Nok en dag, nok en kurveball for Eddie Jones å takle. Med engelsk innenlandsrugby i økonomisk sammenbruddser det stadig mer sannsynlig ut at Rugby Football Union må ansette en ny forsvarstrener, med den sittende, Anthony Seibold, som er sterkt knyttet til en retur til den australske rugbyligaen som Manlys hovedtrener.
Seibold, foreløpig, skal være involvert med England for deres november-landskamper, men en ytterligere treneromlegging ser ut til å være på Twickenham-kortene. RFU kan i mellomtiden også være interessert i å høre at Jones ikke forventer at Rugby-VM i 2023 skal være hans internasjonale trenersvanesang. “Definitivt ikke. Vel, jeg kan ikke garantere deg det, men jeg tror ikke det blir det. Jeg regner med at det fortsatt er litt å gjøre. Det er fortsatt litt i tanken.»
Så mye for 62-åringens tidligere uttalte ønske om å gå og se cricket i Karibien. For ham vil VM-oppfyllelsen alltid slå en fluktstol ved stranden, så når England-embetet avsluttes sent neste år, bør ingen bli langt overrasket om han dukker opp i 2027 med noe annet enn et rød rose-emblem på brystet.
Hans nåværende prioritet er imidlertid 2023. Denne gangen neste år vil VM-utslagsstadiene nærme seg i Frankrike, hvor Jones bidro til å drive Springboks til ære som konsulent for Jake White. Han vil gjerne gjenta trikset med et lag fra England han fortsatt føler kan forbedre seg betydelig.
For at det skal skje, mener han, må troppen hans være klar for det uventede. Jones kan fortsatt godt huske den solfylte kvartfinalehelgen i Marseille i 2007 da England sjokkerte Australia og Fiji ga Sør-Afrika en ekte skrekk. «England hadde lidd et stort nederlag mot Sør-Afrika og slet. Det var alle rumlingene om interne problemer, og så gikk de ut og raserte Australia fullstendig ved sammenbruddet og i scrum.
“Da England scoret et forsøk var det et skudd fra australierne, og du kunne se at de ikke klarte å finne ut hva som hadde skjedd.”
Fiji var også lik 20-20 med Sør-Afrika i det siste kvarteret før Boks kommet seg for å holde VM-drømmen i live. Moralen i historien, fra Jones sitt perspektiv, er at spenst, fleksibilitet, god kapteinskap og smart brukt kraft vil være nødvendig i 2023, når England forventes å spille en kvartfinale i Marseille hvis de går videre fra bassenget.
I Japan var England på sitt beste mot Australia i kvartalene og New Zealand i semifinalen men kunne til slutt ikke opprettholde det. “Når jeg ser tilbake på 2019, hadde vi bare ikke nok på tanken til finalen,” sier Jones. Han er fast bestemt på å gå en bedre denne gangen, og planlegger potensielle treningsleirer i varmt vær i Sveits og Italia neste sommer, med England som også skal spille to puljekamper mot Argentina og Japan i Sør-Frankrike.
Like viktig vil imidlertid være å utvikle den rette tankegangen. “Vi har definitivt gjort den fysiske forberedelsen riktig [in 2019] men jeg vet ikke om vi fikk den mentale forberedelsen riktig. Vi vil legge mer vekt på psykologisk forberedelse denne gangen.”
En del av begrunnelsen er Jones sitt syn på at spillet aldri har vært vanskeligere å dømme. – Evnen til å tilpasse seg og skape gode relasjoner til dommeren på banen kommer til å være avgjørende. Jeg har aldri sett en slik volatilitet i spillet eller rundt dommerne. Jeg tror ikke det kommer til å endre seg.
– Kampen blir så vanskelig. På et tidspunkt må de nesten bryte den og fikse den igjen. Vi har nok gått så langt vi kan med å dømme kampen som den er nå. Vi har introdusert alle disse TMO-intervensjonene for å gjøre det mer nøyaktig, men det har ikke gjort det. Det den har gjort er å gjøre det tregere og mer kaotisk. Det vi tok inn for å skape sikkerhet har skapt mer usikkerhet.»
Jones sier også at han vil prøve å holde mange av kortene sine i ermet. “Vi ønsker å vinne hver test i november, men vi ønsker ikke å vise noen taktiske utviklinger som vi kanskje vil bruke i verdenscupen.”
Ettersom høsttroppen hans blir kåret på mandag, sier han imidlertid at det fortsatt er mulighet for to eller tre verdenscupspillere til å styrke en tropp som i hans eget sinn allerede er 80 % avgjort. “Vi ser etter spillere som kan gjøre en reell forskjell for kjemien til laget.”
Den andre prioriteringen er å utvikle flere individer som er verdig å inkluderes i en World XV, med Jones som foreslår at Tom Curry og Maro Itoje “på sitt beste” allerede er kandidater. «Ellis Genge skyver sannsynligvis vinduet. Owen Farrell, Freddie Steward kanskje. Det er andre gutter som vipper på kanten … men for å vinne verdenscupen må vi overføre de gode spillerne til gode spillere. Gode spillere utgjør et flott lag.»