Wda det endelig var over, reiste Joan Laporta seg, håndhilste på Florentino Pérez og gled ut. For andre gang på fem dager hadde Barcelonas president sittet på første rad og sett ting falle sammen. Han hadde lyttet til Real Madrid-supporterne han hadde gledet seg så mye til å se igjen lansere inn olésler seg gjennom ironiske bønner for treneren hans om å bli og invitere ham til å nyte torsdagskveldene i Europa League, og nå var det på tide å reise. Han gikk ned trappene, forbi statuen av Sotero Aranguren og Alberto Machimbarrena støpt i bronse og til dommerens garderobe. Der, ifølge José María Sánchez Martínez sin rapport, “bad han gjentatte ganger om en forklaring”.
Han hadde kommet til feil sted.
Det var et øyeblikk sent i klassisk, omtrent på den tiden det føltes som Madrid bare ventet på at det skulle ta slutt og Barcelona ikke lenger var – Gavi, Ansu Fati og Ferran Torres på og ledet et opprør – at Robert Lewandowski ramlet i området. Men selv om det kan ha betydd noe og kampene har slått mindre på, var det mange grunner til at ting gikk som de gjorde – ikke bare på søndag da Madrid slo dem 3-1 men utover det også – og de var ikke å finne på dommerrommet. Heller ikke engang 25 km vest i Las Rozas, hvor flere funksjonærer sitter i settet og ser på repriser. Det var minst to andre dører å banke på først.
Ved starten av spillet hadde Xavi Hernández bedt spillerne sine om å nyte det; mot slutten hadde de blitt stille og det var Carlo Ancelottis spillere som gjorde det, musikk på stereoen, Antonio Rüdiger på dansegulvet. Det hadde vært tider da de hadde likt det på banen også, kanskje til og med litt for mye. Se på statistikken og dette var én kamp; se på, vel, den faktiske kampen og det var en annen. Til slutt føltes det litt som om det ikke hadde vært en kamp i det hele tatt, sånn klassisk som kan ha trukket motstridende konklusjoner, men i stedet ført til enighet. Alle så ut til å være enige om at Barcelona ikke er så bra.
Barcelona hadde 56,6 % av besittelsen, 18 skudd mot åtte, og mer på mål også. De hadde flere forventede mål og den straffeanken. Lewandowski bommet på den slags sjanse han bare ikke gjør, ballen fløy over fra en gårdsplass, og det tok en straffe i siste liten for Madrid å få slutt på den. “Vi fortjente ikke å tape,” sa Xavi etterpå, og likevel hvis alt dette får det til å høres nært ut, som om han kanskje hadde rett, selv om det var tider da du kunne trykke pause og tegne en stor sirkel rundt spesifikke feil som senket dem , og mye som følelser bedrar og forråder, føltes det bare ikke sånn i det hele tatt. Stillegående en god del av spillet, det føltes ikke så mye som en klassisk. Hatfigurene – Xavi, Gerard Piqué, Jordi Alba – var alle på benken, ikke banen, noe som kan ha vært en del av grunnen til at den manglet kant, men forklaringen var sannsynligvis enklere: den var litt for komfortabel til det.
#ElClasico did not disappoint!
Recap the best action from yesterday's showdown right here 🎞👇 pic.twitter.com/2Rz9lZojt5
— Premier Sports (@PremierSportsTV) October 17, 2022
\n”,”url”:”https://twitter.com/PremierSportsTV/status/1581923607306858496?ref_src=twsrc%5Egoogle%7Ctwcamp%5Eserp%7Ctwgr%5Etweet”,”id”:”1581923607306858496″,”hasMedia”:false,”role”:”inline”,”isThirdPartyTracking”:false,”source”:”Twitter”,”elementId”:”6853558c-f0ba-480f-b694-5b0c12573391″}}”/>
Etter at Barcelona hadde uavgjort med Inter midtuke, og forlot dem praktisk talt ute av Champions League med to kamper igjen i gruppen, Xavi sa at de hadde betalt for individuelle feil, og det samme hadde skjedd i München og Milan. Konkurransen, sa han, hadde vært “grusom” mot dem. Forrige sesongs tidlige exit var en refleksjon av deres virkelighet; denne sesongen hadde de forventet bedre, men vært medskyldige i sin egen bortgang, noe som gjorde enda mer vondt, sa han, men det var i det minste fremgang. Det er også: dette er et bedre lag, de gjorde gå til Milan og München og spille bra, og individuelle feil var delvis ansvarlig. Piqué og Eric García onsdag, Sergio Busquets og García igjen på søndag. Det er viktige fravær også: Jules Koundé kom tilbake fra skade, Ronaldo Araújo er ute, og det samme er Andreas Christensen og Héctor Bellerín.
Men det overbeviser ikke helt: Xavi sa at laget hans hadde tapt mot Inter på grunn av “detaljer”. Små, som å slippe inn tre mål og utallige sjanser, som å være oppsiktsvekkende sårbare for de enkleste pasningene. Og på samme måte som definitive konklusjoner er en felle som bør unngås som Tele5, når feil stadig gjentar seg, og ting fortsetter å skje med de samme personene, er det vanskelig å unngå konklusjonen om at det er noe mer, noe dypere.
“Vi burde ha begått en foul på det første målet,” sa Koundé, men Busquets hadde prøvd og mislyktes, og desperat trukket mot Toni Kroos i et forsøk på å trekke ham ned. “Fotball er vunnet og tapt i området: du må være sterk i det ene, effektiv i det andre,” sa sportsdirektør Jordi Cruyff, men kanskje Lewandowski har skjult andre feil. Og det handler ikke bare om områdene: Hvis det var et trekk som definerte denne kampen, var det den der Barcelona holdt ballen lenge, avanserte opp på banen, nådde Madrid-spillerne, en hvit vegg … og bare snudde. og gikk tilbake igjen.
