En superlisens er en førerbillett til Formel 1.
Men som syv ganger IndyCar-løpsvinner Colton Herta har oppdaget, selv om du har tilbudet om et racersete, kan det ikke bli ditt uten de riktige papirene.
For øyeblikket må du samle 40 poeng basert på dine prestasjoner i tre av de siste fire årene for å kvalifisere deg til et FIA Formel 1-superlisens – for å bruke dets offisielle navn.
Herta har bare 32 superlisenspoeng og til tross for lobbyvirksomhet fra Red Bull, som ønsket å plassere ham på AlphaTauri, stod FIA fast til tross for den legitime kritikken om at IndyCar er undervurdert av poengsystemet.
Problemet ligger tydeligvis i kriteriene i stedet for Herta selv, som selvsagt er en sjåfør som burde krysse av i boksene for sikkerhet, erfaring og ytelse for F1.
Og som et tilbakeblikk gjennom Formel 1-historien avslører, er det åtte verdensmestere som sannsynligvis ville ha mislyktes i sine bud på en superlisens hvis det nåværende systemet var på plass.
Vi vurderer kun deres prestasjoner i bilracing og tar ikke hensyn til potensialet for å få ekstra poeng gjennom hypotetiske friøvelsesløp. Og for noen kan vi bare estimere antall superlisenspoeng gitt det skiftende landskapet på juniorstigen betyr at direkte ekvivalenter ikke alltid er mulig å tegne.
Så her er vårt utvalg av åtte verdensmestere som kanskje ikke har fått superlisens var gjeldende regler på plass i sin tid.
8 FERNANDO ALONSO
Fernando Alonso er den mest marginale saken på listen vår. Han kom inn i F1 med Minardi i 2001 som 19-åring med bare to sesonger i bilsport under beltet.
Han endte på fjerdeplass i det internasjonale F3000-mesterskapet i 2000 – tilsvarende dagens Formel 2 – etter å ha hoppet opp fra niende poeng med seier i spa-sesongfinalen. Det er verdt 30 superlisenspoeng.
Men året før vant han den overveiende spanskbaserte Euro Open av Nissan. Selv om dette var forløperen til Nissan og Renault World Series-kategoriene, var det en serie på mye lavere nivå på dette tidspunktet. Og det var en relativt ny en som ikke var en del av mainstream-stigen.
Selv om det er mulig at det å vinne kan ha betalt de 10 poengene Alonso trenger for å kvalifisere seg til en superlisens, er det langt fra en selvfølge.
Så vi kan ikke si sikkert at Alonso ikke ville ha fått superlisens, men i beste fall ville det vært nærme, spesielt med noen få poeng for gokart som ble kastet inn i miksen.
Men gitt at han er en av de store F1-førerne i det 21. århundre, er det bemerkelsesverdig at han til og med kunne ha vært et marginalt tilfelle.
7 DAMON HILL
Damon Hill kom fra ingensteds for å få sitt store F1-brudd med Williams i 1993, men hans første sjanse i F1 kom med backmarkeren Brabham i 1992.
Gitt at britisk F3 i den epoken var omtrent det samme som det nåværende europeiske F3-mesterskapet i vekst, ville det ha gitt Hill 20 poeng for tredjeplass.
Til det ville han legge til ytterligere åtte for sjuende i F3000 – selv om karrieren hans på det nivået var mer imponerende enn resultatene antydet når du tenker på at han tok tre pole-posisjoner.
Det setter Hill 12 poeng under å kvalifisere seg til en superlisens, noe som betyr at han aldri ville ha startet på veien som tok ham til verdensmesterskapet i 1996 hvis det nåværende systemet hadde vært på plass den gang.
6 ALAN JONES
Alan Jones gjorde ingenting for å markere seg i løpet av sin karriere før F1 som en sjåfør som skulle vinne verdensmesterskapet i 1980 for Williams.
Mens racinglandskapet var veldig annerledes den gangen, ville Jones sannsynligvis ikke ha nådd grensepunktet for superlisensen til tross for at han hadde en viss suksess i de tre Formel 3-mesterskapene som ble kjørt i Storbritannia – toppet med å bli nummer to i MCD-run-serien i 1973.
Han endte også på andreplass i Storbritannias Formula Atlantic Championship året etter. Men selv med en sjenerøs tildeling av superlisenspoeng for disse prestasjonene, ville det ikke vært nok til å gi ham de tidlige F1-sjansene som førte til hans sjanse til å markere seg for Shadow.
Der vant han den østerrikske Grand Prix i 1977 før han flyttet til Williams hvor han ble en av tidens store sjåfører.
5 JENSON-KNAPP
Jenson Button så på en overgang til International F3000 etter å ha endt på tredjeplass i britiske F3 i 1999.
Men hans imponerende prestasjon i en test for Prost F1-laget fanget øyet til Williams, som trengte en erstatning for Alex Zanardi.
Buttons vintertesting for Williams var i praksis en del av en skuddveksling med Bruno Junqueira, som Button til slutt seiret i. Men ville han ha kvalifisert seg for en superlisens?
Han får 20 poeng for sin britiske F3-suksess. I 1998 vant han det britiske Formel Ford-mesterskapet, som stort sett tilsvarer dagens Formel 4. Så det er ytterligere 12 poeng. Han ble også nummer to i den europeiske Formel Ford-serien, men det var en kort og skarp serie som overlappet med britiske FFord, noe som betyr at den ikke også kunne telles uansett.
