Europas energikrise merkes av alle – inkludert forskerne som jobber dypt under jorden i Sveits ved Large Hadron Collider.
European Organization for Nuclear Research, bedre kjent som CERN, vurderer til og med å ta partikkelakseleratorene sine offline.
Dette skyldes akseleratorenes høye energibehov, og organisasjonens ønske om å holde regionens strømnett stabilt.
Forskerne ønsker imidlertid ikke å stenge Large Hadron Collider helt, så de planlegger å bytte den midlertidig til “tomgangsmodus”.
“Det er en frivillig handling,” sa CERNs energileder Serge Claudet Wall Street Journalsom først rapporterte handlingen.
“Du vil ikke knuse leken din.”
CERN driver Large Hadron Collider, verdens største og kraftigste partikkelakselerator (bildet) kjent for sin oppdagelse av Higgs-bosonet i 2012.
Ved toppdrift bruker CERN nesten 200 megawatt strøm – en tredjedel så mye energi som byen Genève – noe som gjør den til en av Frankrikes største energiforbrukere
Nyheten kom etter at Gazprom, Russlands statlige energitjeneste, kunngjorde at den på ubestemt tid ville kutte naturgassforsyningen gjennom Nord Stream 1-rørledningen til Tyskland sist fredag.
Dette er hovedruten som brukes av Russland for å eksportere gass til Europa, og hadde vært stengt i tre dager før kunngjøringen “på grunn av vedlikehold”.
Moskva ga “oljelekkasjer” i en turbin skylden for forsinkelsen i gjenåpning av rørledningen, men hevdet at det skyldtes utstyrsfeil fra Siemens, dens tyske partner.
Gazprom advarte at mangel på reservedeler truet kompressorstasjonen i Portovaya nær St. Petersburg.
Den siterte Siemens for å si at de nødvendige reparasjonene bare kunne gjøres under “forholdene til et spesialisert verksted”.
Gazproms administrerende direktør Alexei Miller har imidlertid hevdet at ingeniører ikke vil være i stand til å utføre reparasjonene, til sanksjoner mot selskapet hans – et krav som den tyske kansleren Olaf Scholz siden har bestridt.
«Det er åpenbart at ingenting, ingenting i det hele tatt, står i veien for den videre transporten av denne turbinen og dens installasjon i Russland. Den kan transporteres og brukes når som helst, sa Scholz ifølge New York Times.
Energigiganten reduserte allerede strømningene gjennom Nord Stream med 40 prosent i juni, og akselererte en økning i engrosprisene for gass.
Russland har blitt anklaget for å ha bevæpnet gassforsyninger som gjengjeldelse mot EU for å støtte Ukraina i å avverge den russiske invasjonen.
Denne nyheten kom etter at Gazprom, Russlands statlige energitjeneste, kunngjorde at den på ubestemt tid ville kutte av naturgassforsyningen gjennom Nord Stream 1-rørledningen til Tyskland sist fredag
Gazproms administrerende direktør Alexei Miller har hevdet at ingeniører ikke ville være i stand til å utføre de nødvendige turbinreparasjonene på grunn av sanksjoner mot selskapet hans, som Tysklands kansler Olaf Scholz har bestridt. Han la ut et bilde av seg selv ved siden av den faste turbinen, og anklaget Moskva for å blokkere returen av det kritiske utstyret
Ved toppdrift bruker CERN nesten 200 megawatt strøm – en tredjedel så mye energi som byen Genève – noe som gjør den til en av Frankrikes største energiforbrukere.
Herr Claudet sa til Wall Street Journal: “Vår bekymring er virkelig nettstabilitet, fordi vi gjør alt vi kan for å forhindre en blackout i regionen vår.”
“Hvis vi får et budsjett for å drive vitenskap og, frivillig, stopper vitenskapen for å spare energi, må vi sørge for at vi har støtte fra de respektive landene.”
Forslaget går ut på at CERN skal stenge de fleste av de åtte partikkelakseleratorene i perioder med høy etterspørsel, for å redusere energiforbruket med 25 prosent.
Dette vil bli presentert for regjeringsrepresentanter for Frankrike og Sveits, som finansierer driften, i slutten av måneden.
