Et sort hull har blitt oppdaget som støter ut materiale tre år etter å ha konsumert en stjerne, i det astronomene sammenligner med en kosmisk burp.
Vanligvis vil denne typen fenomen bli sett under arrangementet, og forskerne fra Harvard University er fortsatt usikre på hvorfor forsinkelsen har oppstått.
De overvåket det sorte hullet i flere måneder etter at det hadde slukt den lille stjernen i 2018, men bestemte seg ved en tilfeldighet for å besøke det igjen i 2021.
Det var da de oppdaget radiobølger som spydde voldsomt ut av den, som om den “rapet ut en haug med materiale fra stjernen den spiste for år siden”.
“Dette overrasket oss fullstendig,” sa Yvette Cendes, en forskningsmedarbeider ved Center for Astrophysics og hovedforfatter på studiet av denne hendelsen.
“Ingen har noen gang sett noe lignende før.”
Kunstnerens illustrasjon av tidevannsavbruddsbegivenhet AT2019dsg der et supermassivt svart hull spaghettifiserer og sluker en stjerne. Noe av materialet blir ikke konsumert av det sorte hullet og kastes ut i verdensrommet igjen
Når en stjerne kommer for nærme et sort hull, gjennomgår den ‘spaghettifisering’ – hvor den strekkes vertikalt og komprimeres horisontalt av det sterke gravitasjonsfeltet.
Disse er kjent som tidevannsforstyrrelser, eller TDE, og er velkjente for å sende ut lys når de oppstår.
Dette er fordi det langstrakte materialet til slutt spiraler rundt det sorte hullet og varmes opp, og skaper et blitz som astronomer kan oppdage millioner av lysår unna.
Dessuten blir noe av materialet som det sorte hullet ikke klarer å konsumere av og til kastet tilbake i verdensrommet.
Dette kalles en “utstrømning” og utvikler seg normalt raskt etter at en TDE oppstår – ikke år senere.
I juni 2021 bestemte det USA-baserte teamet seg for å se på noen TDE-er som hadde oppstått de siste årene, inkludert AT2018hyz. Radiodata fra Very Large Array (bildet) i New Mexico viste at det sorte hullet på mystisk vis hadde gjenopplivet.
Astronomer observerte en TDE som skjedde 665 millioner lysår unna Jorden i oktober 2018, som ble kalt AT2018hyz.
Medforfatter Sebastian Gomez omtalte det imidlertid som “ubemerkelsesverdig” ettersom stjernen bare var en tidel av massen til solen vår.
Han sa: “Vi overvåket AT2018hyz i synlig lys i flere måneder til det bleknet bort, og så satte det ut av tankene våre.”
I juni 2021 bestemte det USA-baserte teamet seg for å se på noen TDE-er som hadde oppstått de siste årene, inkludert AT2018hyz.
Radiodata fra Very Large Array i New Mexico viste at det sorte hullet på mystisk vis hadde gjenopplivet.
Edo Berger, medforfatter og professor i astronomi, la til: “Vi har studert TDE-er med radioteleskoper i mer enn et tiår, og vi finner noen ganger at de skinner i radiobølger når de spyr ut materiale mens stjernen først blir konsumert av det sorte hullet.
“Men i AT2018hyz var det radiostille de første tre årene, og nå lyser den dramatisk opp for å bli en av de mest radiolysende TDE-ene som noen gang er observert.”
De begynte deretter å jobbe med å ta observasjoner av TDE i flere bølgelengder av lys, ved å bruke teleskoper i Chile, Sør-Afrika, Australia og verdensrommet.
Forskerne sier at det sorte hullet ikke hadde svelget noe nytt på de tre årene siden den opprinnelige stjernen, men årsaken til utstrømningens forsinkelse er fortsatt ukjent.
I en artikkel publisert i Astrofysisk tidsskriftavslører de at materialet beveger seg så fort som 50 prosent av lysets hastighet.
Til sammenligning har de fleste TDE-er en utstrømning som beveger seg med 10 prosent av lysets hastighet, sier Cendes.
De håper resultatene deres vil øke forståelsen av sorte hulls fôringsatferd, som Cendes sammenligner med “raping” etter et måltid.
«Dette er første gang vi har sett en så lang forsinkelse mellom fôring og utløp,» sier Berger.
“Neste trinn er å undersøke om dette faktisk skjer mer regelmessig, og vi har rett og slett ikke sett på TDE sent nok i utviklingen.”