NASA kombinerte røntgendata fra Chandra X-Ray-observatoriet med infrarøde data fra James Webb-romteleskopet for å lage nydelige nye sammensatte bilder som ble utgitt i dag – som viser frem egenskapene til begge instrumentene.
Romfartsorganisasjonens James Webb, som ga ut sine første bilder til verdensomspennende anerkjennelse i juli, var alltid ment å jobbe i samarbeid med NASAs andre teleskoper og observatorier – enten på bakken eller i verdensrommet.
De nylig utgitte bildene viser Webbs tidligste observasjoner, inkludert Stephens Quintet, Cartwheel Galaxy, SMACS 0723..3-7327 og Carina-tåkens kosmiske klipper.
NASAs Chandra ble spesialdesignet for å fange røntgenutslipp fra ekstremt varme områder av universet. Med de kombinerte dataene fra Chandra kan prosesser med høyere energi sees som ikke er synlige i James Webbs infrarøde visning.
James Webbs primære speil fanger opp rødt og infrarødt lys som reiser gjennom rommet og reflekterer det på et mindre sekundærspeil. Sekundærspeilet leder deretter lyset inn i de vitenskapelige instrumentene der det registreres.
De fire galaksene i Stephans kvintett (over) gjennomgår en intrikat dans koreografert av tyngdekraften
Stephans kvintett
De fire galaksene i Stephans kvintett gjennomgår en intrikat dans koreografert av tyngdekraften.
“Webb-bildet (rødt, oransje, gult, grønt, blått) av dette objektet inneholder detaljer som ikke er sett før, om resultatene av disse interaksjonene, inkludert feiende gasshaler og utbrudd av stjernedannelse,” forklarer NASA.
“Chandra-dataene (lyseblå) til dette systemet har avdekket en sjokkbølge som varmer opp gass til titalls millioner grader, ettersom en av galaksene passerer gjennom de andre med hastigheter på rundt 2 millioner miles per time.”
Denne nye kompositten inkluderer også infrarøde data fra NASAs nå pensjonerte Spitzer Space Telescope.
Cartwheel-galaksen (over) får sin form fra en kollisjon med en annen mindre galakse for rundt 100 millioner år siden
Cartwheel Galaxy
Cartwheel-galaksen får sin form fra en kollisjon med en annen mindre galakse for rundt 100 millioner år siden.
“Da denne mindre galaksen slo gjennom Cartwheel, utløste det stjernedannelse som dukker opp rundt en ytre ring og andre steder i hele galaksen,” uttaler NASA i et blogginnlegg.
I følge den amerikanske romfartsorganisasjonen kommer røntgenstråler sett av Chandra (blå og lilla) fra overopphetet gass, individuelle eksploderte stjerner og nøytronstjerner og sorte hull som trekker materiale fra følgestjerner.
Webbs infrarøde visning (rød, oransje, gul, grønn, blå) viser Cartwheel-galaksen pluss to mindre følgegalakser – som ikke er en del av kollisjonen – mot et bakteppe av mange fjernere galaktiske kusiner.
Webb-data viser galaksehopen SMACS J0723, som ligger omtrent 4,2 milliarder lysår unna, og inneholder hundrevis av individuelle galakser
SMACS 0723.3–7327
Webb-data viser galaksehopen SMACS J0723, som ligger omtrent 4,2 milliarder lysår unna, og inneholder hundrevis av individuelle galakser.
«Galaksehoper inneholder imidlertid langt mer enn galaksene alene. Som noen av de største strukturene i universet, er de fylt med enorme reservoarer av overopphetet gass som bare sees i røntgenlys,» NASA notater.
«På dette bildet avslører Chandra-dataene (blått) gass med temperaturer på titalls millioner grader, som har en totalmasse på omtrent 100 billioner ganger Solens, flere ganger høyere enn massen til alle galaksene i klyngen. Usynlig mørk materie utgjør en enda større brøkdel av den totale massen i klyngen, forklarer romfartsorganisasjonen.
Chandras data om ‘Cosmic Cliffs’ (rosa) avslører over et dusin individuelle røntgenkilder (sett ovenfor)
NGC 3324, De kosmiske klippene i Carina-tåken
Chandras data om ‘Cosmic Cliffs’ (rosa) avslører over et dusin individuelle røntgenkilder.
Dette er for det meste stjerner som ligger i den ytre delen av en stjernehop i Carina-tåken med alderen mellom 1 og 2 millioner år, som er veldig ung i stjernetermer.
Unge stjerner er mye lysere i røntgenstråler enn gamle stjerner, noe som gjør røntgenstudier til en ideell måte å skille stjerner i Carina-tåken fra de mange stjernene i forskjellige aldre fra Melkeveisgalaksen vår langs siktlinjen til tåken.
Den diffuse røntgenstrålingen i den øverste halvdelen av bildet kommer sannsynligvis fra varm gass fra de tre varmeste, mest massive stjernene i stjernehopen. De er alle utenfor synsfeltet til Webb-bildet. Webb-bildet bruker følgende farger: rød, oransje, gul, grønn, cyan og blå.
Chandra kretser over jorden i en høyde av 86 500 miles (139 000 km) og Smithsonians Astrophysical Observatory i Cambridge, Massachusetts er vert for senteret som driver satellitten, behandler dataene og distribuerer dem til forskere over hele verden for analyse.
NASAs James Webb begynte å overføre sitt første bilde denne sommeren og forventes å gi forskere mange år med oppdagelser angående de tidligste øyeblikkene av universet vårt – like etter Big Bang.
De nylig utgitte bildene viser (med klokken, fra øverst til venstre): Stephens Quintet, Cartwheel Galaxy, Carina-tåkens kosmiske klipper og SMACS 0723..3-7327
James Webb-teleskopet: NASAs teleskop på 10 milliarder dollar er designet for å oppdage lys fra de tidligste stjernene og galaksene
James Webb-teleskopet har blitt beskrevet som en ‘tidsmaskin’ som kan hjelpe til med å avdekke hemmelighetene til universet vårt.
Teleskopet vil bli brukt til å se tilbake til de første galaksene som ble født i det tidlige universet for mer enn 13,5 milliarder år siden, og observere kildene til stjerner, eksoplaneter og til og med månene og planetene i vårt solsystem.
Det enorme teleskopet, som allerede har kostet mer enn 7 milliarder dollar (5 milliarder pund), regnes som en etterfølger til det kretsende romteleskopet Hubble
James Webb-teleskopet og de fleste av instrumentene har en driftstemperatur på omtrent 40 Kelvin – omtrent minus 387 Fahrenheit (minus 233 Celsius).
Det er verdens største og kraftigste orbitale romteleskop, i stand til å se tilbake 100-200 millioner år etter Big Bang.
Det kretsende infrarøde observatoriet er designet for å være omtrent 100 ganger kraftigere enn forgjengeren, Hubble-romteleskopet.
NASA liker å tenke på James Webb som en etterfølger til Hubble i stedet for en erstatning, da de to vil jobbe sammen en stund.
Hubble-teleskopet ble skutt opp 24. april 1990 via romfergen Discovery fra Kennedy Space Center i Florida.
Den sirkler rundt jorden med en hastighet på omtrent 17 000 mph (27 300 km/t) i lav jordbane i omtrent 340 miles i høyden.