LONDON – Bank of England utvidet støtten rettet mot pensjonsfond for andre dag på rad, det siste forsøket på å begrense et salg på obligasjonsmarkedet som har truet Storbritannias finansielle stabilitet.
Sentralbanken sa tirsdag at den ville legge til inflasjonslenkede statsobligasjoner til programmet for langdaterte obligasjonskjøp, etter et forsøk på mandag for å hjelpe pensjonskasser klarte ikke å roe markedene.
«Dysfunksjon i dette markedet, og utsiktene til selvforsterkende «brannsalg»-dynamikk utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet i Storbritannia,» sa BOE.
Yielden på en 30-årig britisk inflasjonsrenteobligasjon har steget over 1,5 % denne uken, opp fra 0,851 % den 7. oktober, ifølge
Tradeweb.
For bare uker siden var avkastningen på gilt, som britiske statsobligasjoner er kjent, negativ. Fordi rentene stiger når prisene faller, har effekten vært å straffe tap for obligasjonsinvestorer.
Tirsdag, etter at BOE utvidet kjøpene, holdt avkastningen på inflasjonslenkede gylter stort sett stabil, men på de nye, høye nivåene. Sentralbanken sa at den kjøpte omtrent 2 milliarder pund, tilsvarende rundt 2,21 milliarder dollar, i inflasjonslenkede gylter, av en daglig kapasitet på 5 milliarder pund.
Bankens obligasjonskjøp er imidlertid ment å ta slutt fredag. Pensjons- og livssparingsforeningen, et bransjeorgan som representerer pensjonsbransjen, oppfordret tirsdag sentralbanken til å forlenge kjøpene til slutten av måneden.
Den nesten daglige utvidelsen av Bank of Englands redningsplan fremhevet utfordringene sentralbanker står overfor med å eliminere problemer drevet av en gang i en generasjon økning i inflasjonen og renter. Det reiste også spørsmål om hvorvidt BOE ga den riktige medisinen for å løse problemet.
BOE-guvernør Andrew Bailey sa at obligasjonskjøpsprogrammet ville ende fredag som planlagt.
“Du har tre dager igjen,” sa han i bemerkninger rettet til pensjonsfondene. “Du må få dette gjort.”
Fondene har et “vindu av muligheter” der de kan selge eiendeler for å dekke “veldig store marginkrav,” sa han, da han talte på et arrangement på sidelinjen av de årlige møtene til Det internasjonale pengefondet.
Uroen utløste nye krav mandag om at pensjonsfondene skulle komme med kontanter for å støtte opp LDI-er, eller ansvarsdrevne investeringerderivatbaserte strategier som var ment å bidra til å matche pengene de skylder pensjonister på lang sikt.
LDI-er var roten til obligasjonssalget som førte til BOEs opprinnelige intervensjon. Pensjonsplaner i slutten av september så en bølge av marginoppfordringer etter at statsminister Liz Truss regjering kunngjorde store, gjeldsfinansierte skattekutt som førte til et enestående salg av obligasjonsmarkedet.
BOE lansert sitt opprinnelige obligasjonskjøpsprogram den 28. september, men det ble bare ro i et par dager før salget ble gjenopptatt. En utvidelse av programmet på mandag slo tilbake, med yields igjen skyhøye.
Salget på mandag “minner veldig om for to uker siden,” sa Simeon Willis, investeringssjef i XPS, et selskap som gir råd om pensjonsordninger.
LDI-strategier bruker belånte finansielle derivater knyttet til renter for å forsterke avkastningen. De store bevegelsene i britiske obligasjonsmarkeder forrige måned førte til store sikkerheter på pensjoner for å sikkerhetskopiere de belånte investeringene. Pensjonsfondene har solgt andre eiendeler, inkludert stats- og selskapsobligasjoner, for å møte disse kravene, noe som øker presset på at avkastningen skal stige og skaper en spiraleffekt på markedene.
Pensjoner er vanligvis store eiere av inflasjonslenkede statsobligasjoner, som bidrar til å beskytte planene mot både inflasjon og renteendringer. Men disse var ikke kvalifisert i BOEs obligasjonskjøpsprogram før tirsdag.
