Nettnøytralitetsdebatten (dvs. å beskytte det åpne internett mot misbruk fra britiske bredbåndsleverandører og mobiloperatører) løftet hodet igjen i dag etter BT og Vodafone begge satte navnene sine til en ny uttalelse av European Telecommunications Network Operators’ Association (ENTO), som ble signert av 16 teleselskapers administrerende direktører.
I tilfelle noen har glemt, de eksisterende forskriftene om åpen Internett-tilgang – som mykt håndhevet av Ofcom og 2016 Åpne Internett-kodebetyr i hovedsak at leverandører ikke bør pålegge overdrevne restriksjoner mot lovlig internetttrafikk og må behandle nesten alt likt (f.eks. bør de ikke favorisere spesifikke tjenester, for eksempel ved å blokkere eller redusere tilgangen).
KPN, Altice Portugal, Orange Group, Deutsche Telekom, BT Group, Telia Company, TIM Group, Telefónica, Vodafone Gruppe.
Det er imidlertid noen unntak fra dette, for eksempel når leverandørene trenger å pålegge generelle trafikkstyringstiltak, rettspåbudte blokkeringer eller sikkerhetstiltak (f.eks. antivirus/spamfiltrering). Ofcom gjennomgår for tiden retningslinjene (her og her) for bedre å vurdere nylige endringer, for eksempel bruken av nettverksskjæring 5G nettverk (de nåværende retningslinjene gjør det vanskelig å utnytte dette) og lovverket etter Brexit.
Samtidig har noen av de største leverandørene, spesielt de med sterke interesser i innholdsområdet (f.eks. TV), aldri helt gitt opp ønsket om mer fleksibilitet. Dette ble understreket i fjor av BTs oppfordring om større frihet (her). Et aspekt av dette har vært de nå eldgamle oppfordringene til leverandører av internettinnhold (som kan dekke alt fra nettsteder til Netflix osv.) om å betale leverandører av internettilgang for å hjelpe med å bære innholdet deres.
De gjeldende reglene forhindrer dette fordi de hindrer Internett-leverandører i å favorisere innholdskilder basert på hvem som betaler dem mest penger, noe som igjen kan føre til en forringet opplevelse for andre brukere (f.eks. redusere kvaliteten på Netflix eller YouTube på visse nivåer). Dette bidrar vanligvis til å sikre at overdreven tilgangskontroll over innhold ikke resulterer i en internettopplevelse i en hagestil.
Den siste uttalelsen fra ENTO, som har en klar egeninteresse på dette området, gjentar deres ønske om å se en endring som vil kreve at innholdsleverandører betaler ISPer. Tilgangsleverandørene har tidligere hevdet at dette også kan gjøre bredbånds- og mobilpakkene deres billigere (eller i det minste redusere fremtidige prisøkninger), men dette overser det faktum at innholdsleverandører også må øke prisene for å kompensere.
Utdrag fra ENTOs brev – signert av 16 Telco-sjefer
Et bærekraftig, blomstrende internett-økosystem er i interessen til alle europeiske borgere, og det er avhengig av oppnåelsen av EU-målene. Rettidig handling er et must: Europa gikk glipp av mange av mulighetene som tilbys av forbrukerinternett. Den må nå raskt bygge styrke for metaversenes tidsalder.
For at dette skal skje, og være bærekraftig over tid, mener vi at de største trafikkgeneratorene bør gi et rettferdig bidrag til de betydelige kostnadene de for tiden påfører europeiske nettverk. Vi må sørge for at Europa ikke lider av mangel på digital infrastruktur.
Et rettferdig bidrag vil først og fremst komme forbrukerne til gode, siden det ville bidra til å muliggjøre raskere og mer inkluderende utrulling, og gi mer dekning, robusthet og kvalitet. Det vil også være til fordel for små og mellomstore bedrifter, som nylig ga uttrykk for behovet for at teknologiselskaper “bidra tilstrekkelig” for å rulle ut: 5G og fiber er nøkkelen til SMBs konkurranseevne. I tillegg vil et rettferdig bidrag sende et klart økonomisk signal for streamere i forhold til dataveksten knyttet til deres bruk av knappe nettverksressurser. Dette kan generere betydelige energibesparelser og bidra til å oppnå netto null, som begge er så viktige på dette tidspunktet. Til slutt forventer vi at det også vil være til fordel for teknologibedrifter, som er mest avhengige av massive nettverksoppgraderinger, når vi beveger oss til en tid med åpne og tilkoblingsaktiverte metaverser.