Xavi sa at teamet hans fortsatt ikke er “modent”, og forblir i konstruksjon, en side som noen ganger ikke er effektiv eller avgjørende. Alle disse spakene, og på slutten av denne kampen var backene deres Alba og Sergi Roberto. Pedri ser sliten ut og ser etter løp som ikke skjer. Gavi, som ledet pressen, var på benken. Ousmane Dembélé og Raphinha ønsker å okkupere samme plass. Det er en kobling mellom retorikken og virkeligheten. Xavis rekord i de første 50 kampene hans er dårligere enn Ronald Koemans. De hadde vunnet syv og uavgjort ett innenlands så langt denne sesongen, og sluppet inn et enkelt mål, men slapp så inn tre på 90 minutter. Når det har kommet til de største lagene – Bayern, Inter, Madrid, Rayo – har de ikke vunnet og Villarreal, Valencia og Athletic står på tur.
Her så de aldri ut som om de gjorde det. Den kanadiske rapperen Drake, hvis uglelogo prydet Barcelonas skjorter som fikk det til å se ut som de var sponset av Sheffield Wednesday, satset $800 000, men var ikke i nærheten av å tjene penger. Barcelona, klaget foran Sport, hadde «ingen sjel». De begikk kun én feil i hele første omgang. El Mundo Deportivo kalte dem “skjøre”, Marca sammenlignet dem med en dårlig kopi av originalen, El País sa at de ikke vet hva de er lenger, og El Mundo beskrev dem som et “leketøy” i Madrids hender, Paco Cabezas skriver: «En gang ville de bare spille; da ville de bare vinne; nå ønsker de bare å overleve.» Hans kollega Orfeo Suárez hadde kommet tilbake fra bakerne. “Barcelona er merengue,” skrev han, “myk, oppløsende, men ikke søt.”
De hadde blitt slått, men det kunne vært verre, Santi Giménez la seg virkelig inn i dem i AS. “Xavi er naken og han er ikke en keiser,” skrev han. «Madrid vant med hendene i lommen og plystret. Barcelona kunne være takknemlig for at Madrid ikke gjorde såret om til en blødning. Hvis de hadde tatt denne omgangen seriøst, kunne de ha scoret en sakselast. Hvis de hadde trengt syv, ville de ha scoret syv.»
Det presser det selvfølgelig, og Ancelotti likte ikke så mye ideen om at Madrid hadde lettet. Han insisterte på at «vi trykket ned gasspedalen til slutten», men det var sant at når en tredje, scoret av Karim Benzema, ble utelukket etter 58 minutter, så det ikke ut til å ha så stor betydning. Snart var det olés, ballen beveget seg rundt etter eget ønske, ingen behov for å gå noe spesielt, bare for å spille, og for å spille dette ut, glir mot en seier. Fansen sang, Laporta lyttet, og alt var gjort, eller så det virket – noe som kan ha vært grunnen til at det ikke var det. Gavi kom på, og konfronterte umiddelbart Ferland Mendy og begikk fire ganger så mange feil på en halvtime enn noen andre i hele kampen, noe som ga livet tilbake og gjorde hans første fravær enda mer forvirrende. Et strålende løp fra Fati fikk Ferran Torres til å gjøre en kamp ut av det.
Rayo Vallecano 0-0 Getafe, Athletic Bilbao 0-1 Atlético Madrid, Real Mallorca 0-1 Sevilla, Valencia 2-2 Elche, Girona 1-1 Cádiz, Real Betis 3-1 Almeria, Espanyol 1-0 Real Valladolid, Real Madrid 3-1 Barcelona, Celta Vigo 1-2 Real Sociedad
“,”credit”:””,”pillar”:2}”>
Hurtiginnføring
La Liga resultater
Forestilling
Rayo Vallecano 0-0 Getafe, Athletic Bilbao 0-1 Atlético Madrid, Real Mallorca 0-1 Sevilla, Valencia 2-2 Elche, Girona 1-1 Cádiz, Real Betis 3-1 Almeria, Espanyol 1-0 Real Valladolid, Real Madrid 3-1 Barcelona, Celta Vigo 1-2 Real Sociedad
Kort, i det minste. Til slutt fikk Madrid en tredje, og selv om det hadde blitt nært, hadde de vært like gode som de måtte være, et lag som alltid ser ut til å vite hva som trengs, en slags ydmykhet og solidaritet for talentet, en modenhet og variasjon. “Å bare ha en stil er ikke den beste ideen,” sa Ancelotti.
Hvis det egentlig bare var ett løp fri fra Vinícius, var det nok. Aurélien Tchouaméni så alt tidligere enn noen annen. Benzema scoret igjen. Eder Militão kjempet mot Lewandowski, og vant stort sett. Rodrygo var igjen avgjørende. De trosset tiden, dikterte den også, Kroos og Luka Modric var suverene på midtbanen, og Fede Valverde var strålende uansett hvilken posisjon han har, som er dem alle, mannen som har fire lunger som scoret sin femte for sesongen for å la Kroos plassere ham blant de tre beste spillerne på planeten. Madrids plassering er i mellomtiden på topp igjen, og feirer på slutten av en klassisk som gjorde at Laporta banket på feil dør for å få en forklaring, snudde seg til dommerens rom da han kunne ha gått videre nedover passasjen til den musikken kom fra eller sett litt nærmere hjemmet.