En titt på The (UK Hydrogen) Pipeline: Market, Policy and Opportunities


En titt på (britisk hydrogen) rørledning: marked, retningslinjer og muligheter.

Mens verden fortsetter å lete etter fremskritt med energiomstillingsprosessen, er hydrogens bidrag nødvendig for å nå globale netto nullmål: IEAModellene viser at det kreves en seksdobling av hydrogenbruken for å møte 10 % av det totale endelige energiforbruket for netto null innen 2050.

Hydrogen, og spesielt grønt hydrogen, har et allsidig brukspotensial og har katalysert mange nyere teknologisk spennende prosjekter. (National Grids raske forklaring på ‘hydrogenfargespekteret’ er linket her.)

hydrogen h2-jobber

Denne bloggen, med fokus på Storbritannia, gir en oversikt over mulighetene for hydrogenprosjekter for investorer, samt et øyeblikksbilde av statusen til markedet i Storbritannia og dets nære samspill med politikk – spesielt Net Zero Hydrogen Fund og Hydrogen Forretningsmodeller.

Det er verdt å merke seg at til tross for det selektive fokuset her på rollen til hydrogen i avkarboniseringspolitikken, er hydrogen også en viktig del av den britiske energisikkerhetsstrategien og kanslerens vekstplan som ble presentert for parlamentet 23. september 2022.

Hvilke muligheter er det?

Hydrogenindustrien er full av muligheter for investorer i hele verdikjeden. I tillegg til en rekke grønn hydrogenproduksjonsteknologi (hovedsakelig dampreformatorer og elektrolyse), er det et bredt spekter av måter det produserte hydrogenet kan brukes på. Disse inkluderer:

  • industriell bruk som for eksempel i oljeraffinering, ammoniakkproduksjon, stålproduksjon, metanolproduksjon;
  • transport, for eksempel drivstoff for å kjøre biler (erstatter fossilt brensel), lastebiler, skip og fly; og
  • kraftproduksjon eller eventuelt varme, inkludert ved å blande hydrogen inn i eksisterende naturgassnettverk eller for bruk til lagring av lavkost overskudd fornybar elektrisitet.

Viktige risikoer for bransjeaktører inkluderer byggerisiko og kostnadsoverskridelse. Den ambisiøse tidslinjen som er foreslått som et valgbarhetskriterium for Net Zero Hydrogen Fund og Hydrogen Business Model (se nedenfor) vil legge enda et lag til denne utfordringen.

I tillegg er teknologirisikoen for hydrogenprosjekter knyttet til en spenning mellom tilbuds- og etterspørselsmarkedet (se Freshfields tidligere blogginnlegg inkludert dette emnet her). På samme måte vil kravet om at alle søkere til Net Zero Hydrogen Fund og Hydrogen Business Model allerede skal ha identifisert minst én avtaker, føre til nøye vurdering.

Greenfield hydrogenrelatert transaksjonsaktivitet de siste par årene har inkludert hydrogenproduksjonsanlegg (grønt og blått hydrogen), hydrogenkraftverk, lagringsanlegg, distribusjonsanlegg, elektrolysører og turbiner med tilhørende M&A-marked og gjeldsavsetning fra bedriftsfinansiering, refinansiering og formuesfinansiering.

På dette stadiet kan hovedrollen for brownfield-investorer for det meste være gjennom venture- eller vekstfond, men etter hvert som prosjektene skaleres opp, kan flere muligheter åpne seg.

Investormuligheter kan være hvor som helst i verdikjeden (dvs. ved produksjon, distribusjon eller levering til sluttbrukere), og det er også vurderinger om man skal være involvert enten oppstrøms eller nedstrøms, i grønt hydrogen sammenlignet med blått hydrogen, og i forskjellige typer av prosjekter som f.eks gjenbruke eksisterende eiendeler i stedet for å bygge ny infrastruktur.

Den britiske regjeringspublikasjonen har publisert en nyttig guide som viser det store utvalget av investeringsmuligheter på dette området.

Enhver investering i hydrogenindustrien kan bidra til å:

  • øke omfanget av prosjektdistribusjon;
  • etablere etterspørsel og/eller redusere kostnader; og
  • øke kapitalutgiftene, inkludert for å bygge eller oppgradere nødvendig infrastruktur.

Som antydet ovenfor, kan vekst i investeringer i hydrogenindustrien øke M&A og finansieringsmuligheter for brownfield-investorer også.

Hvor er vi nå?

