Mens ideen om å sende mennesker til Mars en gang var begrenset til science fiction, håper NASA at den kan bli en realitet på slutten av 2030-tallet.
Men et av nøkkelspørsmålene vi må løse før vi drar til den røde planeten, er hvor vi skal lande.
Nå har forskere fra European Space Agency (ESA) laget det første vannkartet over Mars, basert på data fra Mars Express Observatory og NASAs Mars Reconnaissance Orbiter.
Teamet håper kartet vil endre måten vi tenker på Mars’ vannrike fortid og hjelpe i beslutningen om hvor vi skal lande på den røde planeten i fremtiden.
Forskere fra European Space Agency (ESA) har laget det første vannkartet over Mars, basert på data fra Mars Express Observatory og NASAs Mars Reconnaissance Orbiter
Kartet viser plasseringer og forekomster av vandige mineraler på Mars.
Disse mineralene er fra bergarter som har blitt kjemisk endret av vann i fortiden og som typisk har blitt omdannet til leire og salter.
Selv om du kanskje tror at disse vandige mineralene ville være få og langt mellom, er den store overraskelsen deres utbredelse på Mars, med kartet som avslører hundretusenvis av slike områder.
“Dette arbeidet har nå fastslått at når du studerer de eldgamle terrengene i detalj, er det faktisk en merkelig å ikke se disse mineralene,” sa Dr John Carter fra Institut d’Astrophysique Spatiale.
Det store spørsmålet er nå om dette vannet var vedvarende, eller begrenset til kortere, mer intense episoder.
ESA håper kartet vil tjene som et bedre verktøy for å svare på dette spørsmålet.
“Jeg tror vi kollektivt har forenklet Mars,” sa Dr Carter.
Forskere har tidligere hatt en tendens til å tro at bare noen få typer leirmineraler ble skapt på Mars i den våte perioden.
Da vannet gradvis tørket opp, ble det produsert salter over hele planeten.
Det nye kartet viser imidlertid at prosessen sannsynligvis var mye mer komplisert enn dette.
Mens mange av saltene sannsynligvis ble dannet senere enn leirene, viser kartet at det finnes unntak.
Data fra NASAs Mars Reconnaissance Orbiter Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM)-instrumentet viste at Jezero-krateret viser et rikt utvalg av hydrerte mineraler
ESAs Mars Express-observatorium for mineralogi, vann, is og aktivitet (OMEGA)-instrumentet er bedre egnet for kartlegging med høyere spektraloppløsning og gir global dekning av Mars
“Utviklingen fra mye vann til ingen vann er ikke så tydelig som vi trodde, vannet stoppet ikke bare over natten,” forklarte Dr. Carter.
«Vi ser et stort mangfold av geologiske kontekster, slik at ingen prosess eller enkel tidslinje kan forklare utviklingen av mineralogien til Mars.
«Det er det første resultatet av vår studie. Den andre er at hvis du utelukker livsprosesser på jorden, viser Mars et mangfold av mineralogi i geologiske omgivelser akkurat som jorden gjør.’
For å lage kartet brukte ESA data fra ulike instrumenter.
For eksempel viste data fra NASAs Mars Reconnaissance Orbiter Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM) at Jezero-krateret viser et rikt utvalg av hydrerte mineraler.
I mellomtiden er ESAs Mars Express Observatory for Mineralogy, Water, Ice and Activity (OMEGA)-instrument bedre egnet for kartlegging med høyere spektraloppløsning og ga global dekning av Mars.
Forskerne håper kartet vil vise seg nyttig for NASA når det velger hvor de skal lande på Mars i fremtiden.
Nyheten kommer i forkant av NASAs Artemis I-oppdrag, som skal lanseres 29. august, og baner vei for fremtidige oppdrag til månen og Mars.
“Artemis I vil være en ubemannet flytest som vil gi grunnlaget for menneskelig utforskning av dypt rom, og demonstrere vår forpliktelse og evne til å utvide menneskelig eksistens til Månen og utover,” forklarte NASA.
Hvis Artemis-oppdragene blir en suksess, har NASA som mål å sende astronauter til Mars på slutten av 2030-tallet eller begynnelsen av 2040-tallet.
NASA planlegger å sende et bemannet oppdrag til Mars på 2030-tallet etter første landing på månen
Mars har blitt det neste gigantiske spranget for menneskehetens utforskning av verdensrommet.
Men før mennesker kommer til den røde planeten, vil astronautene ta en rekke små skritt ved å returnere til månen for et årelangt oppdrag.
Detaljer om oppdraget i månebane har blitt avduket som en del av en tidslinje av hendelser som førte til oppdrag til Mars på 2030-tallet.
Nasa har skissert sin fire-trinnsplan (bildet) som de håper en dag vil tillate mennesker å besøke Mars på Humans to Mars-toppmøtet som ble holdt i Washington DC i går. Dette vil innebære flere oppdrag til månen i løpet av de kommende tiårene
I mai 2017 skisserte Greg Williams, assisterende assisterende administrator for politikk og planer ved Nasa, romfartsorganisasjonens fire-trinnsplan som den håper en dag vil tillate mennesker å besøke Mars, så vel som den forventede tidsrammen.
Fase en og to vil innebære flere turer til månerommet, for å tillate bygging av et habitat som vil gi et oppsamlingsområde for reisen.
Den siste delen av maskinvaren som ble levert ville være selve Deep Space Transport-kjøretøyet som senere skulle brukes til å frakte et mannskap til Mars.
Og en årelang simulering av livet på Mars vil bli utført i 2027.
Fase tre og og fire vil begynne etter 2030 og vil involvere vedvarende mannskapsekspedisjoner til Mars-systemet og overflaten til Mars.