Storbritannia hjalp banebrytende obligasjoner med utbetalinger knyttet til inflasjon, noen ganger referert til som linkere, på 1980-tallet. Linkere ble opprinnelig solgt utelukkende til pensjoner, men Storbritannia åpnet dem for andre investorer gjennom årene.
Pensjon er fortsatt en dominerende kraft i markedet fordi obligasjonene gir langsiktig beskyttelse mot både inflasjon og renteendringer. Deres store rolle gjorde markedet sårbart for endringer i etterspørselen etter pensjonsfond som har sett de siste ukene.
Adam Skerry, fondsforvalter ved
Abrdn
med fokus på inflasjonslenkede statsobligasjoner, sa at firmaet hans har slitt med å handle disse eiendelene de siste dagene.
“Vi prøvde å selge noen obligasjoner i morges, og det var praktisk talt umulig å gjøre det,” sa han. “LDI-problemet som står overfor markedet, det faktum at markedet beveger seg i den grad det gjorde, spesielt i går, tyder på at det fortsatt er veldig mye [of selling] der.”
Pensjoner har også virket nølende til å selge obligasjonene sine til BOE, noe som gjenspeiler et misforhold i hva sentralbanken tilbyr og hva markedet trenger.
“Måten banken har strukturert denne intervensjonen på er at de bare kan kjøpe eiendeler hvis folk legger inn tilbud i dem, men ingen legger inn tilbud,” sa Craig Inches, leder for priser og kontanter i Royal London Asset Management. Han sa at pensjonsfondene heller vil selge sine mer risikofylte eiendeler, inkludert selskapsobligasjoner eller eiendom.
Mr. Willis fra XPS sa at mange pensjoner ønsker å holde på statsobligasjonene sine fordi det bidrar til å beskytte pensjonene mot endringer i renten, som påvirker måten deres forpliktelser blir verdsatt.
“Hvis de selger gylter nå, gjør de det med sannsynlighet for at de må kjøpe dem tilbake i fremtiden på et tidspunkt, og de kan bli dyrere, og det er lite nyttig,” sa han.
Også plager programmet: Pensjonsfond er tradisjonelt saktegående organisasjoner som tar beslutninger med horisont på flere tiår. Uroen i markedet har drevet dem inn i bevegelsene i varp-speed-stil som vanligvis er reservert for tradere i hedgefond.
For å ta beslutninger om salg av eiendeler beskriver bransjeaktører et spill med telefon som utspiller seg blant tillitsmenn, investeringsrådgivere, fondsforvaltere og banker. Pensjonsfondene fordeler sine eiendeler mellom flere forvaltere, som igjen holdes av separate depotbanker. Å ringe alle for de nødvendige signoffs skaper en lang og involvert prosess.
For å gi seg selv mer tid presser pensjonsfondene BOE til å forlenge obligasjonskjøpsprogrammet minst til slutten av måneden. Det er da Storbritannias finanssjef, Kwasi Kwarteng, forventes å legge frem regjeringens låneplaner for det kommende året.
Institute for Fiscal Studies, en ikke-partipolitisk tenketank som fokuserer på budsjettet, advarte tirsdag om at låneopptaket sannsynligvis vil nå 200 milliarder pund i regnskapsåret som slutter mars, det tredje høyeste for et regnskapsår siden andre verdenskrig og 100 milliarder pund høyere enn planlagt i mars i år. Økt låneopptak øker tilgangen på obligasjoner og fører generelt til at obligasjonsrentene øker.
Mr. Kwarteng erklærte tirsdag sin tillit til Mr. Bailey, BOE-guvernøren.
“Jeg snakker med guvernøren veldig ofte, og han er en som er helt uavhengig og styrer det som er en global situasjon veldig effektivt,” sa han.
—Caitlin Ostroff bidro til denne artikkelen.
Skrive til Chelsey Dulaney på [email protected], Anna Hirtenstein på [email protected] og Paul Hannon på [email protected]
Copyright ©2022 Dow Jones & Company, Inc. Med enerett. 87990cbe856818d5eddac44c7b1cdeb8