Asteroide som styrtet inn i jorden for 2 milliarder år siden var opptil 15 miles bred


En asteroide som traff jorden for to milliarder år siden i det som nå er Sør-Afrika var enda større enn den som utslettet dinosaurene, tyder ny forskning.

Tidligere studier estimerte at planetens største krater ble dannet av et objekt som var omtrent 9,3 miles (15 km) bredt og reiste med en hastighet på 33 500 mph (15 km/s).

Men en ny studie bestrider dette, med eksperter som antyder at romsteinen faktisk var opptil 24 km bred.

Forskere fra University of Rochester sier at asteroidevirkningen, som etterlot Vredefort-krateret nær dagens Johannesburg, ville ha fått ødeleggende konsekvenser over hele planeten.

De håper at studien deres vil tillate forskere å bedre simulere innvirkningsbegivenheter på jorden og andre planeter, både i fortiden og fremtiden.

Teori: En asteroide som styrtet inn i jorden for to milliarder år siden i det som nå er Sør-Afrika var enda større enn den som utslettet dinosaurene, tyder ny forskning. Det etterlot seg Vredefort-krateret nær dagens Johannesburg (bildet)

Tidligere studier estimerte at planetens største krater ble dannet av et objekt som var omtrent 15 km bredt og reiste med en hastighet på 33 500 mph (15 km/s)

Tidligere studier estimerte at planetens største krater ble dannet av et objekt som var omtrent 15 km bredt og reiste med en hastighet på 33 500 mph (15 km/s)

ISLAGSKRATERET VREDEFORT

For to milliarder år siden traff en enorm romstein jorden omtrent 100 km sørvest for Johannesburg og skapte Vredefort-nedslagskrateret.

Asteroiden, større enn Taffelberget, forårsaket en eksplosjon på tusen megatonn med energi. Nedslaget ville ha fordampet rundt 70 kubikkkilometer stein. Varmen fra støtet var nok til å smelte jordskorpen og danne en magmasjø.

Verden har rundt 130 kraterstrukturer med mulig nedslagsopprinnelse. Vredefort Dome er blant de tre beste, og er det eldste og største godt synlige nedslagsstedet i verden.

Det som gjenstår av hendelsen er slagrelaterte bergarter sammensatt av knuste fragmenter av mineraler dannet like etter sammenstøtet.

“Å forstå den største påvirkningsstrukturen vi har på jorden er kritisk,” sa Natalie Allen, nå doktorgradsstudent ved John Hopkins University.

“Å ha tilgang til informasjonen gitt av en struktur som Vredefort-krateret er en flott mulighet til å teste modellen vår og vår forståelse av de geologiske bevisene, slik at vi bedre kan forstå virkningene på jorden og utover.”

I løpet av to milliarder år har Vredefort-krateret erodert.

Dette gjør det vanskelig for forskere å direkte estimere størrelsen på krateret på tidspunktet for det opprinnelige sammenstøtet, og derfor størrelsen og hastigheten til slaglegemet som dannet krateret.

En gjenstand som er 9,3 miles (15 km) bred og reiser med en hastighet på 33 500 mph (15 km/s) ville produsere et krater på omtrent 106 miles (172 km) i diameter.

Dette er imidlertid mye mindre enn dagens estimater for Vredefort-krateret.

Disse er basert på nye geologiske bevis og målinger som anslår at strukturens opprinnelige diameter ville ha vært mellom 155 og 174 miles (250 og 280 km) i løpet av nedslaget.

Allen og hennes kolleger utførte simuleringer for å matche den oppdaterte størrelsen på krateret.

Resultatene deres viste at en nedslagsanordning måtte være mye større – omtrent 20 til 25 km – og reise med en hastighet på 15 til 20 km/s for å forklare et krater på 250 km. km) i størrelse.

Dette betyr at rombergarten som dannet Vredefort-krateret ville vært større enn asteroiden som drepte dinosaurene for 66 millioner år siden, og dannet Chicxulub-krateret.

Denne påvirkningen hadde skadelige effekter globalt, inkludert oppvarming av drivhus, utbredte skogbranner, sur nedbør og ødeleggelse av ozonlaget, i tillegg til å forårsake utryddelsen av kritt-paleogen som drepte dinosaurene.

Hvis Vredefort-krateret var enda større og nedslaget mer energisk enn det som dannet Chicxulub-krateret, kan Vredefort-nedslaget ha forårsaket enda mer katastrofale globale konsekvenser.