Imidlertid ønsker den bare å la den store Hadron Collideren på 4,4 milliarder euro (£3,8 milliarder) settes på tomgang, ettersom en nedleggelse vil sette tilbake eksperimenter med uker.
Dette skyldes hvor mye tid og energi det tar å kjøle ned de superledende magnetene som kreves for å bøye partikkelstrålen rundt tunnelen.
Herr Claudet sa at det sveitsiske vitenskapelige anlegget er i samtaler med sin franske energileverandør, EDF SA, for å få en 24-timers advarsel hvis den må begynne å redusere energiforbruket.
CERN ønsker bare å sette den store hadronkollideren på 4,4 milliarder euro (£3,8 milliarder) på tomgang, ettersom en nedleggelse vil sette tilbake eksperimenter med uker. Bildet: En generell oversikt over Large Hadron Collider
I april ble Large Hadron Collider fyrt opp igjen etter tre års pause for vedlikehold og for å gjøre instrumentene mer følsomme.
LHC fungerer ved å knuse atomer sammen for å bryte dem fra hverandre og oppdage de subatomære partiklene som finnes inne i dem, og hvordan de samhandler.
Oppgraderingene har gitt forskere en høyere oppløsning på innsiden av atomer – fanger data 30 millioner ganger per sekund – og tillatt flere løp.
Siden den gang har forskere annonsert oppdagelsen av tre nye “eksotiske partikler” som kan bidra til å forklare hvordan universet vårt ble dannet.
De nye strukturene eksisterer i bare hundre tusendels milliarddels milliarddels sekund og er bygget av kvarker, de minste partiklene som noen gang er oppdaget.
Atomer inneholder mindre partikler kalt nøytroner og protoner, som er bygd opp av tre kvarker hver, mens denne “eksotiske” materien består av fire og fem kvarker – kjent som tetrakvarker og pentakvarker.
Partiklene som ble oppdaget er en ny pentaquark og to tetrakvarker, tar totalt antall funnet ved Large Hadron Collider i Sveits til 21.
Forskere ved Large Hadron Collider kunngjorde oppdagelsen av tre nye “eksotiske partikler” i juli som kan bidra til å forklare hvordan universet vårt ble dannet
HVA ER DEN STORE HADRONKOLLIDEREN?
Large Hadron Collider (LHC) er verdens største og kraftigste partikkelakselerator.
Det ligger i en 27 kilometer lang tunnel under den sveitsisk-franske grensen.
LHC begynte å kollidere partikler i 2010. Inne i den 27 km lange LHC-ringen beveger hauger av protoner seg med nesten lysets hastighet og kolliderer ved fire interaksjonspunkter.
Inne i akseleratoren beveger to høyenergipartikkelstråler seg nær lysets hastighet før de får dem til å kollidere. Bjelkene går i motsatte retninger i separate bjelkerør.
De ledes rundt akseleratorringen av et sterkt magnetfelt som opprettholdes av superledende elektromagneter.
LHC (bildet) ble startet på nytt 5. april 2015, etter å ha vært slått av i to år under et større renoveringsprosjekt som kostet 100 millioner pund
Elektromagnetene er bygget av spoler av spesiell elektrisk kabel som opererer i en superledende tilstand, som effektivt leder elektrisitet uten motstand eller tap av energi.
Disse kollisjonene genererer nye partikler, som måles av detektorer som omgir interaksjonspunktene.
En visning av LHCs Compact Muon Solenoid-eksperiment er vist
Ved å analysere disse kollisjonene, utdyper fysikere fra hele verden vår forståelse av naturlovene.
Mens LHC er i stand til å produsere opptil 1 milliard proton-proton-kollisjoner per sekund, vil HL-LHC øke dette tallet, referert til av fysikere som “lysstyrke”, med en faktor på mellom fem og syv, noe som tillater omtrent 10 ganger mer data som skal samles mellom 2026 og 2036.
Det betyr at fysikere vil kunne undersøke sjeldne fenomener og gjøre mer nøyaktige målinger.
For eksempel tillot LHC fysikere å avdekke Higgs-bosonet i 2012, og gjorde dermed store fremskritt i å forstå hvordan partikler tilegner seg massen sin. Den subatomære partikkelen hadde lenge vært teoretisert, men ble ikke bekreftet før i 2013.