Armenia ettertraktet Russisk militærhjelp tirsdag etter dødelige grensesammenstøt med Aserbajdsjan mens Moskvas styrker fortsatt er involvert i Kremls egen krig i Ukraina.
Armenia og Aserbajdsjan beskyldte hverandre for skuddvekslinger rundt den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen som begynte rundt midnatt lokal tid, som den armenske statsministeren Nikol Pashinyan sa drepte minst 49 mennesker.
Jerevan anklaget senere Baku for å “prøve å avansere” innenfor armensk territorium.
“Fienden fortsetter å bruke artilleri, mortere, droner og rifler med stor kaliber i retning Vardenis, Sotk, Artanish, Ishkhanasar, Goris og Kapan, rettet mot både militær og sivil infrastruktur,” sa det armenske forsvarsdepartementet i en uttalelse tirsdag.
Den armenske forsvarsministeren Suren Papikyan og den russiske motparten Sergei Shoigu snakket på telefon og ble enige om «felles skritt for å stabilisere situasjonen», sa forsvarsdepartementet i Jerevan.
Armenias sikkerhetsråd, ledet av Kaukasus-republikkens statsminister og president, samlet seg for å påberope seg en gjensidig bistands- og samarbeidsavtale med Russland, som fastsetter felles forsvar og militær bistand i tilfelle aggresjon mot underskrivere, sa den armenske regjeringen i en uttalelse.
“Det ble besluttet å offisielt appellere til den russiske føderasjonen for å bruke bestemmelsene i traktaten om vennskap, samarbeid og gjensidig bistand,” lyder uttalelsen.
Uttalelsen legger til at Armenia også vil henvende seg til den Moskva-ledede sikkerhetsblokken av seks tidligere sovjetrepublikker, Collective Security Treaty Organization (CSTO), samt FNs sikkerhetsråd for bistand.
Russlands statlige nyhetsbyrå TASS rapportert tidlig tirsdag at Armenia allerede har sendt inn de formelle ankene.
Den armenske statsministeren Nikol Pashinyan holdt telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin, samt Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs utenriksminister Antony Blinken.
Oppblussingen mellom regionale fiender Armenia og Aserbajdsjan er den siste av en serie hyppige rapporter om skuddveksling langs deres felles grense siden slutten av 2020-krigen mellom Jerevan og Baku over den omstridte regionen Nagorno-Karabakh.
Armenske tjenestemenn har knyttet sammenstøt til Russlands invasjon av Ukraina og pro-regjeringsvennlige aseriske medier som prøver å diskreditere den 2000 medlemmer russiske fredsbevarende kontingenten i Nagorno-Karabakh.
Ukraina-krigen har drevet rykter om at Russland trekker minst en del av sine fredsbevarende styrker inn i Ukraina og har bidratt til en eskalering av fiendtlighetene i Nagorno-Karabakh, der brudd på våpenhvilen er vanlig.
Forrige uke anklaget Armenia Aserbajdsjan for å ha drept en av sine soldater i en grenseskyting. I august sa Aserbajdsjan at de hadde mistet en soldat og Karabakh-hæren sa at to av troppene deres var drept og mer enn et dusin skadet.
Naboene utkjempet to kriger – på 1990-tallet og i 2020 – over Nagorno-Karabakh-regionen, Aserbajdsjans armensk-befolkede enklave.
Seks uker med kamper høsten 2020 krevde mer enn 6500 menneskeliv og endte med en russisk-megler våpenhvile.
Under avtalen avstod Armenia deler av territoriet de hadde kontrollert i flere tiår, og Moskva satte inn rundt 2000 russiske fredsbevarere for å overvåke den skjøre våpenhvilen.
Under EU-medierte samtaler i Brussel i mai og april, ble Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og den armenske statsministeren Nikol Pashinyan enige om å «fremme diskusjoner» om en fremtidig fredsavtale.
Etniske armenske separatister i Nagorno-Karabakh brøt ut av Aserbajdsjan da Sovjetunionen kollapset i 1991. Den påfølgende konflikten krevde rundt 30 000 menneskeliv.
AFP bidro med rapportering.