Regjeringer over hele Europa har finansiert hjelpetiltak for å hjelpe mennesker med energi- og bensinregninger. Storbritannia kunngjorde en 15 milliarder pund-pakke i mai, stort sett i form av kontantbetalinger til husholdninger, mens EUs medlemsland anslås å ha brukt 280 milliarder euro (243 millioner pund) det siste året på alt fra subsidier og pristak til engangsbetalinger. Men regninger for husholdninger og bedrifter når uholdbare nivåer, med ytterligere økninger ventet neste år, noe som skjerper debatten om hvorvidt statsråder bør gripe direkte inn i energimarkedene for å få prisene ned.
Mens Russland truer med å redusere gassforsyningen ytterligere, er politikere i Italia, Spania, Hellas og Tsjekkia blant dem som presser på for koordinert handling. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, sa mandag at Brussel var vurderer tiltak som skal vedtas av de 27 medlemslandene. Hva er mulighetene?
Hvorfor er energiprisene så høye?
En smertefull kombinasjon av faktorer har presset prisene opp, først og fremst Russland har kuttet forsyningen av gass til Europa. Andre medvirkende faktorer inkluderer tilbakeslag i den globale etterspørselen etter strømbegrensninger etter Covid, og kostnadene ved feilen til 31 energileverandører.
Er det internasjonale tiltak som kan gjøres nå?
Det virker stadig mer sannsynlig at noen former for koordinert internasjonal handling vil bli iverksatt, som gjenspeiler reaksjonene på den globale finanskrisen, gjeldskrisen i eurosonen og Covid-pandemien.
Den tidligere italienske statsministeren Mario Draghi drev ideen om “et kartell av kjøpere” på et møte med USAs president, Joe Biden, i mai. Dette vil innebære at store oljeforbrukere jobber sammen for å forhandle om priser. Draghi foreslo også en “foretrukket vei” for å overtale Opec og andre store produsenter til å øke produksjonen. Dette forslaget er et større imperativ for USA, mens EU er mer fokusert på å kjøpe gass.
Draghi og Biden diskuterte også implementering av en tak på engrosgasspriser. EU-kommisjonen har så langt avvist denne ideen blant argumenter om at et slikt tak kan redusere drivkraften for selskaper og land til å gå mot billigere grønn energi.
Hva har EUs reaksjon vært?
Tsjekkia, som har det roterende formannskapet i EU, har innkalt til et ekstraordinært møte med energiministre 9. september. EU har så langt lagt mest fokus på at land skal redusere gassforbruket og fylle opp lagringsanlegg. Mer gass har blitt importert fra Midtøsten og USA for å hjelpe. Men selv med disse tiltakene vil etterspørselen fortsatt være sterk og prisene høye, og det er fortsatt fare for blackout for husholdninger og bedrifter.
EU-kommisjonen hadde tidligere forsvart sine reguleringer, men Von der Leyen sier nå at diskusjoner er i gang for reform av blokkens elektrisitetsmarked, og innrømmer at “skyhøye strømpriser nå avslører begrensningene i vår nåværende markedsdesign”.
EUs politiske beslutningstakere er under press for å handle sammen om energi for å sikre stabiliteten i blokken. De vil også være forsiktige med å skape en situasjon som ligner på hastverket etter Covid-vaksiner, der land betaler for mye ved å konkurrere på pris. Angela Wilkinson, verdens generalsekretær Energi Rådet, sa: «EU ser på mekanismer for å holde land i samarbeid fordi [Vladimir] Putin prøver å dele Europa.»
Hvordan kan markedet reformeres?
I Storbritannia og Europa ble elektrisitetsmarkedet designet rundt kulldrevet produksjon – et system som ser stadig mer utdatert etter hvert som land jobber med å fase dette ut.
I juli foreslo regulatoren for Storbritannia, Ofgem, å dele opp grossistmarkedet for å koble fra kraft produsert fra fornybar energi fra produksjon av fossilt brensel. Tenketanken Ember har anslått at 80 % av økningen i strømprisene har vært på grunn av skyhøye gasspriser. Ember fant at gjennomsnittlige strømpriser per megawattime hadde økt fra £55 i juli 2021 til £171 innen juni 2022, og kostnadene for fossil gass var ansvarlig for £93 av denne økningen.
Aksjer i kraftgeneratorene Drax, Centrica og SSE, som alle produserer kraft fra andre kilder enn gass, som kull og vind, ble rammet tidligere i år da ideen om en uforutsigbar skatt på strømgeneratorer ble fløt. Treasury anslo angivelig at elektrisitetsgeneratorer hadde tjent 10 milliarder pund i overfortjeneste.
Regjeringen foreslått en ny uavhengig “fremtidig systemoperatør” på nasjonalt nivå, og en potensielt lignende modell på lokalt nivå. Det har også blitt foreslått at regninger kan senkes for forbrukere i områder som er nærmere fornybar energiprosjekter, men dette kan vise seg å være politisk splittende.
Det er lite tid til å gjennomføre komplekse tiltak før denne vinteren.
Konsulentfirmaet Cornwall Insight har foreslått at staten, for å hjelpe denne vinteren, subsidierer kostnadene for gass som brennes i kraftstasjoner, noe som kan redusere regningene med titalls milliarder pund. Den argumenterer for at å gi gass til anlegg til en lavere pris vil kutte engroselektrisitetskostnader og forhindre gamle sol-, vind- og atomkraftverk i å tjene penger som presser regningene opp.
Ville nasjonalisering av energiselskaper hjelpe?
Den tidligere statsministeren Gordon Brown har sagt energiselskaper som ikke kan tilby lavere regninger bør midlertidig bringes i offentlig eie som en siste utvei. En YouGov-undersøkelse for Times denne uken viste at 47 % av Tory-velgerne er for å returnere energiselskapene til offentlig eierskap.
I teorien ville dette tillate regjeringen å sikre at et selskap investerte overskuddet tilbake til å kutte regninger. Det forventes imidlertid at få detaljhandelsleverandører vil tjene noe i år. Dessuten, a vanskelig presedens ble satt da Bulb kollapset i fjor og ble plassert i “spesiell administrasjon” av regjeringen. De regjeringens beslutning om ikke å sikre energikostnadene har fått skylden for de økende kostnadene for skattebetalerne.