Bekymret for omfattende sanksjoner i Russland-stil fra vest, har Beijing beordret en omfattende “stresstest” for å studere implikasjonene av et lignende scenario for økonomien, har Guardian fått vite.
Ifølge en person med direkte kjennskap til saken begynte en omfattende øvelse rundt slutten av februar og begynnelsen av mars da vestlige allierte innførte enestående sanksjoner mot Moskva. Flere sentrale kinesiske myndighetsorganer – fra bankregulering til internasjonal handel – har blitt bedt om å komme med svar dersom vesten innførte de samme embargoene mot Kina.
“De involverte i denne øvelsen bruker hvordan Russland ble behandlet som en grunnlinje for Kinas egen politiske reaksjon dersom det skulle bli behandlet på samme måte av vesten,” la personen til. “Denne stresstesten involverer en rekke metoder, inkludert modellering.”
Beijing spesifiserte ikke hvorfor de hadde bedt sitt enorme byråkrati om å gjennomføre en slik øvelse, sa personen. De sa at det var en “naturlig reaksjon” fra Beijing gitt det nære forholdet til Moskva. En annen kilde, som ønsker å være anonym, sa at kinesiske diplomater de siste ukene også hadde møtt eksperter for å forstå banen til denne konflikten.
“Fra Beijings perspektiv, hvis de USA-ledede vestlige allierte kunne ta slike tiltak mot Moskva, kan de også gjøre det samme mot Kina. Derfor må den vite hvor motstandsdyktig landet egentlig er, sier Tong Zhao, seniorstipendiat ved Carnegie Endowment for International Peace med base i Beijing.
Men Edward Fishman, en tidligere rådgiver for John Kerry om økonomiske sanksjoner ved det amerikanske utenriksdepartementet, sa at ingen økonomi – ikke engang Kina – var immun mot den typen økonomiske sanksjoner som vesten har utøvd mot Russland. “Det er ikke noe godt alternativ til det vestlige finanssystemet, og det vil sannsynligvis forbli tilfellet i lang tid,” sa han.
“Fremtiden for økonomisk konflikt mellom vesten og Kina vil derfor sannsynligvis være smalere i omfang enn det vi har sett fra vest de siste månedene mot Russland. Det vil fokusere på jockeying for innflytelse på strategiske områder – som grenseteknologier og neste generasjons infrastruktur – ikke på å prøve å produsere bredbasert økonomisk forstyrrelse.»
Zhao sa at den nåværende øvelsen fra Beijing kan være et forsøk på å forstå hva de kortsiktige kostnadene for Kina ville være hvis det ga materiell støtte til Russland i løpet av denne konflikten. Det sa amerikanske tjenestemenn denne uken de hadde ennå ikke sett militær og økonomisk støtte til Russland fra Kina, til tross for tidligere advarsler om muligheten.
22. april holdt tjenestemenn fra Kinas finansdepartement og sentralbanken et møte med innenlandske og utenlandske banker, inkludert HSBC, for å diskutere hvordan de kunne beskytte Kinas utenlandske eiendeler dersom sanksjoner i russisk stil ledet av USA og dets vestlige allierte også skulle bli pålagt. , ifølge en fersk rapport fra Financial Times.
Kinesiske analytikere ble overrumplet av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, sa flere ansatte. Men den vestlige responsen, ifølge Zhao, var «mer overraskende for Beijing-ledelsen i utgangspunktet».
«De siste årene har det vært en økende bekymring blant Beijings lederskap for at en strategisk konflikt mellom Kina og vesten kanskje ikke er et spørsmål om det vil skje, men når det vil skje, spesielt om spørsmålet om Taiwan. ”
Beijing har sterkt motsatt seg enhver kobling til Taiwan når de diskuterer krigen i Ukraina, og insisterer på at det er to separate saker. Forrige uke ble kinesisk ambassade i London kritiserte igjen britiske mediers sammenligning av de to, og sa at Taiwan-spørsmålet «har på Kinas kjerneinteresser, og at vi ikke kommer til å bryte noen ekstern innblanding».
Informasjonskontoret til Kinas statsråd har blitt kontaktet av Guardian for kommentarer.
“Sikkerhetsgaranti”
Kinas utenriksdepartement har den siste uken trappet opp sin retoriske støtte til Russland, og sa at de to sidene «hever seg over modellen for militær og politisk allianse i den kalde krigen», og at de to landene «forplikter seg til å utvikle en ny modell av internasjonale relasjoner”.
Merkelig nok, omtrent samtidig, sa Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, til tjenestemannen Nyhetsbyrået Xinhua at Kiev var opptatt av å involvere Beijing i å sikre sin sikkerhet. «Vi foreslår at Kina blir en av garantistene for Ukrainas sikkerhet, dette er et tegn på vår respekt og tillit til Folkerepublikken Kina,» sa lørdag.
Registrer deg for First Edition, vårt gratis daglige nyhetsbrev – hver ukedag morgen kl. 07.00 BST
I 2013 gikk Kina med på å gi Ukraina «sikkerhetsgarantier» dersom landet blir invadert eller truet med atomangrep. Men kritikere sier at Beijing forble unnvikende i den samme saken etter Russlands invasjon i februar.
Kuleba sa også til Xinhua at europeiske land er bekymret for situasjonen fordi de ikke kunne garantere at Russland ikke ville invadere dem i morgen. “Vi tror også at denne krigen ikke er i Kinas interesser,” sa han og la til: “Hvis Russland ikke blir stoppet nå, vil det føre til flere kriser noen år senere.”