Det ødeleggende asteroideangrepet som tok livet av dinosaurene kan ha utløst et kraftig “mega-jordskjelv” som rystet jorden i flere måneder.
For 66 millioner år siden kolliderte et massivt solsystemlegeme – nå kjent som Chicxulub-asteroiden – med jorden og gravde ut en massiv 180 km (110 mil) bredt nedslagskrater i det som senere skulle bli Yucatan-halvøya.
Denne kollisjonen utløste en kjede av katastrofale hendelser som, kombinert med ødeleggelsene forårsaket av den første streiken, utslettet 75 prosent av alt liv på jorden.
Nå har fersk forskning som analyserte geologiske registreringer fra denne traumatiske perioden i planetens historie, avslørt at den ødeleggende virkningen kan ha utløst et “mega-jordskjelv” som varte i uker, eller til og med måneder før det avtok.
Forskningen ble presentert 9. oktober på Geological Society of Americas årsmøte av Hermann Bermúdez fra Montclair State University – en av forskerne som jobbet med studien.
Tilbake i 2014 oppdaget Bermúdez en serie små glasskuler og skår, omtrent 1 millimeter store, begravd blant sedimentet på Gorgonilla Island, som ligger utenfor vestkysten av Colombia.
Disse bittesmå relikviene ble dannet den dagen Chicxulub-asteroiden traff overflaten. Nedslaget kastet enorme mengder smeltet materiale høyt opp i atmosfæren, som deretter smeltet sammen, avkjølt og falt tilbake til jorden som glassaktige kuler og uregelmessig formet rusk.
På det tidspunktet asteroiden traff, var stedet Bermúdez hadde gravd ut faktisk under vann. Til tross for at det var plassert rundt 3000 km (1860 miles) fra nedslagsstedet, ble undervannslandskapet deformert av hendelsens kraft. Spor etter denne deformasjonen – som strekker seg 10 – 15 m (30 – 50 fot) under jorden – er fortsatt tydelige den dag i dag.
Bermúdez og hans medforskere dokumenterte også feil, sprekker og bevis på en prosess kalt flytendegjøring – der vannmettede sedimenter flyter fritt som vann under vibrerende påvirkning av et jordskjelv – i Mexico og USA.
I følge a pressemelding fra Geological Society of America (GSA) som skisserer presentasjonen, var jordskjelvet som rystet jorden i kjølvannet av utryddelsen, omtrent 50 000 ganger kraftigere enn jordskjelvet på 9,1 som ødela Sumatra i 2004.
Forskerne fant at forstyrrelsen forårsaket av ristingen strakte seg gjennom sedimentlaget fra punktet der asteroiden traff, til der teamet fant de små glasskulene på Gorgonilla-øya.
De geologiske bevisene viser at superskjelvet må ha vart i ukene, eller til og med månedene det ville ha tatt for det nedstøtende rusk å gå ned gjennom atmosfæren, og deretter havmiljøet, for å sette seg på havbunnen.
Rett over dette laget oppdaget teamet sporene fra bregner, noe som indikerte at miljøet hadde satt seg nok på dette tidspunktet til å tillate plantelivet å reetablere seg.
Skadene forårsaket av jordskjelvet ville ha bidratt til ødeleggelsene forårsaket av de kraftige tsunamiene og atmosfærisk rusk sirkulasjonen forårsaket av hendelsen.
NASA og partnerne deres fullførte nylig verdens første planetariske forsvarsoppdrag – Double Asteroid Redirection Test (DART) – der den krasjet et romfartøy inn i overflaten til en fjern asteroide i et forsøk på å endre banen.
Byrået håper at dette oppdraget er det første skrittet på veien til å utvikle en effektiv strategi som en dag kan redde rasen vår – og alt liv på jorden – fra farene ved et annet potensielt ødeleggende asteroideangrep.
Sørg for å sjekke ut IGNs vitenskapsside for å holde deg oppdatert med den største og rareste utviklingen i vitenskapens verden.
Anthony Wood er en frilans vitenskapsskribent for IGN
Bildekreditt: Vadim Sadovski