Når du leter etter kildene til Europas fremtidige konkurranseevne, trenger du ikke se lenger enn til nettsky. Ved å revolusjonere hvordan selskaper og offentlige etater får tilgang til og bruker ressurser, har skyteknologi potensialet til å bli en av de mest transformative økonomiske innovasjonene i det tjueførste århundre. Dette er et av de mest slående funnene i forskningen vi utførte på vegne av European Cloud Alliance og publisert denne måneden.
Pr. Justus Haucap er direktør ved Düsseldorf Institute for Competition Economics (DICE).
Europas cloud computing-marked vokser raskt. I 2020 ble det estimert til 53,9 milliarder euro – innen 2025 forventes det å vokse til 135,9 milliarder. Forsterket av digitaliseringsbølgen utløst av pandemien, tar europeiske selskaper i økende grad i bruk skyen, med bare 18 prosent av alle europeiske selskaper som bruker skytjenester i 2014, sammenlignet med 41 prosent i 2021.
Men det gjenstår et betydelig uutnyttet vekstpotensial. Dette er tydelig ikke bare i Europas sektorer med lav skypenetrasjon som produksjon, transport eller romfartsforsvar, men også mer generelt i flere EU-land. I en rekke østeuropeiske medlemsland, samt Frankrike, bruker mindre enn 30 prosent av selskapene skytjenester, mens Tyskland, Spania, Portugal og Tsjekkia også ser relativt lave adopsjonsrater på mellom 31 og 49 prosent. Gjennomsnittet i EU er 41 prosent.
Det enorme uutnyttede vekstpotensialet for EU gjennom bruk av cloud computing blir spesielt tydelig når man ser på SMBer. Disse representerer 99 prosent av alle virksomheter i EU og er ansvarlige for over halvparten av EUs BNP. Dette gjør dem til en nøkkeldriver for europeisk økonomisk vekst og ryggraden i den europeiske økonomien. Imidlertid er tilpasningsraten deres bare 40 prosent.
Å ta i bruk skytjenester gir flere viktige fordeler for bedrifter. Det ene er kostnadsbesparelser og forbedret skalerbarhet, ettersom bedrifter ikke lenger trenger å kjøpe og vedlikeholde dyr infrastruktur, de trenger bare å betale for skytjenestene de trenger til enhver tid. Det forbedrer også energieffektiviteten ved å erstatte klassisk lokal IT-infrastruktur som ofte er underutnyttet.
En annen fordel er å fremme innovasjon. Lavere kostnader for datakapasitet gjør at flere bedrifter kan utvikle produkter og tjenester, samtidig som risikoen reduseres. Og bedrifter kan utvikle sine egne digitale produkter basert i skyen – et fremtredende eksempel er Netflix, som har store krav til databehandling og lagring, men ikke har egen infrastruktur.
SMB-er kan spesielt dra nytte av den forbedrede innovasjonen, skalerbarheten og fleksibiliteten som tilbys av kostnadseffektiv tilgang til de nyeste teknologiene, som kun var tilgjengelige for større selskaper tidligere. Barrierer for markedsadgang reduseres også ettersom selskaper ikke lenger trenger å gjøre kostbare forhåndsinvesteringer i servere eller datakraft, noe som fremmer fremveksten av nye oppstartsbedrifter.
I mellomtiden kan store etablerte selskaper bruke cloud computing til å outsource IT-en sin for å bedre fokusere på kjernevirksomheten, samt la ansatte være mer fleksible og tilrettelegge for samarbeid i og utenfor selskapet.
Å realisere disse fordelene med cloud computing krever et stort investeringsvolum i nødvendig infrastruktur. Den storskala utrullingen av datainfrastrukturer fra sky Hyperscalers (Amazon, Microsoft og Google), som har mange års erfaring med utvikling og drift, har resultert i en vinn-vinn-situasjon for den europeiske økonomien.
Når det gjelder direkte virkninger, økte Googles investeringer i Europa økonomisk aktivitet med 8,8 milliarder euro mellom 2007 og 2018, og skapte 115 200 arbeidsplasser, mens estimater viser at innen 2025 vil Microsofts økosystempartnere i Europa generere åtte dollar i inntekter for hver dollar generert av Microsoft seg selv. Anslag for den europeiske økonomien som helhet antyder at cloud computing skapte 1,6 millioner nye arbeidsplasser mellom 2008 og 2020 og muliggjorde opprettelsen av 303 000 oppstartsbedrifter mellom 2015 og 2020.
Resultatet er at fortsatt investering og økt bruk av sky vil styrke Europas konkurranseevne, innovasjonspotensial og økonomiske vekst. Selskapene kan bli mer effektive, innovative og fleksible, samtidig som markedsbarrierer kan reduseres, og særlig konkurranseevnen til SMB kan økes.
Det er derfor viktig at EU og dets medlemsland arbeider for å bygge et støttende politikkmiljø for investeringer i nettsky. Nøkkeltrinn inkluderer pensjonering av kapitalincentivpolitikk som fremmer investeringer i fysisk kapital i stedet for digitale tjenester, og adressering av ulikheter i rask bredbåndsdekning.
Europas største utfordring er imidlertid ikke å bygge skyinfrastrukturen, men å sikre utbredt bruk. EUs politiske beslutningstakere vet dette: det er derfor EU-kommisjonen satte et mål for at 75 prosent av EU-bedrifter skal bruke sky innen 2030. Å realisere denne ambisjonen betyr å få mest mulig ut av synergiene mellom skyhyperskalere og europeiske virksomheter som ønsker å bli mer effektive og konkurransedyktige.
EU-ledere må prioritere å ta tak i de sterkt forskjellige frekvensene for skyadopsjon som for tiden eksisterer på tvers av medlemslandene. Først da kan Europas fulle potensial realiseres i skyen.