Ring til Department of Natural Resources-kontoret i Tower, nordøst i Minnesota, omtrent 20 mil sørøst for Ely.
Spør etter personen som har ansvaret for dyrelivet.
Sjansen er stor for at du får et opptak som råder deg til å legge igjen en melding, med et svar sannsynligvis fra en dyrelivssjef på DNRs Cook-kontor, 40 mil vest for Tower.
Eller ring til DNR-kontoret i International Falls og be om å få snakke med en dyrelivssjef. Du vil sannsynligvis få telefonsvarer der også, fordi DNR-personell for dyreliv ikke lenger er stasjonert i International Falls.
I stedet håndteres hjort, bjørn, ulv og andre dyrelivsproblemer langs strekninger av grensen til Ontario nå fra DNRs Grand Rapids-kontor, 120 mil sør for International Falls.
Lignende konsolideringer av DNR-dyrelivsseksjoner kan finnes i hele Minnesota.
Endringene følger en omorganisering av dyrelivsseksjonen som startet for rundt tre år siden av DNR-ledere som hadde til hensikt å justere seksjonens bemanning, flåte og andre utgifter med tilgjengelige penger.
DNR vilt- og fiskeriseksjoner betales i stor grad av Vilt- og Fiskefondet, som først og fremst støttes av jakt- og fiskekortsalg.
“I 2017 og 2018 ble seksjonen for dyreliv konfrontert med budsjettspørsmål, og vi trengte å utvikle en bemanningsplan som var i tråd med finansieringen vår, og implementere planen gjennom utmatting,” sa DNR Fish and Wildlife Divisionsdirektør Dave Olfelt forrige uke .
“Til syvende og sist ble vi enige om et bemanningskomplement for dyrelivsseksjonen og arbeidet deretter for å finne ut hvordan vi skulle fordele personalet som budsjettet vårt støttet. Endringer ble gjort i hele staten. I nordøst, for eksempel, konsoliderte vi blant annet International Falls dyreliv kontor med Grand Rapids områdekontor.”
På samme måte, sa Olfelt, ble områdets dyrelivssjef som jobbet i Bemidji flyttet til DNR Park Rapids-kontoret, 50 mil sør. Nå er tre dyrelivsansatte tildelt arbeidsområdene Bemidji og Park Rapids (unntatt teknikere og sesongbasert hjelp), i stedet for de fire foregående.
• • •
Flere DNR organisatoriske endringer kan bli gjort i løpet av de kommende ukene, som hver til syvende og sist kan påvirke måten fisk og dyreliv forvaltes på i staten – og effektiviteten som interessene til jegere, sportsfiskere og andre Minnesotans ivaretas.
Torsdag og fredag møttes DNR-ledere, rundt 20 i alt, på videokonferanse i et forsøk på å fullføre mulige endringer i Fiske- og viltdivisjonen (hvorav fiskeri og dyreliv seksjoner er en del).
Målet denne gangen, sa Olfelt, er ikke så mye kostnadsbesparelser, som forbedret levering av tjenester.
“Før Fish and Wildlife Divisjonsdirektør Jim Leach gikk av med pensjon i 2019 og jeg fikk jobben, startet han en strategisk planleggingsprosess, hvorav ett punkt var å se på organisasjonsstrukturen vår,” sa Olfelt. “Vi startet arbeidet med omorganiseringen. høsten 2019. Så traff COVID og det var på baksiden. Vi forventer nå å ha det gjort til våren.”
Prosessen må fullføres fordi minst åtte viktige lederjobber i Fish and Wildlife Division holdes åpne i påvente av endelige bemanningsbeslutninger. Andre ledige stillinger i DNR er også åpne på grunn av ansettelsesstoppen fra statens regjering som ble opphevet i fjor sommer.
For å støtte omorganiseringsprosessen har en konsulent samlet inn informasjon og meninger fra i og utenfor DNR. En ide som ble diskutert i forrige uke var om, i DNRs fire regioner (Grand Rapids, Bemidji, St. Paul og New Ulm), regionale fiskerisjefer og regionale viltforvaltere skulle slås sammen til én.
Noen i DNR sier at ideen bør være en ikke-starter, fordi ekspertise på begge feltene sjelden, eller aldri, holdes av enkeltpersoner. Ulver, som et eksempel, er ulikt walleyes på alle mulige måter, og å forvente at én person har tilstrekkelig ekspertise til å ta viktige avgjørelser angående hver enkelt er urealistisk.
Motargumentet, sa Olfelt, er: “Hvor høyt i ledelsen av en organisasjon trenger du fagkompetanse? På et tidspunkt når du beveger deg opp blir det mer om menneskene og systemene og mindre om biologien.”
I forrige uke ble det også diskutert divisjonens fiskeri- og viltforskningsstab, som regnes som blant landets beste.
“Gjennomgangen vi har gjort har forsterket for oss viktigheten av vitenskapelig drevet beslutningstaking, og vi ønsker å sikre at forskning forblir en fremtredende del av organisasjonen,” sa Olfelt.
Det var også på bordet om DNRs ikke-viltbaserte program skulle returnere til Fish and Wildlife Division fra DNR Ecological and Water Resources Division, hvor det for tiden holder til.
Habitat som støtter ikke-spill i de fleste tilfeller støtter også spill, går ett argument, og bedre koordinering kunne oppnås hvis de to var i samme divisjon. Motstandere av ideen motsetter at ikke-spillpersonale også samhandler med divisjonene Parks and Trails og Forestry, og at det ikke finnes noen tvingende grunn til å gjøre skiftet.
DNR fiske- og viltforvaltning har blitt omorganisert tidligere.
På slutten av 1990-tallet, under DNR-kommissær Allen Garber, ble Fish and Wildlife delt i to divisjoner. I 2004 ble de gjenforent under kommissær Gene Merriam.
“Av alt dette,” sa Olfelt, “det sentrale spørsmålet vi håper å svare på er: ‘Støtter eller er organisasjonsstrukturen vår i veien for det vi må få gjort?” “