Analyse: Dette kan gjøre vondt: tektoniske plater av global økonomi skifter

LONDON, 12. september (Reuters) – Da Shannon-familien annonserte nedleggelsen av hagesenteret deres like ved Londons travle South Circular-vei etter 33 år med handel denne måneden, forsøkte deres budskap til kundene å forklare deres vanskelige beslutning.

“Vi blir ikke yngre, og barna våre har sine egne karrierer, ULEZ (en lokal utslippsavgift), Brexit, produktkostnadene øker, lagermangel, mindre antall besøkende, varmt vær, kaldt vær, slangeforbud og lavkonjunktur er alt som truer. bidragsytere», sto det i meldingen på sosiale medier.

Mens innbyggere i Sør-London må gå andre steder for sine anlegg, er den større bekymringen at de lokale vanskelighetene som Shannons siterer bare er den skarpe enden av større bevegelser i den globale økonomien som går langt utover dagens levekostnadskrise.

Arbeidsmarkedet skifter ettersom babyboomerne går av med pensjon; forstyrrelse forårsaket av ekstremvær; kostnadene ved klimatiltak; mer flyktig geopolitikk og en usikker fremtid for verdenshandelen: Dette er de større trendene noen beslutningstakere mener kan gi en varig dyrere verden.

“Det er stor usikkerhet om hvordan økonomien vil forme seg nå som de tektoniske platene skifter,” sa administrerende direktør Kristalina Georgieva i Det internasjonale pengefondet til en begivenhet i Brussel denne måneden, og la til: “Det vil være smerte”.

Akkurat hvordan vi kom til dette punktet ble forklart for verdens sentralbankfolk på deres årlige retreat i Wyoming forrige måned av Agustin Carstens, leder av Bank for International Settlements (BIS) som effektivt fungerer som sentralbankenes bankmann.

I følge Carstens nøt mye av verdensøkonomien fra 1990-tallet tre tiår med solid vekst med lav inflasjon på grunn av god medvind inkludert stabil geopolitikk, teknologiske fremskritt, en spurt i globaliseringen og en rikelig pool av arbeidskraft.

Men i stedet for å gripe øyeblikket til å foreta investeringer og reformer for fremtiden, tok regjeringer på seg gjeld for å jage enda mer vekst. Og selv om globaliseringen gjorde noen få mennesker veldig rike, fikk den millioner flere til å føle seg dårligere.

Finanskrisen i 2008/09, pandemien og Ukraina-krigen har avslørt hvor skjør denne veksten drevet av billig gjeld og rettferdige forsyningskjeder var. Nå er den større frykten at de medvindene som holder alt oppe i luften, går over til motvind.

KORT ARBEID

Ta demografi. Amerikanske babyboomere født mellom slutten av andre verdenskrig og 1964 vil alle ha gått av med pensjon innen 2030, mens det i Europa vil være flere eldre enn unge med 2:1 fra 2060; i Kina har andelen over 65 år tredoblet seg siden 1950-tallet.

Den «store demografiske reversering»-teorien til økonomene Charles Goodhart og Manoj Pradhan – at aldring vil krympe arbeidsstyrken og dermed vise seg å være inflasjonsdrivende – hadde tiltrukket seg liten oppmerksomhet før prispresset begynte å øke i 2020.

Nå påpeker imidlertid den amerikanske sentralbanken at halvparten av den store nedgangen i arbeidsdeltakelsen siden pandemien skyldes at babyboomers pensjonerer seg.

“Jeg tror du må komme tilbake og stille spørsmålet om vi er på vei mot et miljø der vi kommer til å ha kort arbeidskraft,” sa Federal Reserve Bank of Richmonds president Thomas Barkin til Reuters i et intervju i august, og la til at i tur kan kreve at pengepolitikken blir strammere.

ANTI-HANDEL REFLEKS

Noen hevder at koblingen mellom demografi og inflasjon til syvende og sist tar seg av seg selv. Bank of Korea, hvis land forbereder seg på det raskeste aldringstempoet i enhver større økonomi, mener at en eldre befolkning til slutt kjøler ned etterspørselen i en økonomi og dermed presser lønninger og priser ned.

Det kan imidlertid avhenge av hva som skjer med verdenshandelen som i løpet av de to tiårene siden Kinas fremvekst har skapt en strøm av billige og lett tilgjengelige forbruksvarer.

Selv om rapportene om globaliseringens død kan være overdrevet, er det klare tegn på en retrett fra frihjulsdagene da man kunne stole på å holde lokk på innenlandske priser overalt.

IMFs Georgieva sa at den globale forsyningsproblematikken på grunn av pandemien og at Ukraina-krigen nå har fått selskaper til i noen tilfeller å prioritere forsyningssikkerhet fremfor laveste kostnader, et grep som uunngåelig gjør ting dyrere.

I mellomtiden bremser Kinas økonomi opp og lederne har vendt blikket fra ekstern handel til innenlandsk reform; Europas eksportgigant Tyskland ønsker nå å kutte sin avhengighet av Asias supermakt. Les mer

Oppfatningen om at globalisering kom noen mer til gode enn andre, har ført til at en kategori velgere føler seg «etterlatt» – en av den komplekse blandingen av faktorer som førte til Brexit, men som også har påvirket politikken andre steder.

I følge handelshistoriker Douglas Irwin ved Dartmouth College er det nå en bi-partisan anti-handelsrefleks i amerikansk politikk, og en genuint pro-handelspresident har ikke sittet i Det hvite hus siden George W. Bush i 2009.

“I en slik situasjon er det veldig vanskelig å komme seg ut av det raskt,” sa han til en Bruegel tenketank-arrangement i Brussel.

MISTER HØYDE

Om i tillegg til alt dette takling av klimaendringer presser oss inn i en dyrere verden vil avhenge av hvordan de håndteres.

Hvis du ikke gjør noe i det hele tatt, risikerer du at hyppigere ekstremvær forårsaker utfall som ressursknapphet og lavere arbeidsproduktivitet – begge inflasjonsfaktorer. Et uordnet skifte bort fra fossilt brensel før andre alternativer er på plass vil skape energimangel – og dermed også være inflasjonsgivende.

I følge analyser fra gruppen av sentralbanker i Network for Greening the Financial System (NGFS) utgitt denne måneden, vil “en umiddelbar koordinert overgang” til grønnere politikk være rimeligere enn andre scenarier i det lange løp.

Felles for disse demografiske, handels- og klimautfordringene er at de alle krymper tilbudssiden av økonomien – det være seg tilgang på arbeidskraft, varer eller råvarer – som sentralbankfolk ikke kan fikse med raske pengepolitiske treff.

I en slik verden er det bare dypere og langsiktige reformer som gjenoppretter balansen: utdanning og helsetjenester for å øke menneskelig kapital; energiovergang for å avverge nye fossile brenselsjokk; kloke utgifter til innovasjon og infrastruktur for å sikre nye effektivitetsgevinster.

“Vi nærmer oss kanskje det som i luftfarten kalles et “kistehjørne”, det ømfintlige stedet når et fly bremser til under stopphastigheten og ikke kan generere nok løft til å opprettholde høyden, sa Carsten. “Det krever dyktig pilotering for å få flyet tilbake til et tryggere og stabilt sted.”

Ytterligere rapportering av Howard Schneider i Washington; Choonsik Yoo i Seoul; Redigering av Toby Chopra

Våre standarder: Thomson Reuters Trust-prinsipper.