Sommeren 1972. Han hadde akkurat fylt 15 år. Ham ? Det er Gérard Pont, direktør for Francofolies de La Rochelle og en av grunnleggerne av legendariske Elixir-festivalen. Femti år senere husker han bigoudène-fiestaen veldig godt. Tre dager med fortryllelse, tre dager med uforsiktighet. Som en skatt oppbevarte han inngangsbilletten nøye. «Denne begivenheten i Plonéour-Lanvern er et flott minne. Det trigget noe i meg. Siden den gang har jeg ikke forlatt festivalverdenen,» betror Gérard Pont. For å forstå virkningen av denne “superpopfestivalen”, må du spole tilbake båndet. Magneto, Serge!
La vage «flower power»
Tilbake til tidlig på 1970-tallet «Folk hører ikke på radio hjemme lenger. Transistoren gjorde musikken mobil. Unge mennesker uttrykker behovet for å gå ut, for å komme sammen,” forklarer Gilbert Cariou, rockebevegelsesspesialist. I 1967 feiret California Summer of Love, den første popfestivalen i historien, to år før Woodstock-fenomenet. I denne perioden etter mai-68 vil “flower power”-bølgen bryte overalt, selv i Bigouden-regionen.
Bretagne og spesielt Pays bigouden er i forkant
I 1972, i Plonéour-Lanvern (29), vil en mann forandre alt. Denne mannen er Alain Salaün. Sjefen for nattklubben Le Fournil vil slå hardt. Med Pierrick Poulain, bokhandler og platebutikk i Pont-l’Abbé (29), ønsker han å lansere en musikkfestival. Ikke gal, gründeren arrangerer en første test til våren. 13. og 14. mai finner en «minifestival» sted under et telt, route de Pont-l’Abbé. I to dager, lokale grupper inkl Orfeus, New Jerrys uten å glemme Rhesus + og allerede store navn som Zoo, Tribu eller Total-Issue. Det er en suksess.
Tidens beste rockeband
Alain Salaün ser større. For det vil han stole på Xavier Tex. Denne viktige impresarioen har en tykk adressebok. Spill vunnet! Tretti grupper er planlagt. Plakaten er rett og slett enestående. Uhørt i regionen. Vil være tilstede på bigoudène-scenen: Demis Roussos som nettopp har forlatt Aphrodite’s Child, Variations, Triangle, Martin Circus, Tribu, Quo Vadis, Presence (hvis sanger er ingen ringere enn den unge Daniel Balavoine), Axis eller barden Glenmor and the lokal bagad. Charles Brutus Mc Clay vil fungere som programleder.
Hippier spaserer gjennom gatene i byen. Alle kom fra utlandet og fra de fire hjørnene av Frankrike
“De er de beste rockebandene for øyeblikket. Bretagne og spesielt Pays bigouden er i forkant, understreker Gilbert Cariou. Festivalen lager mye støy. “Byen Plonéour-Lanvern (4000 innbyggere) gir allerede det uvanlige opptoget av hippier (…) som har vandret i nesten fire dager i byens gater. Alle kom fra utlandet og fra de fire hjørnene av Frankrike», kan vi lese i Le Télégramme av 7. juli 1972.
Stedet er en skikkelig sil og mange festivalgjengere har hoppet over
De tre dagene med feiring finner sted i et felt nedenfor diskoteket. Kyrne er flyttet. Inngangen koster 10 franc. Ingen sikkerhetsvakt på stedet, telt reist i all hast, hytter eller hytter bygget i all hast… En frihetsvind blåser over Plonéour-Lanvern. Tusenvis av unge velstående. Mange kom på haiking eller til og med til fots.
Det er en finansflop, som alle datidens festivaler
På stedet er stemningen god, ingen sammenstøt vil bli beklaget. På scenen sørger musikerne for. Den musikalske pressen (magasinene MAXIPOP og Pop 2000), på stedet, tennes. På den økonomiske siden er det ikke det samme bildet. Stedet er en skikkelig sil og mange festivalgjengere smatt unna. Noten er salt. “Det er en finansflop, som for alle tidenes festivaler”, spesifiserer Gilbert Cariou. Det blir ingen andre utgave. Det var ikke før Elixir i 1979 at Bretagne tok fyr igjen.
-
> En vekkelseskveld i desember 2022?
-
> Presedenser før popfestivalen
-
> Demis Roussos, fra Guy Lux-platået til Plonéour-Lanvern-engen
En gruppe tidligere festivalgjengere vil gjerne arrangere en kveld som hyllest til popfestivalen Plonéour-Lanvern. Historie for å markere anledningen for de 50 årene. Det pågår diskusjoner med rådhuset. Festen kan finne sted i desember 2022 på Halle Raphalen. Det gjenstår å finne en lokalforening til å gjennomføre prosjektet. “Vi kunne tenke oss å programmere gruppen Orphée som sto på scenen i 1972. Til dette vil det bli lagt en fotoutstilling og, hvorfor ikke, en konferanse”, forklarer Tréguennecois Christian Tanguy, en stor rockeelsker og tilstede på popfestivalen. Sistnevnte, for å få minnene til å skumme, skapte en Facebook-side dedikert til festivalen hvor mer enn 250 medlemmer ble med.
Hvis popfestivalen Plonéour-Lanvern helt klart er en forløper, er det ikke den første festivalen av denne typen i Bretagne. Det var Loudéac (22) som åpnet veien 14. juni 1970. Ti konserter skal arrangeres av festivalkomiteen på travbaneområdet. Festivalen tiltrekker seg 10 000 mennesker og en andre utgave arrangeres i 1971. 23. august 1970 runger også gitarene i Plozévet (29). Denne “rockefestivalen” finner sted på Menhir, det populære diskoteket i Haut Pays bigouden. Tre lokale formasjoner inkludert Wild Things (Penmarc’h) og System’s (Pont-l’Abbé) er på regningen. Arrangementet, mer omfattende, gjentas året etter. Det er en stor suksess. Mote er lansert.
Søndag 9. juli 1972 er Demis Roussos, festivalstjernen, berammet til kvelden. Forfatteren av hiten «We shall dance» avslutter arrangementet. Timingen er stram. På dagtid er den internasjonale stjernen på TV med Guy Lux. “Jeg dro for å hente ham på flyplassen i Pluguffan (29)”, sier Alain Salaün, arrangøren. Den 25 år gamle sangeren tar fatt på en solokarriere etter å ha forlatt Aphrodite’s Child. Dette er hans første konsert med denne nye formelen. “En veldig hyggelig fyr, veldig imøtekommende”, minnes Alain Salaün. Dens stempel: 8000 franc. En stor sum for tiden.