Derfor hilser vi uttalelsene fra EVP Vestagerviii og konsultasjonen kunngjort av kommissær Thierry Bretonix velkommen. Det vil legge grunnlaget for et solid lovgivningsinitiativ som effektivt tar opp saken. Vi støtter en tidsriktig kalender som gjør at Europa kan levere innen utløpet av det nåværende kommisjonsmandatet. I tillegg er vi respektfulle og støtter fullt ut behovet for å opprettholde EUs åpne Internett-prinsipper: forbrukere må fortsette å nyte alt lovlig innhold og applikasjoner tilgjengelig på Internett.
Inkluderende utrulling krever at hele telekomsektoren forblir mobilisert. Av denne grunn mener vi at det rettferdige bidraget bør rettes til alle telekomleverandører som er forpliktet til å nå EUs digitale mål – uansett om de er små eller store, tradisjonelle eller alternative.
Vi er klare til å fortsette å støtte EU-institusjoner mens de jobber for å skape forutsetninger for å levere en vellykket grønn og digital overgang, muliggjort av rettidig politisk handling.
Brevet gjelder fremtidig EU-politikk, men det faktum at administrerende direktører fra BT og Vodafone har signert det, samt Ofcoms pågående gjennomgang, gir det relevans for Storbritannia også, samtidig som det viser at de største bransjeaktørene over hele Europa fortsette å ha samme tankesett som de hadde for et tiår siden – tilbake da nettnøytralitetspolitikken først ble dannet av den britiske regjeringen.
På dette tidspunktet er det verdt å huske at etterspørselen etter bredbånd og mobile datatjenester ikke ville eksistert uten Internett-innholdsleverandører (f.eks. YouTube, Netflix, nettsteder osv.). Noen Internett-leverandører kan klage over at økningen i relatert databruk fra disse tjenestene og andre øker kostnadene deres, men det er dyrets natur (kostnadene ved å gjøre forretninger) og bør ideelt sett fortsette å reflekteres i prisene vi alle betaler som sluttbrukere .
Uttalelsen forviller seg også inn på noe sære territorium ved å antyde at å tvinge innholdsleverandører til å betale en “rettferdig bidrag” til Internett-leverandører som fører trafikken deres vil også “generere betydelige energibesparelser.” Vi antar at dette må være en refleksjon av større effektivitet i CDN/caching (innholdslevering) banen, men vi er ennå ikke overbevist om at slike besparelser, hvis de kan realiseres, ville være alt som “betydelige“.
Etter vårt syn har de eksisterende reglene, selv om de er ufullkomne, generelt fungert bra for å holde balansen rettferdig og internett åpent (slik det alltid var ment å være). Vi bør påpeke at mange mindre og mellomstore Internett-leverandører støtter denne posisjonen også.
De ARIsom representerer britiske Internett-leverandører fra et mye bredere tverrsnitt av markedet, fortalte Ofcom tidligere i år at “kjerneprinsippene i Storbritannias nettnøytralitetsrammeverk har fungert godt” og de ser “ingen vesentlige eller vedvarende bekymringer“det ville rettferdiggjøre”en mer restriktiv tolkning av nettnøytralitetsregler.”
Til slutt bør vi påpeke at omfanget av Ofcoms nåværende gjennomgang, som ser ut til å ta lengre tid enn forventet, er begrenset ved at den er ment å informere deres arbeid med å overvåke og sikre samsvar med de eksisterende reglene, og driften av gjeldende veiledning. om å overholde gjeldende regler. Men eventuelle endringer i selve kjernereglene vil være en sak for den britiske regjeringen og til slutt parlamentet.