Den nåværende iterative bruken av telehelse blant amerikanske pasienter kan variere basert på alder, rase og inntekt, ifølge nye funn.
En tverrsnittsanalyse av telehelsebruk blant voksne amerikanere i helsevesenet Penn Medicine antydet at nettbrett og telefoner er de mest brukte verktøyene for fjernpleiebesøk og konsultasjoner – selv om brukshastigheten var forskjellig blant yngre og eldre pasienter, så vel som de fra forskjellige raser og etnisiteter.
De nye dataene kan implisere den fremtidige telehelsestrategien for primærhelsetjenesten i frontlinjen, samt innsats på folkehelsenivå for å utvide tilgjengeligheten av telehelse på tvers av forskjellige amerikanske befolkninger.
Et team ledet av Allison Hare, MD, og Eric Bressman, MD, MSHP, ved avdelingen for medisin ved Perelman School of Medicine, gjennomførte en studie av telehelsebesøk holdt ved en primærhelsetjeneste i Penn Medicine under COVID-19-pandemien. Teamet forsøkte å tolke variabiliteten til enheter brukt av pasienter basert på demografi, og la merke til at tidligere forskning har manglet slik kontekst til tross for en økende vekt på fjernpleiepraksis.
“Med tanke på økningen i bruk av telehelse under COVID-19-pandemien, eksisterer det bekymringer om ulik tilgang til telehelse blant vanskeligstilte befolkninger,” skrev de. “Anstrengelser for å forbedre tilgangen til telehelse kan forenkles av en bedre forståelse av hvordan pasienter får tilgang til disse besøkene.”
Teamet identifiserte voksne ≥18 år som gjennomførte ≥1 telehelsebesøk mellom 9. desember 2020 og 30. september 2021 ved primærhelsetjenesten. De vurderte hver observerte pasients selvrapporterte rase og etnisitet, samt postnummerbasert median husholdningsinntektsdata basert på elektroniske helsejournaler.
En multivariat logistisk regresjonsmodell ved bruk av generaliserte estimeringsligninger hjalp til med å analysere koblingen mellom pasientdemografi og bruk av telehelseverktøy som telefoner, nettbrett, datamaskiner eller bærbare datamaskiner. Hare og Bressman rapporterte i tillegg oddsforhold (OR) for å sammenligne bruken av hver enhet basert på pasientdemografi.
Den endelige analysen inkluderte 55 812 voksne pasienter som gjennomførte ≥1 telehelsebesøk ved praksisen. Blant dem brukte 41,6 % (n = 23 243) en stasjonær eller bærbar datamaskin til besøket, mens 58,4 % (n = 32 569) brukte telefon eller nettbrett.
Hvite pasienter var signifikant mindre sannsynlige enn svarte pasienter til å bruke telefon eller nettbrett under besøket (OR, 0,44; 95 % CI, 0,36 – 0,52) som var ikke-spanske og ikke-latino-pasienter versus latinamerikanske eller latinamerikanske pasienter (ELLER, 0,73) 95 % KI, 0,66 – 0,81).
Etterforskere observerte i tillegg mindre bruk av telefoner eller nettbrett blant voksne ≥80 år sammenlignet med de 18–29 år gamle (OR, 0,79; 95 % KI, 0,68 – 0,91) samt blant de med høyere medianinntekt per postnummer, versus lavere medianinntekt (OR, 0,79; 95 % KI, 0,70 – 0,90).
Hare, Bressman og kolleger understreket at disse observerte forskjellene i telehelse kan være til nytte og skreddersy strategier for å styrke tilgjengeligheten av telehelse i USA.
“Bruk av stasjonære eller bærbare datamaskiner avhenger av tilgang til kablet bredbånd, mens smarttelefoner og mange nettbrett kan bruke enten kablet eller trådløst bredbånd,” skrev de. “Våre funn tyder på at utover den nylige store føderale investeringen i kablet bredbånd, kan andre muligheter (f.eks. økonomisk støtte til mobildataplaner, utvidelse av 5G-nettverk til undertjente samfunn) hjelpe pasienter med å få tilgang til telehelsetjenester.”
De ba om fremtidige intervensjoner som kan “bro over det digitale skillet”, for eksempel videre analyse av hvilken type telehelseapparat som brukes av hvilke pasienter.
Studien, “Sammenheng mellom pasientdemografiske kjennetegn og enheter som brukes for å få tilgang til telehelsebesøk i et amerikansk primærhelsenettverk” ble publisert på nettet i JAMA helseforum.