“I motsetning til Chicxulub-påvirkningen, etterlot ikke Vredefort-påvirkningen en registrering av masseutryddelse eller skogbranner gitt at det bare var encellede livsformer og ingen trær eksisterte for to milliarder år siden,” sa forsker Miki Nakajima.

“Men påvirkningen ville ha påvirket det globale klimaet potensielt mer omfattende enn Chicxulub-påvirkningen gjorde.”

Støv og aerosoler fra Vredefort-påvirkningen ville ha spredt seg over planeten og blokkert sollys, og kjøle ned jordens overflate, la hun til.

«Dette kunne ha hatt en ødeleggende effekt på fotosyntetiske organismer.

“Etter at støvet og aerosolene har lagt seg – noe som kunne ha tatt alt fra timer til et tiår – ville drivhusgasser som kardondioksid som ble sluppet ut fra påvirkningen ha økt den globale temperaturen potensielt med flere grader i lang tid.”

Imidlertid bestrider en ny studie dette, med eksperter som antyder at den faktisk var opptil 24 km bred. Vredefort-kuppelen (bildet) er den eldste og største godt synlige innvirkningsstedet for romfjell i verden

Imidlertid bestrider en ny studie dette, med eksperter som antyder at den faktisk var opptil 24 km bred. Vredefort-kuppelen (bildet) er den eldste og største godt synlige innvirkningsstedet for romfjell i verden

Forskere fra University of Rochester sier at asteroidevirkningen ville ha hatt ødeleggende konsekvenser over hele planeten

Forskere fra University of Rochester sier at asteroidevirkningen ville ha hatt ødeleggende konsekvenser over hele planeten

Simuleringene gjorde det også mulig for forskerne å studere materialet som ble kastet ut av støtet og avstanden materialet reiste fra krateret.

De kan bruke denne informasjonen til å bestemme de geografiske plasseringene til landmasser for milliarder av år siden. Tidligere forskning viste for eksempel at materiale fra asteroiden ble kastet ut til dagens Karelia, Russland.

Ved å bruke modellen deres fant forskerne at for to milliarder år siden ville avstanden til landmassen som inneholder Karelia bare ha vært 1200 til 1500 miles (2000 til 2500 km) fra krateret i Sør-Afrika – mye nærmere enn de to områdene er i dag.

“Det er utrolig vanskelig å begrense plasseringen av landmasser for lenge siden,” sa Allen.

«De nåværende beste simuleringene har kartlagt omtrent en milliard år tilbake, og usikkerheten blir større jo lenger tilbake du går.

“Avklarende bevis som denne kartleggingen av ejecta-lag kan tillate forskere å teste modellene sine og bidra til å fullføre visningen inn i fortiden.”

Forskningen er publisert i Journal of Geophysical Research.

HVORDAN DINOSAURENE DØDE ut for rundt 66 MILLIONER ÅR SIDEN

Dinosaurer styrte og dominerte jorden for rundt 66 millioner år siden, før de plutselig døde ut.

Krit-Tertiær-utryddelsen er navnet gitt til denne masseutryddelsen.

Man trodde i mange år at det endrede klimaet ødela næringskjeden til de enorme krypdyrene.

På 1980-tallet oppdaget paleontologer et lag med iridium.

Dette er et grunnstoff som er sjeldent på jorden, men som finnes i store mengder i verdensrommet.

Da dette ble datert, falt det nøyaktig sammen med når dinosaurene forsvant fra fossilregisteret.

Et tiår senere avdekket forskere det massive Chicxulub-krateret på spissen av Mexicos Yucatán-halvøy, som dateres til den aktuelle perioden.

Vitenskapelig konsensus sier nå at disse to faktorene er knyttet sammen, og at de begge sannsynligvis var forårsaket av en enorm asteroide som krasjet mot jorden.

Med den anslåtte størrelsen og støthastigheten ville kollisjonen ha forårsaket en enorm sjokkbølge og sannsynligvis utløst seismisk aktivitet.

Nedfallet ville ha skapt askeplummer som sannsynligvis dekket hele planeten og gjorde det umulig for dinosaurer å overleve.

Andre dyr og plantearter hadde et kortere tidsrom mellom generasjoner som gjorde at de kunne overleve.

Det er flere andre teorier om hva som forårsaket bortgangen til de berømte dyrene.

En tidlig teori var at små pattedyr spiste dinosauregg og en annen foreslår at giftige angiospermer (blomstrende planter) drepte dem.