Hva skjedde?
S&P 500 falt 2,8 % på fredag, og reduserte dens ukentlige oppgang til 1,5 %, etter at den amerikanske lønnsrapporten for ikke-gårdsbruk viste at det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt er stramt, noe som støtter saken for at Federal Reserve skal fortsette å stramme inn politikken aggressivt. Den amerikanske økonomien la til netto 263 000 nye arbeidsplasser i september, og arbeidsledigheten falt tilbake til 3,5 %, tilsvarende pre-pandeminivået på et 50-års lavt nivå.
Tiårige statsrenter steg 6 bps til 3,88 % og avsluttet uken 8 bps høyere. Dollarindeksen (DXY) styrket seg 0,4 prosent på fredag. I mellomtiden fortsatte Brent-råoljeprisene å øke, og steg 4,3 % til 98,6 USD/fat, etter at OPEC+ tidligere i uken annonserte at de ville kutte råoljeproduksjonen med effektive 1–1,1 millioner fat per dag fra og med november.
Hva forventer vi?
Fredagens fall i S&P 500 begrenset en volatil uke der markedene ble drevet av voksende og avtagende investoroptimisme om en tidligere enn forventet pivot i Fed-politikken.
I begynnelsen av uken steg amerikanske aksjer 5,7 % på to dager, og 10-års statsrenter falt 24 bps da en svak ISM-produksjonsavlesning for september og et fall på mer enn 1 million i JOLTS jobbåpninger i august ga bevis på en nedgang økonomi og løsnede arbeidsmarked. Dette vakte håp om at Fed snart kunne skifte bort fra sin haukiske holdning.
Fed-tjenestemenn var imidlertid raske til å presse tilbake mot dette synet. Chicago Fed-president Charles Evans sa torsdag at referanserenten sannsynligvis vil være på 4,5 % til 4,75 % neste vår, mens Minneapolis Feds Neel Kashkari sa at sentralbanken er «ganske et stykke unna» fra å sette kampanjen for renteøkninger på pause. Ytterligere datautgivelser pekte på fortsatt robust aktivitet, og understreker argumentene for strammere politikk: ISMs PMI for ikke-industri gikk ned til 56,7 i september fra 56,9 i august, foran forventningene til en lesning på 56.
Samlet sett forsterket fredagens lønnsrapport utenom jordbruk oppfatningen av fortsatt styrke i arbeidsmarkedet. Det var noen tidlige tegn til avkjøling i dataene. Netto skapingstakt på 263 000 for måneden representerer det laveste tempoet i jobbvekst siden april 2021. I tillegg viste gjennomsnittlig timefortjeneste en beskjeden økning på 10 cent per time i september etter 9 cent i august. Hvis den opprettholdes, vil dette tempoet i lønnsveksten være forenlig med Feds 2 % inflasjonsmål, etter vårt syn.
Men nedgangen i arbeidsledigheten til 3,5 %, fra 3,7 %, tyder på at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Dessuten gikk yrkesdeltakelsen, som hadde steget måneden før, ned til 62,3 %. Selv om det er viktig å ikke lese for mye inn i én måneds data, kan dette tyde på at USA mangler folk på sidelinjen som kan komme tilbake på arbeidsmarkedet.
Debatten i sentralbankene om det rette tempoet i renteøkningene vil sannsynligvis intensiveres i løpet av de neste månedene, og vi forventer at dette vil drive mer av volatiliteten som investorer har håndtert de siste månedene, med periodiske oppganger etterfulgt av tilbaketrekk. Vi tror en mer vedvarende oppgang i aksjer sannsynligvis vil kreve indikasjoner på en klar nedadgående trend i amerikansk inflasjon, sammen med tegn på et avkjølende arbeidsmarked, som da kan tillate Fed å stoppe renteøkningen.
Vi forventer fortsatt en renteøkning på 75 basispunkter fra Fed i november. Konsumprisindeksen for september, som forfaller 13. oktober, vil være nøkkeltallene for den kommende uken. NFIB-undersøkelsen av små bedrifter vil også gi ytterligere informasjon om ledige stillinger og lønnsvekst.
Hvordan investerer vi?
Med usikkerheten til å forbli høy i månedene fremover, anbefaler vi å bygge porteføljer som kan vise seg å være robuste på tvers av en rekke potensielle scenarier. Vi vipper våre preferanser mot mer defensive områder av hver aktivaklasse, inkludert forbruksvarer og helseaksjer, og høykvalitetsobligasjoner. Våre foretrukne valutaer inkluderer amerikanske dollar og sveitsiske franc, to tradisjonelle trygge havn som også er utsatt for overbevisende renteøkningssykluser.
Vi liker også globale verdiaksjer, energisektoren – som bør støttes av høyere oljepriser i kvartalene fremover – og det verdiorienterte britiske markedet. MSCI All Country World Value-indeksen har overgått sin vekst tilsvarende med 12 prosentpoeng i årets tre første kvartaler, og med inflasjonen fortsatt godt over sentralbankenes mål, forventer vi at denne trenden vil fortsette.
Med aksjer og obligasjoner drevet av forventninger rundt inflasjon og sentralbankpolitikk, anbefaler vi også at investorer søker ukorrelerte kilder til avkastning, for eksempel gjennom diversifisering til hedgefond, spesielt skjønnsmessige makrostrategier, og private markeder.