F1 forsto ikke det amerikanske publikummet da eller nå




Michael Schumacher tar det rutete flagget under den kontroversielle US Grand Prix i 2005.

Michael Schumacher tar det rutete flagget under den kontroversielle US Grand Prix i 2005.
Foto: HONDA STAND/AFP (Getty bilder)

Formel 1 er på nippet til noe stort her inne Amerika. Sporten er større enn den noen gang har vært før, noe F1 har slitt med å oppnå tidligere, hovedsakelig takket være veksten av Netflix-dokuserier Kjør for å overleve. Men F1s fortid i Amerika har vært det full av katastrofe – og sporten kan meget vel være på vei nedover samme vei hvis den ikke revurderer prioriteringene sine i Amerika.

Siden slutten av 1950-tallet har Formel 1 kjørt på 11 forskjellige baner rundt om i landet, med en 12. plass i 2023 takket være ankomsten av et Las Vegas-arrangement. Med få unntak – spesielt Watkins Glen International, Long Beach og Circuit of the Americas – har banene her i Amerika bare vært gode for en håndfull løp. Det har i stor grad kommet ned til seriens manglende evne til å forstå det amerikanske markedet.

The Powers That Be i F1 visste at den måtte bringe racingen sin til folket etter spesialbygde baner som Watkins Glen tappet ut av F1-verdenen. Tenkningen da var lik dagens tenkning: Den enkleste måten å gjøre det på er å bygge gatekretser.

Men mengden av gatekretser på F1-kalenderen var – for å si det mildt – forvirrende. Arrangementer var planlagt i Phoenix, AZ og Dallas, TX, men ble introdusert for sporten i sommermånedene, noe som gjorde de første begivenhetene på begge banene til et mareritt. Detroit gatekrets var forferdelig krevende, med sjåfører som konkurrerte like mye mot banen som mot bilene. Og Caesars Palace Grand Prix, som vi alle vet, fant sted på en bokstavelig parkeringsplass.

Bildet av sporten i USA var ikke bra, men den ble ytterligere skadet av 2005 US Grand Prix på Indianapolis Motor Speedway. Formel 1 har så vidt begynt å komme seg skikkelig.

Nå står Formel 1 overfor et veldig lignende problem, men kanskje fra den motsatte enden av spekteret. I stedet for å arrangere arrangementer i avsidesliggende byer, bygger sporten spor i populære kulturelle destinasjoner som Miami og Las Vegas. Den har tatt hensyn til demografi og klima på en helt annen måte, og den har skapt mer enn bare et løp — Formel 1 er vertskap arrangementer.

Da jeg deltok på Miami Grand Prix, ble jeg sjokkert. Billettpriser hadde hoppet raskt inn i tusenvis av dollar og ble raskt utsolgt. Innrømmelser på banen var dyre. Mange VIP-deltakere hadde liten anelse om at det var et løp på gang; i stedet ble arrangementet en unnskyldning for å ta en flott ferie i South Beach, noe som økte hotellprisene ytterligere for gjennomsnittlige fans. Og på banen var alle øyne mer rettet mot kjendisene enn sjåførene.

Arrangementet stod i sterk kontrast til USAs Grand Prix på Circuit of the Americas i Austin, Texas, som jeg religiøst har deltatt på siden 2014. Nei, det arrangementet har aldri vært billig, heller – men det har alltid følt seg oppnåelig.

Selv om jeg tror Formel 1 kan lykkes i Amerika med sitt nåværende format, tror jeg at suksessen kommer til å være kommersiell mer enn noe annet – og jeg tror ikke det vil vare lenge. Å plassere arrangementer i kulturelle knutepunkter som Miami og Las Vegas er økonomisk smart, og det samme er å kreve en høy avgift for inngang og utvikling av VIP-pakker som koster hundretusenvis av dollar.

Men nyheten til en glitrende, dyr begivenhet varer kanskje ikke. Folkene som har råd til hotellrommet på 125 000 dollar per natt i Miami er ikke går til Grand Prix fordi de er en fan — de skal på festen. Serien prøver ikke å få flere amerikanske fans til banen; det er fokusert på å tiltrekke VIP-er. Hvor lenge kan den forretningsmodellen – som i stor grad er basert på nyhet – opprettholde seg selv? Formel 1, på godt og vondt, virker fast bestemt på å finne ut av det.