 2 romfartøy utforsker hvor ingenting fra jorden har blitt av før. Hver sonde ble lansert i 1977 og er mye lenger unna Jorden og Solen enn Pluto. I august 2012 gjorde Voyager 1 det historiske inntoget i det interstellare rommet, området mellom stjernene, fylt med materiale som ble kastet ut av døden til nærliggende stjerner for millioner av år siden. Voyager 2 gikk inn i det interstellare rommet 5. november 2018. Begge romfartøyene sender fortsatt vitenskapelig informasjon om omgivelsene gjennom NASAs Deep Space Network, eller DSN.
7. Doble stjerner
Sirius er den lyseste stjernen på himmelen vår. Den har kallenavnet “The Dog Star” fordi den er den lyseste stjernen i stjernebildet Canis Major (“the Greater Dog” på engelsk). Hovedårsaken til at Sirius er så lyssterk er at den er en av de nærmeste stjernene til solen vår, bare 8,6 lysår unna. Sirius er faktisk et binært stjernesystem, med en liten, hvit dvergfølge (selv om du trenger et teleskop av anstendig størrelse for å se det). Sirius er superenkel å finne: Bare se etter stjernebildet Orion. De tre klare stjernene som utgjør Orions belte peker nedover, mot Sirius. (Med mindre du er på den sørlige halvkule, og så peker de *opp* mot Sirius.) Bonusnotat: Voyager 2-romfartøyet er faktisk på vei i retning Sirius. Den vil passere innen 4,3 lysår fra den klare stjernen om omtrent 300 000 år.
8. En verden med to soler
NASAs Kepler-oppdrag oppdaget en verden der to soler går ned over horisonten i stedet for bare én. Planeten, kalt Kepler-16b, er den mest “Tatooine-lignende” planeten som hittil er funnet i vår galakse og er avbildet her i denne kunstnerens konsept med sine to stjerner. (Tatooine er navnet på Luke Skywalkers hjemverden i science fiction-filmen “Star Wars.”) I dette tilfellet antas ikke planeten å være beboelig. Det er en kald verden, med en gassformig overflate. NASA-oppdrag har siden oppdaget minst en dusin andre planeter går i bane rundt to soler.
9. Å se Double
Nei, det er ikke to bilder av samme måne. Saturns søskenmåner, Rhea og Dione, ser ut til å være side om side i dette bildet tatt av NASAs romfartøy Cassini. Bildet ble tatt i synlig lys 1. november 2005, da Cassini var i en avstand på omtrent 1,1 millioner miles (1,8 millioner kilometer) fra Rhea, det øverste bildet, og 800 000 miles (1,2 millioner kilometer) fra Dione.
10. Rovers på Mars
NASA har to rovere som opererer på Mars: Utholdenhet (Mars 2020), som nettopp passerte ettårsmerket på den røde planeten; og Nysgjerrighet (Mars Science Laboratory), som landet 5. august 2012. Dette er ikke første gang NASA har to rovere på Mars. Tvillingen Mulighet og ånd rovere landet på Mars i 2004. Spirit varte 20 ganger lenger enn det opprinnelige designet til det endelig kommunikasjon til jorden i mars 2010. Opportunitys oppdrag ble avsluttet i februar 2019.