Amerikanske aksjer hadde nok en blåmerkeuke, med teknologitunge Nasdaq Composite som endte dagen ned 1,3 prosent for å markere en sjette daglig nedgang på rad i sin lengste tapsrekke på mer enn tre år.
Blue-chip S&P 500-indeksen falt 1,1 prosent på fredag, og presset den ned 3,3 prosent for uken. S&P 500 og Nasdaq har falt tre uker på rad.
Bevegelsene kom etter data fra det amerikanske arbeidsdepartementet viste en liten økning i arbeidsledigheten og en lavere vekst i arbeidsplasser, til 315 000 i august fra 526 000 måneden før. Detaljene klarte ikke å dempe bekymringen om at Federal Reserve vil fortsette å øke renten kraftig når den bekjemper inflasjonen.
Jobbdata har blitt gransket nøye de siste månedene for ledetråder om hvor aggressivt Fed vil stramme inn pengepolitikken, med bevis på et varmere arbeidsmarked som gir næring til forventningene om større og raskere renteøkninger.
Motsatt har indikasjoner på avkjølende jobbaktivitet bidratt til å redusere anslagene om hvor langt Fed vil velge å øke lånekostnadene, ettersom den streber etter å finne en balanse mellom å dempe rask prisvekst og presse den amerikanske økonomien enda lenger inn i en langvarig nedgang.
“Arbeidsmarkedet beveger seg i riktig retning for beslutningstakere,” sa Jeffrey Roach, sjeføkonom for LPL Financial. “En økning i arbeidsledigheten sammen med en beskjeden økning i yrkesfrekvensen gjør at arbeidsmarkedet i august er mindre stramt enn det var i juli.”
Aksjer steg først på nyhetene om jobbrapporten, men midt på morgenen begynte å reversere disse gevinstene. Nedgangen akselererte rundt lunsjtid i New York etter at Gazprom, Russlands statseide energikonsern, sa at det ville stenge Nord Stream-gassrørledningen på ubestemt tid i et trekk som trolig vil forverre presset på Europas energiforsyninger.
«Nyheter om at Russland ville holde Nord Stream-rørledningen stengt (planlagt å gjenoppta leveranser i morgen) på grunn av “mekaniske problemer” bidro til å trekke [stocks] tilbake i minus, skrev Citi-strateg Bill O’Donnell.
Det tre uker lange fallet i amerikanske aksjer fikk fart etter Feds årlige symposium i Jackson Hole forrige uke, hvor styreleder Jay Powell gjentatt sentralbankens forpliktelse til å temme inflasjonen, og sa at de “må holde på til jobben er gjort”.
Forventningene til Fed-renteøkninger ble litt avkjølt etter fredagens jobbrapport, med handel i føderale fondsfutures som tyder på markeder forventer at sentralbanken hever hovedrenten til 3,83 prosent innen mars 2023 fra en anslag på 3,95 prosent ved stengetid torsdag. Men kursen vil fortsatt markere en betydelig oppgang fra Feds nåværende målområde på 2,25 til 2,50 prosent, med brede konsekvenser for den amerikanske økonomien.
Selv om veddemål på størrelsen på Feds neste renteøkning i september har falt litt, er de samlede forventningene fortsatt nærmere 0,75 prosentpoeng enn 0,5 prosentpoeng.
“Selv om noen dører for ansettelse lukkes, med en beskjedent avtagende lønnsvekst, er det tydeligvis i et raskt nok tempo til å gi Federal Reserve den åpne døren til å forfølge sin toppprioritet, lavere nåværende inflasjonsrater,” sa Rick Rieder. BlackRocks investeringssjef for global rente.
I statsgjeldsmarkedene falt renten på den 10-årige amerikanske statsobligasjonen 0,6 prosentpoeng til 3,2 prosent. Den policysensitive toårsrenten falt 0,1 prosentpoeng til 3,4 prosent, etter å ha nådd det høyeste punktet på 15 år denne uken. Obligasjonsrentene stiger når prisene faller.
Andre steder økte europeiske aksjer oppgangen etter jobbdatautgivelsen, med den regionale Stoxx 600-indeksen som la til 2 prosent – og satte bremsene på fem dager med nedgang på rad.