Så det setter ham på 32 poeng, og selv med noen få ekstra poeng for karting, ville han ikke ha nådd 40-poengs cutoff, noe som betyr at hans fantastiske debutsesong med Williams i 2000 kanskje aldri har skjedd.
4 NIGEL MANSELL
Nigel Mansell ville bare ha skrapet sammen rundt 17 superlisenspoeng før han debuterte i Formel 1 for Lotus i 1980.
Flertallet av disse ville blitt tjent ved å vinne det britiske Formel Ford-mesterskapet i 1977, selv om han også endte på åttende plass i britiske F3 i 1979.
Det betydde at Mansell ankom F1 med Team Lotus relativt ukjent, men han gjorde et godt inntrykk over fem sesonger med teamet for å lande en Williams-kjøring i 1985.
Men laget undervurderte selv da hvor god han var, med Mansell som fortsatte å vinne 31 grand prix og verdensmesterskapet i 1992.
3 KIMI RAIKKONEN
Kimi Raikkonen ville ikke vært i nærheten av å få en superlisens under F1s gjeldende regelverk gitt hans viktigste prestasjon var å vinne det britiske Formel Renault-mesterskapet i 2000 på toppen av utflukter i Formel Ford året før.
Å ta spranget fra 2-liters Formel Renault til F1 var enestående, noe som betyr at det var enormt kontroversielt at han i det hele tatt fikk en superlisens.
Etter hans imponerende prestasjoner i testing, ønsket Sauber å kjøre ham i 2001, men det krevdes en avstemning fra F1-kommisjonen for å tillate ham å få en superlisens. Dette ble gitt på foreløpig grunnlag og opp til vurdering, med FIA-president Max Mosley som det eneste medlemmet som stemte mot forslaget.
“Dessverre gjør ikke F1-kommisjonen alltid som jeg sier til dem, til tross for spekulasjoner om det motsatte,” sa Mosley den gang.
«Jeg tror ikke at de inntok et forsvarlig standpunkt ved å gi en uerfaren sjåfør som Raikkonen lisens. Det er ganske feil gitt at vi har strenge kriterier for oppgradering til F1.
“Når det er en stor ulykke forårsaket av tilstedeværelsen av svært uerfarne sjåfører i F1, er det jeg som må forklare det til verdens media.”
Imidlertid ble Mosley bevist feil med Raikkonen som utmerket seg for Sauber og snart dukket opp som en løpsvinnende sjåfør med McLaren som da var verdensmester med Ferrari.
Selv om vi er sjenerøse med Raikkonens poeng, og tildeler de 18 som Formel Renault Eurocup tildelte frem til den ble avsluttet i 2020, ville han ikke være i nærheten av å klare seg på de gjeldende kriteriene.
2 NIKI LAUDA
Få ville ha valgt Niki Lauda som fremtidig F1-løpsvinner, enn si en tre ganger verdensmester og Ferrari-legende, basert på juniorkarrieren hans.
Før han gjorde sin F1-debut for mars i 1972, gjorde Lauda lite inntrykk i sine tidlige tin-top- eller Formel 3-utflukter. Etter det han beskrev som et «ikke-sesong»-løp i F3 i 1970, hvor han ikke var imponert over kjørestandarder, bestemte han seg for å gamble.
“Jeg ønsket å være i racing, har alltid gjort det. Men jeg ønsket ikke å være én nøttesak i et felt med to dusin andre nøttekasser,» sa han en gang.
«Det var én logisk konklusjon – kom deg ut av Formel 3 og gå opp en klasse til Formel 2 så raskt som mulig.
– Det vil være mye økonomisk vanskelig. Det ville bety å doble ante uten å ha vunnet en eneste kamp.»
Han tok opp et heftig lån for å finansiere et steg opp til F2 med March, noe som gjorde at han endte på 10. plass i et mesterskap vunnet av Ronnie Peterson.
Det var ikke i nærheten av nok til å tjene superlisenspoeng under de gjeldende reglene, men han utvidet avtalen til å dekke F1 og F2 med mars i 1972.
Det var ikke før han begynte i BRM i 1973 – et trekk som også krevde at han kom med penger – at han fanget Ferraris blikk, mest kjent med opptredenen hans på gatene i Monaco hvor han trakk seg fra tredjeplassen etter å ha lidd av en girkassesvikt.
1 MAKS VERSTAPPEN
Max Verstappens ankomst til Formel 1 i en alder av 17 år i 2015 var, forvirrende gitt hvor god han var i rookie-året, utløseren for en reform av superlisenssystemet.
Endringene som ble innført for 2016 ville ha betydd at han ikke kvalifiserte seg for en superlisens på flere punkter.
Først og fremst ble reglene endret for å tillate bare førere som var 18 år og som hadde førerkort på vei til å kjøre konkurranse.
Under disse reglene ville ikke Verstappen ha vært kvalifisert for en superlisens før i 2016. Det var hans andre sesong i F1, den der han tok sin første grand prix-seier rett etter å ha blitt forfremmet til Red Bulls hovedlag.
Men han ville heller ikke hatt nok poeng, med bare 20 for å komme på tredjeplass i det europeiske Formel 3-mesterskapet.
Verstappen var et bevis på det gamle ordtaket om at hvis du er god nok, er du gammel nok, og det er en merkelig skjebne at hans ankomst fikk FIA til å lage et system som ville ha forhindret ham fra å komme i utgangspunktet.
Tross alt, som rangeringen vår viser, vil de sjeldne talentene som er i stand til å vinne verdensmesterskapet alltid kunne kutte det i F1, selv om karrieren deres frem til det punktet ikke er så spektakulær som du kanskje forventer.