Vårt øyeblikksbilde av hydrogenmarkedet i utvikling i Storbritannia viser, spesielt på dette tidspunktet, en synergi med regjeringens politiske initiativer. Storbritannia har som mål 10 GW lavkarbon-hydrogenproduksjonskapasitet innen 2030, med over halvparten av dette fra elektrolytisk hydrogen.

De viktigste pågående initiativene i Storbritannias hydrogenstrategi som tar sikte på å nå disse hovedmålene er:

  • Net Zero Hydrogen Fund – finansiering på £240 millioner som vil bli levert via fire tråder og tilskuddsforespørsler på opptil £80 000 hver
  • Hydrogen Business Model – utforming av en tildelingsrunde for elektrolytiske hydrogenprosjekter, med en markedsengasjementøvelse hvor opptil £100 millioner for innledende elektrolytiske H2-prosjekter kan tildeles.

Tidligere i år ga interessenter kommentarer til noen av problemstillingene som ble reist i BEISs forslag til disse initiativene, hvoretter en myndighetenes svarpublikasjon ble utgitt og avklarende spørsmål pågår.

Noen av hovedspørsmålene som provoserer diskusjon (både i høringsprosessen og i de oppfølgende avklarende spørsmålene) inkluderer:

  • Kravet om at kvalifiserte prosjekter skal nå kommersiell drift senest innen utgangen av 2025, da dette vil bety at prosjekter vil trenge en positiv endelig investeringsbeslutning ideelt sett før utgangen av dette kalenderåret
  • en minimumskapasitetsgrense for at prosjekter skal være kvalifisert på 5MW, da det har blitt antydet at dette ikke kan hjelpe markedsutvikling og læring, eller øke konkurransen
  • et kriterium om at produsenter som tar sikte på å søke bør ha identifisert minst én avtaker for hydrogen (der en slik avtaker også bør oppfylle visse kvalifikasjoner og vil bli referert til gjennom hele søknaden, for eksempel i det innsendte «prosjektrisikoregisteret»)
  • samsvar med Low Carbon Hydrogen Standard – 20g per megajoule
  • vektingen av prosjektets ‘leverbarhet’-poengsum, beregnet basert på prosjektets ytelse mot BEIS’ tre nøkkelfaktorer.

Søknader for trådene én og to i Net Zero Hydrogen Fund, som sørger for utviklingsutgifter for front-end engineering design (FEED), post-FEED-aktiviteter og investeringsstøtte er allerede avsluttet. For øyeblikket er søknader for tråd tre – den ‘første elektrolytiske tildelingsrunden’ – åpne.

Strand 4 vil fokusere på investeringsstøtte for karbonfangstbruk og -lagring (CCUS)-aktiverte prosjekter som krever en hydrogenspesifikk forretningsmodell og er en del av fase 2-klyngesekvenseringsprosessen.

Hva kommer så?

Resultatet av bevilgningene under Nett Zero Hydrogen Fund og Hydrogen Business Model kan påvirke levedyktigheten til foreslåtte hydrogenprosjekter – unnlatelse av tilskuddsfinansiering kan føre til at hydrogenprosjekter enten blir nedskalert eller forsinket, selv om alternative eksterne investeringer kan være tilgjengelige .

Vinnerprosjektene vil fortsatt jobbe etter en svært ambisiøs tidslinje for å være i drift før slutten av 2025, og slike prosjekter kan fortsatt dra nytte av ytterligere ekstern støtte. Den foreslåtte tidslinjen vil bety at alle kontrakter, inkludert uttakskontrakter, må avtales innen juli 2023 for å sikre robust beskyttelse mot de viktigste risikoene for konstruksjon og kostnadsoverskridelse.

Videre bør det skje samtidig utvikling av nødvendig infrastruktur for operative hydrogenprosjekter – særlig transport (dvs. enten bygging eller omlegging av rørledningsnettverk, eller robust hydrogenkompresjon for å transportere produktet på vei) og lagring.

Endelig vil internasjonale investorer også ha et øye med andre hydrogenpolitiske utviklinger utenfor Storbritannia. EUs “hydrogenakselerator” forventes for eksempel å utløse betydelig interesse fra investorer, og generelt sett vil slike insentiver gi ytterligere farge til utviklingen av investeringsmuligheter for hydrogen.

LESE siste nytt som former hydrogenmarkedet kl Hydrogen sentral

En titt på (britisk hydrogen) rørledning: marked, retningslinjer og muligheter, 30. september 2022