Jeg er ikke sikker på noen BNP-tall har bedre demonstrert min maksime “du kan ikke spise BNP” enn juni kvartalstallene som ble offentliggjort onsdag.
På overflaten er 0,9 % kvartalsvekst og 3,6 % årlig vekst veldig sterk.
Men du kan takke folk som trekker ned på sparepengene sine for å bruke, til tross for at lønningene går tilbake i reelle termer, snarere enn noen boom i produksjonen. Og bak det dreide seg om at selskapets fortjeneste steg i været.
Før vi kommer til hva som foregår under panseret på australsk økonomila oss først merke oss det store smilet som kassereren Jim Chalmers uten tvil sliter med å inneholde.
Mens reell BNP-vekst teoretisk sett gir en følelse av styrken til økonomien, er nominell BNP det som mest omsettes til skatteinntekter – og det blir gale på bakgrunn av skyhøy inflasjon:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Inflasjonsmålet i BNP-tallene steg 8,3 % det siste året på grunn av store prisstigninger for husholdninger, bygg og anlegg samt eksport og import:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Så vi har økonomien i sterk vekst. Hvem får æren for det? Vel, for å være ærlig, kan du takke deg selv. Husholdningenes forbruk økte med 2,5 % i junikvartalet alene. Ta bort det og økonomien ville faktisk ha krympet.
Husholdningenes utgifter og en økning i eksporten var de store driverne for økonomien i junikvartalet:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Hva brukte vi pengene våre på? Ikke mat – vi kjøpte 1,2 % mindre av det i junikvartalet. Men det var sterk vekst i klær, strømregninger (opp 3,3%), helse og drift av kjøretøy (jepp – betale for bensin).
De største vekstområdene var imidlertid transport og uteservering. Så stor har økningen i gjestfrihetsutgifter vært at den nå er tilbake over pre-pandeminivåene. Men transportutgifter har fortsatt en vei å gå:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Så hvor kom alle disse pengene fra? Ikke fra lønn. Den store endringen er reduksjonen i beløpet vi sparer.
Under nedstengningene økte prosentandelen av inntekten vi sparte til rekordhøye, mest på grunn av stimuleringstiltak som arbeidstaker, den alt for korte økningen til arbeidssøkere, de rekordlave rentene og vår manglende evne til å gå ut og bruke på grunn av sperringer og grensestenginger.
Nå er sparenivået vårt nesten tilbake til nivået før pandemien:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Og vi er veldig heldige at det var penger å bruke fordi historien for arbeidere er ganske grusom.
Normalt ser vi på BNP i form av produksjon og forbruk, men vi kan også se på det i form av inntekt, og i løpet av det siste året har inntektsbeløpet til ansatte (kjent som “lønn til ansatte”) økt med 6,9 % .
Det høres bra ut, men som nevnt ovenfor steg inflasjonsmålet for BNP 8,3 %. Det betyr i reelle termer at ansattes inntekter gikk tilbake og faktisk trakk ned BNP-veksten.
Så hvorfor ellers økte BNP?
Ett ord: fortjeneste.
Samlet bedriftsoverskudd steg med 25 % det siste året og 10 % i junikvartalet alene:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Dette er ikke mye av et sjokk hvis du har sett på hvordan fortjenesten har vokst sammenlignet med lønn den siste tiden.
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Og det betyr at når vi deler opp nasjonalinntekten, er det nå en rekordlav andel som går til ansatte og en rekordhøy andel som går til fortjeneste:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Det er en veldig merkelig situasjon. Husholdningenes utgifter sørger for det meste av veksten i økonomien, og likevel går husholdningenes lønn tilbake i reelle termer mens fortjenesten eksploderer.
Det viser at den innenlandske økonomien er ganske skjør.
Ja, vi bruker alle mye og eksporten øker, det samme er eksportprisene, noe som skaper enorme fortjenester for gruveselskaper.
Og når du tar ut handel og husholdninger, er det du egentlig sitter igjen med at det offentlige holder ting flytende:
Hvis grafen ikke vises, klikk her
Det siste året har offentlig sektor lagt til 1,6 prosentpoeng til den årlige BNP-veksten på 3,6 %. Det betyr at nesten halvparten av den økonomiske veksten kom fra regjeringer.
Det meste var faktiske utgifter i stedet for investeringer. Offentlig infrastrukturarbeid ga svært lite til økonomien, mens innenlandsk privat sektors forbruk og investeringer gikk tilbake.
Det er ikke en sunn tilstand.
Ja, vi er ute av lavkonjunktur; ja, BNP-oppgangen har vært ganske sterk. Men se på hvor det hele kommer fra – offentlige utgifter, husholdninger som reduserer sparenivået og bedrifter som tjener store penger, samtidig som reallønningene synker og innenlandsk privat sektors produksjon faller.
Så det samlede BNP vokser godt, men vi har en økonomi bygget på et ganske svakt grunnlag. Og når virkningen av renteøkninger, fortsatte reallønnsfall og vår fallende sparing alle treffer, vil svakheten under sannsynligvis også sees i BNP-veksten.