9. oktober 2022
European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) spår at EUs nye bilmarked vil krympe med 26 % i år, sammenlignet med pre-pandeminivået i 2019. Så bransjeorganet etterlyser et støttende politisk rammeverk som forkjemper både markedsgjenoppretting og en overgang til nullutslippsmobilitet.
Mens biloptimister kanskje hadde håpet på et oppsving når nedstengningene ble opphevet, har en rekke nye kriser forhindret en slik bedring. Forsyningsmangel, som f.eks halvledere, krigen i Ukraina, og økende økonomisk uro, har holdt markedet under press. Til å begynne med var det tilbudet som bar hovedtyngden av innvirkningen, men nå kommer bekymringer over redusert etterspørsel i forgrunnen.
Revisjon av prognosen
I de første åtte månedene av 2022 registrerte ACEA en 12 % nedgang i nybilregistreringer, med færre enn seks millioner nye personbiler solgt over hele EU. Tidligere fall fortsetter å oppveie de siste forbedringene, noe som resulterer i det negative kumulative tallet. EUs fire nøkkelmarkeder, Italia, Frankrike, Tyskland og Spania, falt med henholdsvis 18,4 %, 13,8 %, 9,8 % og 9,4 % i rapporteringsperioden.
ACEAs president og BMW CEO, Oliver Zipse, skisserte noen av de viktigste medvirkende faktorene til den negative markedsutviklingen. “De siste årene har vært preget av store begivenheter som Brexit, koronaviruspandemien, flaskehalser i halvlederforsyningen og krigen i Ukraina, med dens innvirkning på priser og tilgjengelighet av energi,” sa han.
«Alle disse tingene understreker hvor raskt, hvor dypt og uforutsigbart vår verden endrer seg. Dette gjelder ikke minst i den geopolitiske konteksten – der det er direkte konsekvenser for vår globalt sammenkoblede industri og dens tette verdikjeder,» la Zipse til. Mens tilbudet har tatt de fleste av disse treffene, kan inflasjon og frykt for en resesjon påvirke etterspørselen ettersom innkjøp blir forsinket mens pengene er knappe.
Dette førte til at ACEA justerte sin Februar prognose, som opprinnelig spådde at EU-markedet for nye biler ville gå tilbake til vekst i år, og øke med 7,9 % for å nå 10,5 millioner enheter. I stedet tror den nå at regionen vil lide et år-til-år fall på 1 %, ned til 9,6 millioner enheter. Sammenlignet med pre-pandemi-tallene i 2019, tilsvarer dette et fall på 26 % innen tre år.
I september, Autovista24 nedgraderte sin 2022 EU-prognose for nybilmarkedet til 9,18 millioner enheter, som representerer en år-til-år sammentrekning på 5,3 %. I Storbritannia, hvor inflasjonen allerede nådde 10 % i juli, forventes en nedgang på 1,6 % fra år til år. Dette førte Autovista24 å justere prognosen for den bredere europeiske regionen til 11,2 millioner nye bilregistreringer i 2022, noe som tilsvarer en nedgang på 4,8 %. Autovista24 spår at det europeiske nybilmarkedet ikke vil gå tilbake til pre-pandeminivåer før det neste tiåret.
Fungerende rammeverk
Det er her ACEA hevder behovet for et støttende politisk rammeverk. «For å sikre en tilbakevending til vekst – med en enda større andel av salget av elbiler slik at klimamålene kan nås – trenger vi et presserende behov for å få på plass de riktige rammebetingelsene, sier Zipse.
Han skisserte behovet for å inkludere større motstandskraft i Europas forsyningskjederen akselerert utrulling av ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy (EV), og en EU-lov om kritiske råvarer som garanterer tilgang til basiskomponentene som trengs for elektromobilitet.
“Til tross for det krympende markedet og press fra inflasjon og energikostnader, fortsetter bilindustrien å investere massivt i FoU og i ferdighetene og teknologiene som driver den grønne og digitale overgangen,” forklarte ACEAs generaldirektør, Sigrid de Vries.
Men hun påpekte at en transformasjon i denne skalaen bare kan oppnås av en konkurransedyktig industri som er i stand til å forbli så langt inn i fremtiden. Men denne kanten er avhengig av det de Vries kalte “de rette politiske rammebetingelsene.”
Det ser ut til å være bevegelse på denne fronten. Etter at halvledermangelen resulterte i produksjonsforsinkelser og stans for mange sektorer, skisserte EU-kommisjonen en politikk i februar i år for å gjøre regionen til en chip kraftverk. Ved å redusere avhengigheten av Asia og USA, håper European Chips Act å levere på grønne og digitale ambisjoner i Europa.
Politikere håper også å ta tak i bekymringer rundt EV-infrastruktur med nye introduksjoner som forslaget om alternative drivstoffinfrastrukturforordninger (AFIR) og direktivet om energiytelse for bygninger (EPBD). Elbiler vil bare lykkes hvis de kan lades etter behov. Selv om lokalisering av forsyningskjeder, installasjon av infrastruktur og sikring av fortsatt utvikling av elektromobilitet bør hjelpe bilindustrien, er det fortsatt et problem. Hvis inflasjonen krymper kjøpekraften, reduserer etterspørselen sammen med økonomiske utsikter, vil det være færre som kan dra nytte av tilgjengelige nye biler, spesielt dyre elektriske kjøretøy.