Elodia Mottot, tegnspråklig konsertoversetter

I et øvingsrom i Nantes sentrum har Elodia trent i flere timer. I en loop gjentar hun de samme bevegelsene for konserten som venter henne samme kveld. Når vi ankommer står Elodia, i svart antrekk, foran speilet og fortsetter bevegelsene: “Jeg gjør meg liten, jeg ser opp, jeg løfter hendene litt, og faktisk beveger jeg hendene mine som om jeg svingte dem”, forklarer hun. Disse gestene er tegnspråkoversettelsen av en setning fra rapperen Erremsis sang «Sherif». Hip-Opsession-festivalen i Nantes ga carte blanche til duoen: en ettermiddag dedikert til døvekultur mellom konferanser, dans, historiefortelling og konserter … alt oversatt til fransk tegnspråk.

En barndom med døve foreldre

Elodia er tolk i tolv år, og er også oversetter-sanger. Et lite kjent og anerkjent yrke i Frankrike, det består av å oversette musikk til tegnspråk for døve og tegnende mennesker. En praksis som mobiliserer hele kroppen ifølge Elodia: “Når jeg oversetter en sang, bruker jeg ikke bare hendene. Jeg bruker hovedsakelig overkroppen generelt fordi det er med denne delen vi kommuniserer. Jeg orienterer også skuldrene etter emnet. For eksempel hvis jeg i sangen må legemliggjøre et barn som henvender seg til en voksen, vil jeg rette blikket oppover slik at folk forstår at jeg henvender meg til en som er høyere enn meg, en del av tegnspråk.

Denne musikalske oversettelsesøvelsen, den unge kvinnen på 30, brunette med krøllete hår, har øvd siden en veldig ung alder: “Jeg vokste opp i signeringsmiljøet, foreldrene mine er døve. Jeg sang alltid, men jeg intellektualiserte det ikke. Da jeg hørte på radio, var foreldrene mine interessert i musikken jeg hørte på. De ville vite hva artistene var sier. På den tiden var jeg ansvarlig, og det var slik jeg begynte å tolke sanger. Senere, da jeg gikk ut på klubb med vennene mine. De forsto ikke nødvendigvis hva som ble sagt om musikken. Faktisk sang jeg, men jeg skjønte det ikke. Jeg visste ikke engang at det ble kalt å synge. Det var bare for å skape en bro mellom døve og hørende.”

“En aktivist som beveger seg”

Chansigne ble hans profesjonelle aktivitet for to år siden sammen med rapperen Erremsi, hvis egentlige navn var Laurent, også et barn av døve foreldre. Når scenepartneren til rapperen forlater ham, leter han etter en ny låtskriver. Allerede i et forhold til Elodia er det naturlig at samarbeidet er gjort. Etter deres første opptreden blir de raskt oppringt av Hip-Hop Symphonique, en årlig begivenhet som spiller inn franske rapsanger på nytt med Radio France symfoniorkester, for å oversette konserten til tegnspråk. Siden den gang har de lenket hendelser og har ikke stoppet.

I full øving den dagen for konserten deres i Nantes, legger Erremsi ikke skjul på sin beundring for den som følger ham på scenen og i livet: “For meg er Elodia en hard arbeider, en aktivist, men hun er ikke bare sint. Hun er en som beveger seg. Hun er profesjonell, hun er etisk, hun er altruistisk også, hun er viktig. Og så, det må sies, har hun en virkelig høy kvalitet på tegnspråk. Hun er begavet i det og hun har et reelt ønske om å respektere konfigurasjoner, betydninger, setninger og det er det som gjør henne til det hun er.”

Mindre enn et dusin sangere i Frankrike

Med tegnspråk etset inn i huden hennes, hadde Elodia stavemåten til det engelske ordet “tegn” skrevet på tegnspråk på begge underarmene. Lidenskapelig ville hun ikke bytte jobb for noe i verden: “Jeg har en veldig sterk kjærlighet til kulturen min og for det foreldrene mine ga videre til meg. Tegnspråk er mitt morsmål. Jeg lærte å snakke fransk da jeg var 3 eller 4 år gammel. Med jobben jeg gjør i dag, har jeg sjansen til å kunne snakke språket mitt på daglig basis. Og som en stor musikkforbruker jeg er, lar sang meg virkelig kombinere to ting som er en integrert del av meg. .”

Den unge kvinnen er nå en av få profesjonelle sangere. De ville være mindre enn ti i Frankrike. Hun håper at det i fremtiden vil bli mange flere av dem: “Det er virkelig en jobb som gjør at familier, par, kan nyte en enkelt begivenhet tilgjengelig for alle. Jeg tror faren min måtte vente 60 år for å dele en konsert med barnebarnet sitt, så datteren min til meg, som hun hører . Folk skal ikke lenger behøve å stille seg selv spørsmålet. At de kan kjøpe en konsert- eller festivalbillett og at de er sikre på å ha tilgang til alt på plass. Men hei, det er et veldig utopisk ideal.”

Mens vi venter på at praksisen skal bli mer demokratisk, er det på tide at Elodia inntar scenen på Hip-Opsession-festivalen sammen med partneren Erremsi. Sammen og foran et stort publikum fremfører de flere uutgitte låter av rapperen. En skikkelig samtidig konsert som Elodia trente hardt for. I mengden er dusinvis av døve, i alle aldre og noen ganger langveisfra, der. Muligheten til å applaudere på tegnspråk, hender hevet til himmelen, tolkearbeidet til Elodia.