Brussel ønsker å tvinge medlemslandene til å nominere energiselskaper til å slutte seg til en regionsomfattende plattform for felles gasskjøp, som en del av tiltak rettet mot å senke energiprisene over hele 27-medlemsblokken.
EU-kommisjonen avduket først sin plattform for felles kjøp av gass denne våren som en del av en pakke som tar sikte på å avvenne kontinentet fra russisk fossilt brensel. Til tross for økningen i gassprisene siden invasjonen av Ukraina i slutten av februar, er den så langt ubrukt og teller selskaper fra bare fem land som medlemmer.
Kommisjonens tjenestemenn vil nå at medlemslandene skal gå med på nødlovgivning som krever at EU-selskaper bruker plattformen for en del av kjøpene sine.
EU importerte 345 milliarder kubikkmeter gass i 2021, inkludert 45 prosent med rørledning fra Russland på langsiktige kontrakter. Russland har reduserte strømmer drastiskslik at selskaper kan by på gass på spotmarkedet til langt høyere priser.
Kommisjonens tjenestemenn mener å samle blokkens kollektive forhandlingsmakt vil tillate hovedsteder, hvorav mange tilbyr subsidier til bedrifter og husholdninger for å dempe høyere energikostnader, å få en bedre avtale på gassprisene, ifølge folk som er kjent med diskusjonene.
Noen av regionens store energiselskaper er imidlertid skeptiske til at det å ha en enkelt europeisk kjøper vil redusere kostnadene, og hevder at prisen på gass er satt på internasjonale markeder.
EU vurderer å pålegge felles innkjøp ved å bruke den samme nødtraktatartikkelen som lå til grunn for forslag forrige måned for uventede skatter på energiselskaper. Å gjøre det vil gjøre det mulig å innføre reglene raskt, og presse dem gjennom ved flertall av medlemslandene uten at Europaparlamentet trenger å bli enige om lovgivningen.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen er under press for å komme med ideer om energiinnkjøp og pristak i forkant av et EU-toppmøte 20. og 21. oktober. I forrige uke sa hun at medlemslandene byr opp prisene ved å konkurrere med hverandre og skrev til EU-ledere til foreslå måter å begrense kostnadene på.
Det felles innkjøpsmandatet diskuteres fortsatt i kommisjonen og kan endres før forslag avdukes om å håndtere energikrisen 18. oktober. Brussel vil trenge bred støtte fra medlemslandene hvis ideen skal bli lov – noe som ikke er det. garantert.
To EU-diplomater sa imidlertid at de mente det var nok støtte for obligatoriske fellesinnkjøp til at det nådde lov. Tyskland, som er imot pristak på gass, har indikert støtte for felles innkjøp etter å ha gjort individuelle avtaler med land som Qatar.
Selskaper vil bruke plattformen til å samle etterspørselen fra hvert land og forhandle med leverandører om å kjøpe gass for å fylle lagringsanlegg. Kommersielle kunder vil kjøpe gassen ut av lagring og plattformmedlemmer kan få subsidier for å dekke kostnadene ved lagring.
Plattformen forventes ikke å bidra til å senke prisene før i 2023. «Det er snakk om å fylle opp lager til neste vår så vi ikke har mangel neste vinter. Dette handler om forsyningssikkerhet, sa en EU-tjenestemann.
Ethvert dekret om felles innkjøp vil måtte begrenses til krisesituasjonen. Hvert land må utpeke et selskap for å delta.
“Det er på høy tid for oss å få det i gang,” sa en høytstående EU-tjenestemann. “Vi har allerede mange positive tilbakemeldinger fra noen av våre gassleverandører. De ser også behovet for å ha et indre marked i EU.»
Fremstøtet kommer når EU forsøker å styrke forsyningen av gass under langsiktige kontrakter fra sentrale partnere, inkludert Norge og USA.
Kadri Simson, regionens energikommissær, besøkte denne uken Algerie på jakt etter fersk gass.
Energiministrene vil trolig diskutere ytterligere måter å dempe energikostnadene på under et uformelt møte onsdag i Praha.
En talsmann for kommisjonen sa: «Presidenten var tydelig på det [joint purchasing] er en av veiene vi går etter med fokus på å bruke den til lagerpåfylling for [the following] vinter.”
Ytterligere rapportering av Barney Jopson i Madrid
.