“Oljefuturesmarkedet er fullstendig ødelagt. Flytte ned $10 på en dag uten noen åpenbar grunn» twitret hedgefondkjendis Pierre Andurand denne uken. Faktisk er volatiliteten i disse dager ikke hva den var for bare et par år siden. Likevel kan det være litt overdrevent å påstå at markedet har gått i stykker i et ekko av EUs påstander om at gassmarkedet der ikke lenger tjener sin hensikt.
Graden av oljeprisvolatilitet har endret seg, men kildene til denne volatiliteten har ikke gjort det. Som alltid handler det om grunnleggende forhold, økonomi og geopolitikk.
Fundamentals tjente handelsmenn til en overraskelse i fjor da økonomiene begynte å åpne igjen etter pandemiens nedstengninger. Etterspørselen etter olje, som BP hadde uttalt toppet i 2019, stiger så raskt og så mye at alle ble overrasket over høyere priser.
I mellomtiden, over tid, begynte forsyningsrisikoen å dukke opp som ganske ekle steiner fra tilbaketrukket vann. Oljeindustrien som helhet hadde redusert sine investeringer i store nye produksjonstilskudd i påvente av energiomstillingen til fornybar kraft. Resultatene av denne underinvesteringen, som OPEC-tjenestemenn har kalt det, var nødt til å manifestere seg før eller siden. Det gjorde det, i form av enda høyere priser og økt prisvolatilitet.
Så var det sentralbankpolitikk i møte med truende inflasjon, i stor grad et resultat av høyere energipriser. Fed, ECB og andre bestemte seg for å gå all in på innstramningene, og rentene fløy høyere som bevis på at bekjempelse av ild med ild er et farlig spill.
For de som følger oljeprisnyhetene, ville bildet av en vippe passe…
Oljen faller en dag på grunn av bekymring for økonomien når sentralbanker prøver å bekjempe inflasjonen med høyere priser i USA i Europa, og mens Kinas regjering strømmer milliarder inn i industrien for å stimulere vekst, som følger med oljeetterspørselen.
Relatert: Den europeiske kommisjonen krever pristak på russisk naturgass
Deretter faller oljen neste dag fordi en OPEC-tjenestemann antyder at kartellet kan reversere produksjonsvekstplaner og velge kutt i stedet. Eller, en G7-leder sier at diskusjonene om et pristak på russisk olje går fremover.
G7s finansministre ble i dag enige om å implementere et bredt pristak på russisk olje, selv om Russland allerede har gjort det klart at de ikke vil ta det liggende. Faktisk sa visestatsminister Alexander Novak det direkte i går.
“Dette er helt latterlig,” sa Novak, som sitert av Kommersant. “Vi vil rett og slett slutte å levere råolje og drivstoff til land som innfører et pristak fordi vi ikke vil jobbe under ikke-markedsmessige forhold.”
Dette er geopolitisk territorium nå. Å sanksjonere verdens største eksportør av råolje og oljeprodukter kan ha virket en god idé for å signalisere det som bare kan beskrives som “dyd” på den tiden, men det har siden blitt klart at Russland ikke bare overlever – det lider ikke tap og er begge deler produserer like mye olje enn før krigen i Ukraina begynte og ga mer inntekter til krigskassene.
I mellomtiden er politikk en stor grunn til at amerikanske skiferborere går mye saktere og forsiktigere til verks enn de normalt gjør, noe som bidrar til oljeprisvolatilitet.
Med Biden-administrasjonen urokkelig i sin støtte til energiomstillingen, har industrien sett på det som mindre risikabelt å unngå å skynde seg inn i produksjonsvekst bare fordi Washington ber den om å gjøre det.
USA er forresten ikke den eneste regjeringen som støtter fossilt brensel til tross for løfter om klimaendringer. Faktisk fant en studie fra IEA og OECD at statlig støtte til olje og gass økte nesten det dobbelte i fjor. Dette betyr støtte til fossilt brensel fra regjeringer som tilsynelatende er dedikert til en overgang til lavkarbonenergi. Hvis dette ikke er blandede signaler, ville det vært interessant å se hva det er.
De ekstreme svingningene i prisene har altså en helt rasjonell bakgrunn. Oljeprisen kan svinge på en enkelt nyhetsrapport som siterer anonyme kilder. Det ville bare svinge hardere nå på grunn av den overdrevne følsomheten til handelsmenn med så mye som skjer rundt olje.
Den gode nyheten for de traderne som, i motsetning til de fleste i det feltet, misliker volatilitet, er at ekstrem volatilitet ikke varer, akkurat som ekstremvær. Det vil ta en stund før det ansiktsløse markedet bestående av tusenvis av mennesker som Pierre Andurand roer seg. De ville svingene kan bli den nye normalen eller de kan jevne seg ut over tid.
Det er egentlig en enten-eller-situasjon, et nullsumspill. Sentralbankenes rentekrig mot inflasjon vil enten fungere eller ikke. Pristak på Russland vil enten bli pålagt, noe som vil resultere i nok et prishopp, eller stille skrinlagt, noe som vil stabilisere prisene. Det vil si inntil OPEC bestemmer seg for å kutte, noe som kan skje allerede neste mandag.
Av Irina Slav for Oilprice.com
Flere topplesninger fra Oilprice.com: