Boeing rapporterte et stort nettotap i tredje kvartal på 3,3 milliarder dollar da ledelsen avskrev enorme 2,8 milliarder dollar på forsvarsprogrammer, spesielt en annen betydelig belastning på Air Force tankskipsprogrammet.
En halvtime etter at Boeing rapporterte tapet, mildnet Alaska Airlines slaget da det kunngjorde at de utøver opsjoner for å kjøpe 52 Boeing 737 MAX, den største Boeing-flyordren i sin 90-årige historie.
Disse ekstra MAX-ene, satt for levering mellom 2024 og 2027, vil utvide flyselskapets bekreftede 737 MAX-flåte fra 94 til 146.
Selv om den nyheten vil boe Boeing, ellers var det en dårlig nyhetsdag. De økende anklagene på forsvarssiden viser ingen tegn til å avta.
Boeing registrerte tap på fastprisutviklingskontraktene i forsvarsvirksomheten, inkludert KC-46-tankskipet og T-7-jetjager-treneren for Air Force, Air Force One og MQ-25 hangarskip-tankerdronen for marinen.
Det var også et mindre tap på Commercial Crew-romkontrakten for NASA.
I tidligere kvartaler hadde disse programmene samlet inn 8,8 milliarder dollar i regnskapskostnader.
Og Boeing bemerket at tapene på forsvarssiden ble forverret “av ugunstig ytelse på andre programmer.”
I et intervju på CNBC onsdag morgen sa Boeing-sjef Dave Calhoun at tapene var drevet av “en røff og tøff forsyningskjedeverden med mange pauser, mange avbrudd.”
Disse forsyningskjedefeilene har bremset produksjonen og ført til høyere produksjonskostnader.
Calhoun sa at dette kan fortsette i de neste 18 månedene.
“Vi kommer ikke til å bli bedre, vi kommer til å akseptere verden som den er. Vi kommer til å kjøre ut det neste året til et halvt år,” sa Calhoun til CNBC. «Kontantforbrenningsraten blir ikke verre; det blir rett og slett ikke bedre i denne perioden.»
Han la til at Boeing i fremtiden vil unngå fastprisforsvarskontrakter til fordel for kontrakter som dekker alle kostnader som påløper pluss en ekstra fortjeneste.
Spesifikt sa han at det var en feil å by en fast pris på Air Force One og “det er ikke vår intensjon å gjøre det noen gang” igjen.
I et notat til investorer etter at resultatresultatene kom, kommenterte Nick Cunningham, en analytiker hos London-baserte Agency Partners, Boeings konstante flyt av store regnskapstap.
“Hvert kvartal håper man at de programspesifikke dårlige nyhetene har kommet til en slutt, men så får vi en ny avdrag,” skrev Cunningham. “Kanskje dette er det? Sannsynligvis ikke.”
Og Morgan Stanley-analytiker Kristine Liwag fortalte investorer at “den uventede størrelsen på anklagene i forsvaret er bekymringsfulle.”
Inntjening lavere enn lave forventninger
Alaska-ordren kommer når flyselskapet kommer ut av den pandemiske nedturen og planlegger aggressiv flåtevekst fra neste år.
Flyselskapet bestilte tre forskjellige jetmodeller: MAX 8, MAX 9 og MAX 10 som fortsatt skal sertifiseres.
Markedsprisdata fra flyvurderingsfirmaet Avitas antyder at etter standardrabatter er ordren sannsynligvis verdt rundt 2,7 milliarder dollar.
Alaska sa at de også har forhandlet frem fremtidige kjøpsopsjoner for ytterligere 105 MAX-er til 2030.
På CNBC kommenterte Calhoun at 35 MAX-ene Alaska har i sin flåte “oppnår alle målene sine” når det gjelder drivstoffeffektivitet og bærekraft.
“Så de ønsker å reise lenge på disse flyene,” sa han.
Ved utgangen av neste år forventer Alaska å ta levering av ytterligere 43 MAX-fly og vil på det tidspunktet ha pensjonert alle Airbus-jetflyene som ble arvet fra fusjonen med Virgin America. Den vil da operere en Boeing-flåte igjen.
