Kwasi Kwarteng sin minibudsjett har gått dårlig ned i finansmarkedene. Boliglånsrentene har steget og Bank of England har blitt tvunget til å gå inn å stoppe et løp på pensjonsfond siden kansleren annonserte sine retningslinjer fredag.
Bildet er komplekst og beveger seg raskt, og sjargongen som brukes for å forklare det gjør at mye av publikum føler seg mer forvirret. Her undersøker vi 10 av disse ofte omfavnede økonomiske termene og konseptene og forklarer hva de faktisk betyr.
1. Pengepolitikk
Dette er jobben til Bank of England, som siden 1997 har hatt den lovpålagte oppgaven å nå inflasjonsmålet fastsatt av regjeringen – for tiden 2 %. Bankens ni medlemmer pengepolitiske komité (MPC) har to hovedverktøy til disposisjon for å oppnå dette: renter og kjøp eller salg av stats- og selskapsobligasjoner.
2. Finanspolitikk
Finansdepartementet er ansvarlig for finanspolitikken, som involverer skattlegging, offentlige utgifter og forholdet mellom de to. Kwartengs minibudsjett representerte en finanspolitisk lettelse, fordi kansleren annonserte planer om skattekutt som ikke motsvares av utgiftskutt. Markedene forventer at budsjettunderskuddet – gapet mellom det staten bruker og skatteinntektene – vil øke som et resultat. Statsgjeld er summen av årlige budsjettunderskudd (og de sjeldnere overskuddene) over tid.
3. Statsobligasjoner
I Storbritannia er disse kjent som gylter, og er en måte staten låner for å finansiere utgiftene sine. Det faktum at regjeringer garanterer å betale investorene tilbake betyr at de tradisjonelt blir sett på som lav risiko. Obligasjoner forfaller over ulike tidsskalaer, inkludert ett år, fem år, 10 år og 30 år.
4. Obligasjonsrenter og priser
De fleste obligasjoner utstedes til fast rente og avkastningen er avkastningen på den investerte kapitalen. Når Bank of England kutter renten, blir den faste avkastningen på gylter mer attraktiv og prisene stiger. Men når rentene stiger, blir gyltene mindre attraktive og prisene faller. Derfor når obligasjonsprisene faller, stiger obligasjonsrentene, og omvendt.
5. Kort- og langsiktige renter
Kortsiktige renter fastsettes av Bank of Englands MPC, som møtes åtte ganger i året. Langsiktige renter beveger seg opp og ned med svingninger i gilt-avkastningen, med den viktigste yielden på 10-års gilt. Langsiktige renter påvirker kostnadene ved fastrente boliglån, kassekreditt og kredittkortlån.
6. Kvantitativ lettelse og kvantitativ innstramming
Når Bank of England kjøper obligasjoner kalles det kvantitative lettelser (QE), fordi banken betaler for obligasjonene den kjøper ved å lage elektroniske penger, som den håper vil finne veien inn i det finansielle systemet og den bredere økonomien. Kvantitativ innstramming (QT) – som er planlagt av banken, men som er forsinket av den nåværende krisen – har motsatt effekt. Det reduserer pengemengden gjennom salg av eiendeler.
7. Pensjonsfond og obligasjonsmarkedene
Pensjonsfond har en tendens til å være store eiere av obligasjoner fordi de gir en relativt risikofri måte å garantere utbetalinger til pensjonister over mange tiår. Bevegelsene i obligasjonskursene har en tendens til å være relativt gradvise, men pensjonsfondene tegner fortsatt forsikring – sikringspoliser – som beskyttelse for å begrense eksponeringen. De raskt fall i gullpriser denne uken truet med å gjøre disse sikringene ineffektive.
8. Marginsamtaler
Kjøp på margin er der en investor eller institusjon kjøper en eiendel gjennom en nedbetaling og låner penger for å dekke resten av kostnadene. Fordelen med marginhandel er at den tillater store innsatser og høyere avkastning når tidene er gode. Men investorer må stille sikkerhet for å dekke tap når tidene er dårlige. I tider med stress er de gjenstand for margin calls, hvor de må finne ekstra sikkerhet, ofte veldig raskt. Alarmklokkene begynte å ringe i Bank of England da det ble klart at noen pensjonsfond ble møtt med marginoppfordringer denne uken.
9. Doom loop
Det er her en finanskrise begynner å livnære seg selv, fordi institusjoner tvinges til et brannsalg av sine eiendeler for å møte marginkrav. Pensjonsfondene solgte gull til et fallende marked, og resultatet var lavere gullpriser, høyere avkastning på gull, større tap og ytterligere marginkrav. Det var på dette tidspunktet Bank of England gikk inn for å kjøpe gulldriver opp prisen og reduserer avkastningen.
10. Finanspolitisk dominans
Det er her Bank of England er forhindret fra å iverksette tiltak den mener er nødvendig for å bekjempe inflasjonen på grunn av størrelsen på budsjettunderskuddet som styres av statskassen. Finanspolitisk dominans kan ha to former: Banken kan holde rentene lavere enn de ellers ville vært, for å redusere statens rentebetalinger på låneopptaket, eller det kan innebære å dekke statlige lån ved å kjøpe mer gilts. Bankens beslutning om å suspendere gullsalg (QT) for en midlertidig periode og erstatte det med gullkjøp (QE) blir av noen økonomer sett på som et eksempel på finanspolitisk dominans.