Klippene av Eva B, Pakistans nyeste rapstjerne, samler opp millioner av visninger på nettet, men når hun går i gatene i nabolaget i Karachi, forblir hun anonym.
Kroppen og ansiktet hennes dekket med et langt svart islamsk slør som bare avslører øynene hennes, unnslipper oppmerksomheten til både fansen og kritikerne.
– Det er morsomt at folk ikke kjenner meg igjen. De spiller sangene mine, men når jeg står foran dem, vet de ikke at det er meg, sa den 22 år gamle rapperen til AFP. havnemegalopolisen Karachi (sør).
Inspirert av de amerikanske rapperne Eminem og Queen Latifah begynte hun å skrive tekster på soverommet sitt, før hun la ut raplåtene sine på Facebook.
I frykt for å forarge sine slektninger, dro hun i all hemmelighet til studioer for å spille inn komposisjonene sine, under påskudd av å gå på studier.
Men da en av brødrene hans forsto opplegget, satte ikke familien hans pris på det, med tanke på at denne musikalske sjangeren ikke var passende for en ung jente, og at hun ville ha problemer med å gifte seg i et land som fortsatt er dypt konservativt.
“Senere skjønte de at jeg var veldig sta, så de ga opp. De forsto at jeg ikke kunne stoppes,” ler hun og legger til at moren nå er ved hennes side i studio eller på konsert for å støtte henne.
Hans fremvekst til berømmelse ble fremskyndet i år av samarbeidet med Coke studio, oppkalt etter det musikalske programmet produsert av Coca-Cola, et av de mest populære på pakistansk TV.
I hiten “Kana Yaari”, en historie om svik i kjærlighet, dukker hun opp i en knalloransje hijab, ansiktet hennes nesten helt tilslørt. Sangen har nådd 16 millioner visninger på YouTube. Men i motsetning til andre artister som har gått gjennom Coke Studio, prøver hun hardt å unnslippe sin nye kjendis.
“Det er rart å leve to liv. Folk kjenner meg, men samtidig kjenner de meg egentlig ikke,” sier hun.
Hun liker å se seg selv nikke uskyldig under samtaler på kafeer eller i vennebryllup, når folk snakker om de siste delene av Eva B.
Hijab, “det er normalt”
Fra tid til annen kjenner folk henne igjen på øynene hennes, men hun nekter alltid for å være kunstneren.
“Jeg har det bra som jeg har det. Jeg kan ikke ta vare på alle,” sa hun og tenkte på oppmerksomheten hun sikkert ville tiltrekke seg hvis identiteten hennes var kjent.
Selv om de fleste kvinner i Pakistan, en konservativ islamsk republikk, er tilslørt på en eller annen måte, er det få artister som tør å bruke hijab på scenen.
Da hun begynte å gå i studio, ble produsenter og musikksjefer i utgangspunktet «stunnet».
“De reagerte som om de sa til seg selv: + Hva er det? +”, sier hun. “Men raskt ble alt normalt.”
Sløret har alltid vært en del av identiteten hennes som muslim, samtidig som det har definert hennes image som rapper.
“I dag bruker jeg mer stilige klær til musikkvideoer, så folk legger merke til meg. Men jeg beholder fortsatt hijaben,” legger hun til.
Men hun innrømmer nå å bli lei av samtaler om hvordan hun kler seg.
«Mediene fokuserte på hijaben min fremfor meg (…) Det er mer media, irriterer hun. “Det er normalt i samfunnet mitt. Det trenger ikke være i nyhetene.”
På den annen side gleder hun seg over å motta meldinger på Instagram fra jenter som gleder seg over å se en sanger i hijab som representerer dem.
“Taushet fungerer ikke”
“Jeg er glad for å kunne tjene som en inspirasjonskilde for dem (…), at de er stolte av meg”, innrømmer hun.
Men for en tilslørt rapper er misbilligelse fra de som tror hun ikke er en «flink jente» aldri langt unna, innrømmer hun.
“Det er ikke noe galt med det jeg gjør. Jeg synger sanger og det er ikke noe galt,” svarer hun.
Eva B vokste opp i Lyari, et nabolag i Karachi hvis befolkning hovedsakelig er Baloch, og lenge beryktet for sin fattigdom og gjengvold.
Men forbedringen i sikkerheten de siste årene har gitt fritt spillerom til kreativiteten og klekket ut en hiphop-scene.
“Vi tok ikke leksjoner fra prestisjetunge musikalske skoler, vi lærte alt selv, drevet av lidenskapen vår. Så jeg fortsetter å fremme Lyari og jeg er stolt av det,” fortsetter Eva B.
Lyaris oppgang til hiphop gjenspeiler sjangerens fødsel på 70-tallet i New Yorks Bronx, med sine gateopptredener og tekster som fremkaller det harde livet i urbane gettoer,
Rapperen nøler ikke med å snakke om vanskene pakistanske kvinner står overfor, og å ta opp temaer som ulikhet i rikdom i landet hennes eller det følsomme spørsmålet om korrupsjon.
Favorittsangen hennes, «Bayani Rog», på hennes morsmål Baloch, forteller om reisen hennes fra sjenert og nervøs tenåring til den selvsikre og frittalende kvinnen hun er i dag.
“Jeg har innsett at det å tie ikke fungerer, så du kan like gjerne si ifra.”
■