Det er mange forskjellige typer teleskoper i bruk i dag, hver med sitt spesielle formål og virkemåte. Siden teleskopoppfinnelsen på 1600-tallet har det vært en økende interesse blant mennesker over hele verden for å få en bedre forståelse av kosmiske fenomener. Mange spennende funn gjort i verdensrommet frem til dette punktet ville ikke vært tenkelig uten forskjellige optikktyper. Men er det fordelaktig å bruke romoptikk med tanke på kostnadene? Skulle vi i det hele tatt ha slikt utstyr hvis vi ikke kunne utføre noe vedlikehold på det? Les videre for å finne ut de mest interessante fakta om romteleskoper som vil kaste lys over utstyrstyper og bruksområder.
Hvordan fungerer romteleskoper?
Lysinnsamlingsevner til først utviklede teleskoper ble levert av linser. Derfor kan du lure på hvorfor nyere romteleskoper bruker speil. Speil brukes i stedet for linser fordi de er mer lette og kan polere en feilfri glatthet. Begrepet “optikk” refererer til utstyrskomponenter som enten er linser eller speil. Enheter som bruker linser kalles brytende teleskoper, mens de som bruker speil kalles reflekterende.
Forskjellig typer teleskoper med mye kraft kan se objekter som er ekstremt mørke, samt objekter som er ganske langt unna. For å gjøre dette må optikken, enten de er linser eller speil, være veldig stor. Når det gjelder lysinnsamling, er utstyrets effektivitet direkte proporsjonal med størrelsen på speilene og linsene. Etter det vil optikkform begynne å fokusere lyset. Når vi ser gjennom en linse, uansett type, er alt som er synlig for oss det lyset.
Hvor mange romteleskoper er det?
Inkludert kikkerter og monokulærer, som begge er utdaterte modeller, er det omtrent 13 typer teleskoper, som ble diskutert i alle slags rommagasiner, som SpeceNews, Astronomy.com, OrbitalToday, Space.com, etc. De rombaserte teleskopene er infrarøde astronomienheter, synlige bølgelengder, røntgenastronomi og gammastrålastronomityper. Disse fire er de mest brukte og beste teleskopene for dype rom som brukes av NASA og andre romutforskningsbyråer, som Hubble, som tilhører typen Cassegrain-reflektorteleskop.
Kjente romteleskoper som Hubble, James Webb-romteleskopet og Solar and Heliospheric Observatory overfører data fra verdensrommet, ettersom de har blitt sendt i bane for å samle bilder og annen informasjon ovenfra. Ekstremt store typer som Arecibo er også på bakken, mens romentusiaster som ikke har tilgang til bilder fra Hubble eller Arecibo kan bruke Isaac Newtons og Galileo Galileis typer.
Hvilken type teleskoper brukes i verdensrommet?
Teleskoper i verdensrommet, som Hubble eller James Webb, er begge reflekterende typer som bruker speil. I 1990 lanserte NASA sitt Hubble-romteleskop; lengden kan sammenlignes med en stor skolebuss. Med en hastighet på rundt fem miles/s går Hubble i bane rundt planeten vår og tar bilder av galakser, stjerner og andre planeter. Den har overført bilder av galakser som befinner seg på milliarder av kilometer og vist biter av en komet som krasjet inn i gasser over Jupiter.
Webb kan undersøke alle stadier av universets utvikling ved å bruke infrarødt lys, som er usynlig for det blotte øye. De fire vitenskapelige instrumentene som utgjør denne optikktypen ble utviklet med det formål å fange opp infrarødt lys. Bortsett fra å gå rundt solen, følger James Webb også en presis bane rundt et sted i rommet kalt Lagrange 2, noen ganger forkortet som L2.
Hvilke fordeler gir det å ha forskjellige typer teleskoper?
Romteleskopenes fordeler og ulemper bør også diskuteres, selv om fordelene med romteleskoper langt overgår deres ulemper. Siden atmosfæren ikke påvirker disse utstyrstypene, gjør romteleskoper de mest presise observasjonene. Det er ingen forringelse av bildekvaliteten på grunn av blinking, lysstyrke fra himmelen eller lysforurensning. Infrarøde, røntgenstråler, gammastråler og ultrafiolette enheter er bare eksempler på det elektromagnetiske spekterets lengre bølgelengder som kan oppdages.
Som ulemper forårsaket av forskjellige optikktyper, med NASA-romteleskoper i sentrum av diskusjonen her, kan vi nevne høye vedlikeholdskostnader til å begynne med. Dessuten er byggekostnadene for ethvert romobjekt, enten fra NASA eller en annen produsent, mye høyere enn for bakkebaserte observatorier. Space tech er notorisk vanskelig å utføre vedlikehold på på grunn av deres avsidesliggende steder. Det meste av optikk i bane kan ikke opprettholdes i det hele tatt, men det ser ut til at Space Shuttle var i stand til å utføre vedlikehold på Hubble.
Jada, ettersom teknologien fortsetter å gå fremover, kan vi snart se andre optikktyper som vil presse utforskningen enda lenger. Akkurat nå må vi kjempe med optikktypene vi har så langt.