Boeing-aksjen falt i tidlig handel med nyhetene om inntjeningstap, og steg deretter på Alaska-nyhetene, og steg nesten 1 % på gårsdagens nær oppgang over $148.
Markedet kan svinge mer ettersom det fordøyer detaljene i resultatrapporten.
For kvartalet kom Boeings nettotap på 3,3 milliarder dollar, eller 5,49 dollar per aksje, på lavere enn forventet inntekt på 16 milliarder dollar.
Dette sammenlignet med et nettotap i tredje kvartal 2021 på 132 millioner dollar, eller 19 cent per aksje, på en omsetning på 15,3 milliarder dollar.
Forsvars- og romdivisjonen rapporterte et netto tap fra driften på 2,8 milliarder dollar på en omsetning på 5,3 milliarder dollar, en driftsmargin på negativ 53 %.
Som Reuters først rapporterte tirsdag, opprettet Boeing i forrige uke en ny stilling som administrerende direktør for divisjonen. Det ser ut som et grep for å prøve å stramme kontrollen over sin industrielle virksomhet og demme opp for tapene.
Steve Parker, sjef for Boeings bombe- og jagerflyprogrammer samt dets forsvarsanlegg i St. Louis, ble forfremmet til den nye rollen, og rapporterte til forsvars- og romfartssjefen Ted Colbert.
Divisjonen Commercial Airplanes klarer seg bedre
Divisjonen Commercial Airplanes med hovedkontor i Puget Sound-regionen gikk også med tap i tredje kvartal.
Men det var på grunn av de tidligere problemene med de store jet-programmene. Divisjonen klarte seg mye bedre enn forsvarssiden, uten nye negative overraskelser.
Commercial Airplanes rapporterte et netto tap fra driften på 643 millioner dollar på en omsetning på 6,3 milliarder dollar, en driftsmargin på negativ 10,3 %.
Tapet kom fra fortsatte unormale produksjonskostnader fra de tidligere langvarige stansene til 737 MAX og 787 produksjon som må absorberes hvert kvartal.
Calhoun fortalte CNBC at etterspørselen etter kommersielle fly er robust, noe som fremgår av Alaskas ordre.
“Etterspørselen er ikke problemet for Boeing-selskapet eller for vår industri,” sa han. “Vår jobb er å få den forsyningskjeden under kontroll.”
Boeing gjenopptok endelig 787-leveranser i august etter en 15-måneders pause. Den leverte totalt ni i kvartalet. Den leverte også 88 Renton-bygde 737 MAX-er, selv om leveransene fortsetter å være mye tregere enn forventet.
Calhoun sa at den største forsinkelsen er langsom tilførsel av jetmotorer. GE, som lager motorene til MAX, sliter med mangel på arbeidskraft, etter å ha sagt opp tusenvis av arbeidere under pandemien.
Den eneste gode nyheten i selskapets kvartalsresultater var at flyprodusenten genererte 2,9 milliarder dollar i fri kontantstrøm i kvartalet, noe som lett slo Wall Street-forventningene – selv om tallet ble svulmet opp av en uspesifisert skatterefusjon.
Kontantstrømtallet – kontantene som er igjen etter å ha betalt driftskostnader og utgifter til utstyr – har nylig vært det økonomiske datapunktet som er mest nøye gransket av investorer mens de ser etter tegn på at Boeing kan gjenopprette noe liv i driften.
S&P Global Market Intelligence hadde anslått at fri kontantstrøm ville være litt over 1 milliard dollar. Tallet økte hovedsakelig fra økte leveranser av kommersielle jetfly, nå inkludert 787, samt fra forhåndsbetalinger av nye jetordre – inkludert den nye ordren fra Alaska.
De kvartalsvise økonomiske dataene som ble offentliggjort onsdag indikerer at Boeing sannsynligvis vil avslutte året med positiv kontantstrøm etter en stor netto kontantstrøm på 3,7 milliarder dollar i første halvår.
For et år siden i tredje kvartal var Boeings kontantstrøm negative 507 millioner dollar.