«Det var lenge, men jeg gikk ned sytten kilo»

Under en workshop organisert av Weight Watchers, tok Valérie Damidot på seg forkleet for en matlagingskonkurranse som motarbeidet henne til merkevarens andre ambassadør, Chris Marques. I et eksklusivt intervju smatt TV-verten inn noen hemmeligheter om forholdet hun har til kroppen sin, matvanene og guilty pleasures.

Hvorfor samarbeide med et diettmerke?
Valerie Damidot. Jeg hadde blitt kontaktet av mange gutter som går på dietter, men jeg trodde det var litt som “vi selger deg et mirakel”, mens hos Weight Watchers lærer de deg å spise på nytt. Det er ikke det samme, vi selger deg ikke drømmen “du går ned 20 pund på to dager”. Det er et ekte fellesskap, jeg trodde det var en overordnet energi som var superpositiv. Så jeg sa ganske enkelt ja.

Hvilket budskap ønsker du å formidle med dette partnerskapet?
Noen ganger skal det ikke mye til for å føle seg bedre. Glede deg selv er ikke et skittent ord. Ofte tar kvinner virkelig vare på andre, på mannen sin, barna sine, jobbene deres, men de glemmer seg selv i det. Og faktisk betyr det å ta vare på deg selv å spise bedre, men det er ikke bare det at vi i Weight Watchers tilbyr deg aktivitet, gå, bevege deg. Når du tar vare på deg selv, er plutselig alt annet bedre. Det er en god sirkel.

Tar du deg tid til å lage mat på daglig basis?
Jeg har alltid elsket det. Da barna var små og jeg jobbet mye, på søndager på slutten av dagen, brukte jeg fire timer på kjøkkenet for å lage mat til dem for hele uken i brett, fordi jeg ikke ville at de skulle spise bare noen gamle hva. De elsker å lage mat også, fordi vi gjorde det sammen. Jeg tror det er viktig fordi det er et øyeblikk når du slår deg til ro, enten det er alene eller sammen med familien. Det er et øyeblikk av medvirkning.

Pålegger du deg selv begrensninger eller mål?
Jeg liker ikke når det er ordet begrensning. Det er ikke min karakter. I stedet gir jeg meg selv mål. I dag skal jeg for eksempel ikke drive med mye fysisk aktivitet, så i kveld skal jeg lage mat annerledes. Jeg gir meg ikke regler, jeg er ikke så flink med regler. Jeg gir meg selv mål.

— Jeg har fortsatt fem kilo i sikte å gå ned.

Føler du deg noen gang skyldig etter å ha spist?
Nei. Sophie, treneren som tar seg av oss, fortalte oss at i starten av en diett, er det garantert et øyeblikk når du kommer til å sprekke. Men du trenger ikke å klandre deg selv. Ok, jeg falt for en sjokolade éclair, en søt terte? Ok, det kostet meg sytten poeng på en gang, det spiller ingen rolle. Neste uke skal jeg rebalansere. Det er sjelden jeg føler skyld for noe. Det er sant at i begynnelsen av en diett er du litt tapt. Du blir fort vant til denne mathygienen, endelig sprekker du mindre, du vil ikke ha det lenger.

Hvordan vil du beskrive forholdet du har til kroppen din i dag?
Jeg er superfornøyd fordi jeg egentlig er mindre sliten. Jeg er under behandling for hypertyreose. Det var komplisert for meg fordi alle hadde fortalt meg at det kom til å bli vanskelig å gå ned i vekt. I dag skjønner jeg at ja, det var lenge. Men jeg ville ikke gå ned femti kilo på to dager. Jeg har fulgt programmet i halvannet år, har gått ned sytten kilo. Alle de ekstra kiloene var fortsatt en vekt på hodet ditt. Jeg har fortsatt fem kilo i sikte å gå ned.

Har du hatt tider da du følte deg mindre bra med deg selv?
Da jeg jobbet med «D&CO», hadde vi psykopatiske dager. Vi jobbet tjue timer i døgnet. Vi sov tre timer i natt. Det var et helvete. Jeg var utslitt og dessuten spiste jeg hva som helst. Crisps, sjokoladeplater, alt jeg kunne få tak i. Etterpå angrer du, du sier til deg selv, “hvorfor spiste jeg det, du har vondt i magen, du er utslitt”. Når det er så enkelt å lage grønnsaker, gulrøtter, reddiker. Men du har ikke så mye energi, du er sliten, du føler deg tung, så ja jeg har blitt motløs.

“Datteren min får meg til å ta en zumba-time, jeg vil henge meg selv.”

Føler du press fra mediedekningen av jobben din?
Jeg hadde ventiler i begynnelsen vi skal ikke lyve. Det er fortsatt en fyr som spurte meg en dag: “Er det ikke for vanskelig å presentere en TV-bonus med en radiofysikk?” Jeg vil huske det hele livet. På den tiden ga vi mindre oppmerksomhet. I dag ville en journalist aldri si det til en kvinne igjen. “Hva er denne store jenta på TV?”, tok jeg hele ansiktet. Ikke av offentligheten fordi kvinnene sa til seg selv: endelig en kvinne som ser ut som oss på TV!

Jeg har ikke hatt et forferdelig drama i livet mitt. Jeg har en fyr som elsker meg, som alltid har elsket meg, feit eller tynnere, jeg har venner. Jeg har ikke fått fryktelige rapporter. Selv i dag på nettverkene er det ting som kommer ut, jeg døde av latter. Jeg bryr meg faktisk ikke. Først gjorde det meg forbanna å bli redusert til det. Etter det gikk det over. Jeg er for gammel, jeg bryr meg ikke.

Utover mat, hva gjør du for å ha det bra med deg selv?
Jeg går ofte ut med datteren min. Heldigvis er hun her. Han er treneren min i tillegg til Weight Watchers-treneren min. Hun festet meg til yoga. Jeg på yoga! En gang hver fjortende dag får hun meg til å ta en zumbatime, jeg vil henge meg selv. Men ofte går vi turer. Hun har en hund, jeg har en hund, vi går tur med dem, vi går i to timer. Vi gjør mye til fots. Jeg har syklet i Paris veldig lenge. Vi drar på store sykkelturer.

Måltid på farten eller et skikkelig måltid rundt et bord?
Hvis jeg ikke har tid, er det på farten. Jeg skal skaffe meg en advokat. Jeg elsker avokado. Jeg kunne spise det om morgenen til frokost.

Søtt eller salt?
Skitten. Jeg er ikke for søt, bortsett fra en hjemmelaget eplepai. Jeg er ikke veldig søt. Min søte synd er rettene i saus. Dette er ting jeg måtte lære for å kutte ut av kostholdet mitt.

Til et godt måltid, et glass vin eller et glass vann?
Du kan drikke et glass vin, heller rød fordi roséen er ikke god, den hvite heller. Du kan drikke et godt glass vin. Etter det er det det samme, alt er et spørsmål om balanse.

En guilty pleasure?
Ost. Det var det første jeg sa til treneren min. Hva skal jeg med osten? Hun sa til meg: du vil spise mye mindre, du vil lage mindre porsjoner. Og det er sant, ettersom du spiser mindre av det, når du spiser det, er det en sann nytelse.