Wda hun spurte hvordan hun føler om å være tilbake på banen, ringer stemmen til Bianca Andreescus med den innøvde presisjonen til noen som visste at dette spørsmålet kom. Den 22 år gamle kanadiske tennisspilleren føler seg stor. Hun føler seg klar, fokusert, frisk. Hun vet at hun trakk seg fra Cincinnati Western & Southern Open på kort varsel tidligere denne måneden, men det har hjulpet henne med å bli klar til å spille US Open. Hun var i stand til å trene og omgruppere seg, og på slutten av dagen er hun veldig glad for at hun tok avgjørelsen. Når det gjelder annen avgjørelsen, den mer komplekse og smertefulle, og som følger av tallene og rangeringene som teller i livet til en profesjonell tennisspiller – beslutningen om å ta pause i seks måneder i desember 2021 – lar hun det fly.
“Jeg ønsket bokstavelig talt å slutte med denne sporten. Det var så ille, sier Andreescu til Guardian over telefon, dagen før hun drar til New York for US Open. «Jeg ønsket ikke å høre om tennis, eller tenke på tennis, eller noe i nærheten av det de første tre månedene jeg var borte. Og så, etter tre måneder, skjønte jeg: ‘Oh shit, jeg savner virkelig dette. Og jeg trenger det i livet mitt.
Slik hun forteller det, var det ikke det bare en ting som fikk Andreescu til å ta henne permisjon. Hun spilte ikke i det hele tatt i 2020. Fersk i hælene på hennes seier i US Open i 2019, hennes første grand slam-tittel i en alder av 19, rev hun menisken i kneet. Hun trakk seg fra Australian Open 2020 for å ta seg av skaden. To måneder senere ble verden stengt og proffturer ble suspendert. Selv om hun opprinnelig hadde planlagt å spille det omlagte French Open i 2020, trakk hun seg i forkant av turneringen for å fokusere på treningen og helsen. Hun gikk inn i 2021 “veldig, veldig sulten og veldig, veldig motivert for å være tilbake”, men i januar, på transitt til Melbourne for Australian Open, var treneren hennes en av de uheldige sjelene som testet positivt for Covid etter at flyet deres landet fra Abu Dhabi. Andreescu ble sammen med 72 andre spillere sendt inn i hard lockdown på hotellrommene sine i 14 dager. Ingen praksis på banen. Ingen uteluft. Turneringen begynte, og Andreescu tapte i første runde.
Reisen for den påfølgende 2021-sesongen begynte, og med det en slags eksistensiell ensomhet.
«Jeg var ikke i stand til å se foreldrene mine. Jeg kunne ikke se vennene mine. På turneringene går du bare fra hotellet til banene, hotellet til banene. Du kan ikke dra. Du kan ikke gjøre noe annet.”
Underveis fikk hennes elskede bestemor viruset og tilbrakte en måned på intensivavdelingen. Hun sluttet å jobbe med sin tidligere trener. Hun kjente plagene fra hverdagens skader på tur, mikrotraumer i ledd og sener. Og så, i april 2021, etter at hun hadde trukket seg fra en turnering i Miami på grunn av en fotskade, testet hun positivt for Covid og måtte trekke seg fra Madrid Open.
“Jeg vil si at dette var da jeg nettopp begynte å gå nedoverbakke.”
Andreescu fortsatte å teste positivt i en måned, og var ikke i stand til å spille i løpet av den tiden. Måneder gikk, og strevet med reise, konkurranse og isolasjon fortsatte. Til slutt rullet oktober rundt og den opprinnelig utsatte Indian Wells-turneringen var i gang. 2020-iterasjonen skjedde aldri, og siden hun vant arrangementet i 2019Andreescu kom som den forsvarende mesteren.
“Ærlig talt, på det tidspunktet var alt bare litt trist. Jeg hadde blitt plassert i det vakreste huset for turneringen fordi jeg teknisk sett var forsvarende mester, selv om det var et og et halvt år senere. Og jeg bare sitter der, i dette vakre huset, ser rundt på dette vakre stedet, og jeg tenker stadig på hvordan jeg skulle være så glad og så takknemlig for å være der, hvordan jeg hadde vunnet turneringen før. Og jeg bare hatet alt.”
Jeg spør om hun noen gang vurderte å slutte direkte.
“Vel, ja, et brøkdel av et sekund tenker jeg, jeg vil bare ikke fortsette slik. Hvordan skal det noen gang bli bedre? Det var så flott i 2019, og nå føler jeg meg slik. Men sjelen min visste annerledes. Den visste at dette er noe som er ment for meg. Jeg er kommet for å bli.»
Blant annet som pleiet henne tilbake til helsen – søvn, hennes kjære, reiser uten tennisracket, The Bachelorette («I freaking love it»), frivillig arbeid – ga Andreescu ut en barnebok i juni. Hun og teamet hennes hadde tenkt på det akkurat da pandemien sivet inn, men hun ønsket ikke å publisere det før det var et passende tidspunkt.
Bibi’s Got Game: A Story about Tennis, Meditation and a Dog Named Coco forteller historien om en ung tennisspiller som lærer å takle en skade og ta vare på seg selv i løpet av friminuttet. Hvis historien høres kjent ut, er det fordi den skal.
“Jeg fikk virkelig grave dypt inn i barndommen min, som føltes som en slags terapi,” sa hun. “Og jeg fikk se hvordan teamet mitt og jeg alle jobbet med det sammen, og hvordan illustrasjonene ble levende. Jeg er veldig, veldig takknemlig for hvordan det ble. Og for all kjærligheten jeg får for det.» Ved boksignering har små barn kommet bort til Andreescu for å fortelle henne hvor godt de likte den, og hvordan de har plukket opp en racket på grunn av den.
Andreescu plukket opp sin egen racket da hun var 7. Hun husker ikke at hun hadde en bok som den hun skrev, men “Kanskje de eksisterte og jeg bare ikke oppdaget dem.” Hun skrev den for et yngre publikum, men bemerker at folk i 40-årene har fortalt henne at de også har fått noe ut av det.
«Det gjør meg så glad. Jeg ville lage noe universelt. Hvis jeg kan, du vet, bare gi noen et lite glimt av hvordan jeg gikk gjennom det jeg gikk gjennom i min yngre alder, og det hjelper dem, så var det hele hensikten med dette.»
Andreescu møter Frankrikes Harmony Tan på mandag i første runde av US Open, grand slam-turneringen hvor hun kun har tapt én gang på 11 kamper i karrieren.
– Det er klart jeg ønsker å vinne turneringen. Men det er noe annet som følger med det også, som er prosessen med det hele. For å kunne kose meg der ute. For å forberede meg på de beste måtene jeg kan. Å ikke la noe av det definere meg, selv – spesielt? – feilene.»