Kvantedataindustrien er beregnet til å ha en enorm innvirkning på menneskeheten. Quantum computing har en ny arkitektur som bruker subatomære egenskaper som kan gi ufattelig kraft når de kombineres med den eksisterende datainfrastrukturen som vi bruker i dag. Ifølge McKinsey, kvantedatabehandling har nå potensial til å fange nesten 700 milliarder dollar i verdi allerede i 2035. Som et resultat strømmer finansiering fra både private og offentlige kilder inn i kvantedataindustrien. Kvantedatabehandlingsavtaler viser ingen tegn til nedgang ettersom globale fusjoner, venturekapital og partnerskap viser investorer og industriinteresse for teknologien og dens anvendelse. For eksempel ble SPAC-er (spesialformålsoppkjøpsselskaper) brukt som et kvantefinansieringsverktøy i slutten av 2021 og begynnelsen av 2022 da flere kvantedatabedrifter (IonQ, Rigetti, D-Wave og Arqit) valgte denne finansieringsveien for å gå på børs.
Kvantedatamaskiner er veldig gode til å løse multivariate problemer som vi finner i kjemi og materialvitenskap, romfart, værprediksjon, optimalisering av finansielle tjenester, genomikk, proteinfolding og mer. Kjemisk og farmasøytisk industri kan være noen av de første brukerne av kvantedatabehandling ifølge McKinsey, og muliggjør dermed nøyaktig simulering av større molekyler, noe som ikke er mulig ved bruk av klassiske datamaskiner i dag. Samtidig er et annet veldig interessant aspekt ved kvantedatamaskiner at de vil lage en global cybersikkerhetstrussel til vår kommunikasjon og data, siden når de har nok datakraft, vil kvantedatamaskiner kunne hacke gjennom vår nåværende kryptering. Data stjålet i dag venter på dekryptering fra kvantedatamaskiner i fremtiden.
Kvantedatamaskiner fungerer på et fundamentalt annet nivå enn de klassiske, binære datasystemene vi bruker daglig. Denne grunnleggende forskjellen vil muliggjøre en rekke applikasjoner utover det vi nå kan oppnå, og overgå mulighetene til selv de kraftigste eksisterende klassiske superdatamaskinene. Kvantedatamaskiner vil ikke erstatte dagens klassiske datamaskiner, snarere vil de forbedre og utfylle deres komplekse databehandlingsevner ved å legge til muligheten til å adressere store datasett til de lineære prosesseringsmulighetene til klassiske datamaskiner. Derfor er det fornuftig at dagens systemer oppgraderes for å fungere med kvantedatamaskiner – fordeler og sikkerhetsrisikoer vurderes fullt ut.
Kvanteegenskaper for sammenfiltring, superposisjon og interferens gjør at kvantedatamaskiner – når de brukes på visse problemer – ikke begrenses av de lineære prosessene til klassiske datamaskiner. Dagens kryptografi med offentlig nøkkel – ordningen som er allment pålitelig for å beskytte data under overføring – er basert på påstanden om at primtallsfaktorisering er uoverkommelig vanskelig for klassiske datamaskiner å løse. I 1994 utviklet en matematiker ved Bell Labs ved navn Peter Shor det som i dag er kjent som Shor’s Algorithm for å bevise at dette er et trivielt problem for en tilstrekkelig kraftig kvantedatamaskin. Som med Space Race på 1960-tallet, stammer presset for kvanteinnovasjon og sikkerhet i dag fra en reaktiv, føderalt finansiert konkurranse. Selskaper som forbereder seg i dag vil dukke opp som ledere når Q-Day kommer, som er dagen da disse kraftige kvantedatamaskinene blir operative.
Venturekapitalfirmaer strømmer milliarder inn i kvantedatabedrifter, og selv om mange VC-er er nye innen kvante, har noen investorer investert i og fulgt opp kvanteindustrien i årevis. I løpet av de neste tre til fem årene kan produsenter av kvantedatamaskiner nå inntekter på 5 til 10 milliarder dollar, ifølge Boston Consulting Group. Nord-Amerika har lenge vært verdens ledende når det gjelder å tiltrekke seg VC-penger, og en annen analyse viser at regionen også dominerer private kvanteinvesteringer. Men boomen er ikke begrenset til Silicon Valley. For eksempel har firmaer i Canada tiltrukket seg 243 millioner dollar. McKinsey opplyser at globalt sett er 49 prosent av disse private investeringene i amerikanske selskaper fulgt av Storbritannia (17 prosent) og Canada (14 prosent). Med den ekstra 1,9 milliarder dollar i global offentlig finansiering som ble annonsert i andre halvdel av 2021, er den totale annonserte finansieringen for kvanteteknologier totalt siden 2001 nå på rundt 31 milliarder dollar. Quantum computing fortsetter å tiltrekke seg flest investeringerog kvantesansing og kvantekommunikasjon nådde henholdsvis 400 millioner dollar og 700 millioner dollar i total investering.
Regjeringer og store teknologibedrifter har vært involvert i kvanteforskning i flere tiår, og har de siste årene annonsert milliarder av dollar til feltet. Ettersom investeringene deres har økt, har eksterne investorer forsøkt å komme tidlig inn i en ny industri. På regjeringsnivå ble Schumer-lovforslaget, også kalt Endless Frontier Act, allokerer over 115 milliarder dollar til både kvantedatabehandling og sikker kvantekommunikasjon. Det hvite hus utstedte to initiativ, en i januar 2022 og en annen i mai 2022 som gir mandat til at alle føderale byråer må starte oppgraderingsprosessen for post-quantum cybersecurity (PQC). Og National Institute for Standards and Technology (NIST) forkortet tidslinjen for deres beslutning om kvantemotstandsdyktig kryptografi fra 2024 for å kunngjøre den 5. juli, og oppmuntret amerikanske myndigheter og kommersielle virksomheter til å gå raskere videre mot postkvantekryptografi siden data blir høstet i dag for fremtidig dekryptering. Siden mye av dataene våre må forbli sikre i 25, 50 eller til og med 75 år, anbefales det på det sterkeste at store organisasjoner starter oppgraderingsprosessen for post-kvante cybersikkerhet så snart som mulig. I tillegg vil oppgradering av kryptografi på tvers av store bedrifts- og regjeringsnettverk ta år og i noen tilfeller tiår, og fremhever dermed behovet for å bevege seg mot kvantemotstandskraft nå.
Ifølge Qureka, “Den globale kvanteinnsatsen som fører til forskning og innovasjon innen kvantevitenskap og -teknologi øker kontinuerlig med nåværende verdensomspennende investeringer som når nesten 30 milliarder dollar. Totalt sett er det globale kvanteteknologimarkedet anslått å nå 42,4 milliarder dollar innen 2027. Vi tror at dette tallet kan være større, og at noen motstridende nasjonalstater ikke offentlig erklærer sine investeringsnivåer i kvantedatabehandling.
Inntoget av kvantedatamaskiner på markedet er en banebrytende begivenhet for menneskeheten når vi skriver verdensendrende kvanteapplikasjoner, datakommunikasjon og sikkerhetsstandarder. Samtidig utgjør kvantedatamaskiner en enorm trussel mot vår nasjons data og kommunikasjon, og selskaper som tar i bruk tidlige postkvanteløsninger vil klare seg bedre i fremtiden. Som et resultat av dette, bør midler til kvanteapplikasjoner, maskinvare og postkvantecybersikkerhet bare øke i årene som kommer.