Å vinne en Major-tittel er alltid en bemerkelsesverdig bragd. Å slå syv rivaler på to uker krever en eksepsjonell ytelse og sammensatt tennis i utfordrende best-av-fem-møter. Bragden blir enda mer eksklusiv når vi snakker om spillerne som har vunnet en Major-tittel uten å tape et sett, med bare fem navn på den listen i Open-tiden.
Ken Rosewall gjorde det på Australian Open 1971, og Ilie Nastase fulgte ham på Roland Garros to år senere. Mellom 1976 og 1980 oppnådde den bemerkelsesverdige Bjørn Borg bragden tre ganger på Roland Garros og Wimbledon, og forble rekordholder i fire tiår!
Bjørn var den siste Major-mesteren uten å tape et sett før i 2007, da Roger Federer ble med ham på Australian Open. Sveitseren stoppet klokken og gjentok oppgaven på Wimbledon 2017 på nesten 36! Rafael Nadal overskygget de nevnte rivalene ved å dominere en enkelt major som ingen før.
Spanjolen ble den første spilleren med fire Major-titler uten å miste et sett, og oppnådde det i sitt elskede Paris for to år siden. Nadal vant Roland Garros-titler i dominerende stil i 2008 og 2010. Han sto sterkt igjen i 2017 for å matche Bjørn Borg før han passerte den store svensken i 2020.
Den 11. oktober erobret Rafa den 13. Roland Garros-kronen fra 16 turer til Paris, og kastet ut alle de syv rivalene i strake sett for å tjene en bemerkelsesverdig rekord og bli med Roger Federer på 20 store trofeer! Som 34-åring tålte Nadal all Paris-innsatsen.
Han overmannet sine motstandere og utfordrende forhold for å bekrefte sin storhet og skrive rekordbøkene 15 år etter sin første triumf i den franske hovedstaden. Spanjolen led åtte pauser på syv kamper, og leverte utrolig tennis på serve og retur for å la alle motstanderne bak seg og ta den fjerde strake kronen i Paris.
Rafael Nadal er den eneste spilleren med fire Major-titler uten å tape et sett.
Rafa veltet Egor Gerasimov, Mackenzie McDonald, Stefano Travaglia og Sebastian Korda uten å svette i de første fire rundene. Kongen av leire led ett brudd og tapte 23 kamper (ti mot Gerasimov i det første oppgjøret) i 12 sett for å seile inn i kvartalene og bevare energien.
Nadal jobbet hardt mot den unge italieneren Jannik Sinner, ble brutt to ganger og lå bak 6-5 i åpningen for å sette rekorden i fare. Ikke desto mindre brøt Rafa tilbake i siste øyeblikk og vant tie break for å avslutte åpningssettet før han vant i det andre og stod sterkt i det tredje for å gå videre til semifinalen.
Diego Schwartzman beseiret Rafa i Roma noen uker tidligere, men var sjanseløs i Paris. Nadal kastet bort en massiv ledelse i det tredje settet, og Schwartzman fikk fart i andre del for å nå en tie break. Likevel vant Nadal 7-0 for å forsegle avtalen med stil og gå inn i den 13. Roland Garros-finalen.
Det mest utfordrende hinderet sto mellom Rafael Nadal og tittelen, med verdensnr. 1 Novak Djokovic står på den andre siden av nettet. Som de før ham hadde Novak ingenting å tilby mot mektige Rafa, som produserte en 6-0, 6-2, 7-5 triumf på to timer og 41 minutter for å feire den fjerde major-kronen uten å tape et sett!
Nadal hadde 31 vinnere og 14 utvungne feil og presterte sterkt fra begge vinger for å ta 51 % av returpoengene og kontrollere resultattavlen. Novak sprayet 52 utvungne feil, søkte etter A-spillet sitt i over to timer og led et massivt tap til tross for en solid innsats i sett nummer tre.
Rafa tapte serve én gang, noe som aldri var nok for Novak til å holde seg komfortabel. Som i 2008 mot Roger Federer, leverte Nadal en bagel i åpningssettet, og spilte nesten feilfri tennis og ga tre pauser mot verdens ledende spiller.
Rafa møtte ingen break-poeng i sett nummer to, og temmet slagene pent og spilte ut Djokovic på returen for nok et bunnsolid sett med tennis og en 6-0, 6-2 fordel. Ivrig etter å unngå katastrofe, reddet Novak en pausesjanse i tredje setts tredje kamp og hevet nivået.
Rafa brøt ham forelsket i kamp fem og ga bort serven for første og eneste gang noen minutter senere, og ga Djokovic et nødvendig løft. Nadal holdt seg komfortabelt i kamper åtte, ti og 12, fikk en pause på 5-5 etter Novaks doble feil og forseglet avtalen med et grep om en massiv feiring av den 20. Major-tittelen.