Brussel har skissert planer for tak på engrosgasspriser for å takle en økende energikrise og dempe inflasjonen mens Kreml forsøker å øke presset på Vest-Europa.
I et dokument som ble sett av Financial Times mandag EU-kommisjonens energibyrået anbefaler medlemslandene å implementere “nødpristak for engrospriser” på gassforsyninger og angir to alternativer for å gjøre det.
Det ene innebærer å sette en grense for hva som kan betales for gass importert fra Russland. En annen vil innføre et taksystem som vil variere fra land til land avhengig av deres energimiks.
Tiltakene er en del av en bredere plan for å dempe slaget av skyhøye gass- og strømpriser på grunn av Vladimir Putins invasjon av Ukraina. Koordinerte trinn, inkludert et system designet for å overføre kunstig oppblåst fortjeneste generert av enkelte strømprodusenter til forbrukere, vil bli diskutert på fredag av EUs energiministre.
Forslagene ble fremmet dagen da Russland advarte gassforsyninger gjennom den sentrale Nord Stream 1-rørledningen til Europa ville bli stoppet med mindre vesten opphevet sine økonomiske sanksjoner.
“Putin bruker energi som et våpen ved å kutte tilbudet og manipulere energimarkedene våre,” kommisjonens president Ursula von der Leyen skrev på Twitter. “Han vil mislykkes. Europa vil seire.”
Hun la til at planen hennes også vil inkludere måter å redusere etterspørselen etter elektrisitet på, hjelpe sårbare forbrukere og hjelpe elektrisitetsprodusenter som opplever likviditetsvansker. Forslagene har ennå ikke blitt godkjent av hele kommisjonærkollegiet.
Engrosstrømprisene har skutt i været fordi de er knyttet til prisen på gass, enten den elektriske kraften er produsert med gass eller andre midler. Gassprisene er rundt 10 ganger høyere enn for ett år siden.
Sverige og Finland slo alarm i helgen ved å innføre tiltak for å redde kraftprodusenter og handelsmenn som møter høyere sikkerhetskrav fra banker på grunn av ustabile strømpriser.
Et pristak på russisk gass vil begrense Moskvas inntekter fra eksport for å finansiere krigen mot Ukraina, ifølge kommisjonen.
Enten kan det settes et maksimalt pristak på all EU-dekkende russisk gassimport, eller det kan etableres en enkelt kjøper av russisk gass som vil forhandle frem spesifikke priser, foreslo den. Men Brussel bemerket at slike initiativ risikerte å utløse “force majeure”-klausuler i selskapskontrakter med den russiske statseide gassleverandøren Gazprom og en “mulig eskalering av geopolitiske spenninger”.
Et annet tiltak vil innebære å skille medlemslandene inn i “røde” og “grønne” soner, i henhold til hvilke som er mest utsatt for gassforsyningsforstyrrelser. Prisene kan begrenses i den røde sonen mens de forblir høye nok i den grønne sonen til å lette strømmer til land med rød sone.
Et slikt tiltak vil redusere innvirkningen på elektrisitetsprisene, men det vil være “komplekst å administrere” og vil være avhengig av en enorm mengde koordinering mellom medlemslandene, heter det i avisen.
Frankrikes president Emmanuel Macron sa at felles gasskjøp på europeisk nivå vil bidra til å redusere kostnadene. Han støttet også et tak på russiske gasspriser.
Macron sa at Paris støttet en avgift på EU-nivå på kraftselskaper som har høstet oppblåst fortjeneste på grunn av måten EUs energimarked er strukturert på – et tiltak som ligner en uventet skatt, noe Tyskland også vurderer.
“Vi støtter en bidragsmekanisme som vil være rettet mot energioperatører, de hvis produksjonskostnader er langt lavere enn salgsprisen på markeder,” sa Macron etter å ha snakket med den tyske kansleren Olaf Scholz.
«Det er det mest sammenhengende [way] for å unngå forvrengninger mellom EU-land, er det det mest rettferdige og mer effektivt. Hvis en slik tilnærming ikke ble realisert på europeisk nivå, ville vi vært forpliktet til å se på det på nasjonalt nivå, la den franske presidenten til.