«Foreldre har ikke råd til kjøtt, egg og melk»: barn bærer hovedtyngden av Sri Lankas økonomiske krise | Global utvikling


Ode siste månedene, på en statlig skole i sentrum av Colombo, Sri Lanka, har det blitt vanlig at barn besvimer midt i timen. Studenter, som kommer fra hjem i hovedstaden der foreldrene knapt har råd til et måltid om dagen, har kommet stille sultende til skolen, mens landet fortsetter å slite med den verste økonomiske krisen siden den store depresjonen.

“Foreldre har ikke råd til kjøttet, eggene og melken som barn trenger,” sier Sandarenu Amarasiri, en lærer, og legger til at mange også savnet skolen fordi økonomiske vanskeligheter gjorde at de ikke hadde råd til transport, uniformer og sko. Denne måneden, i et forsøk på å takle den voldsomme sulten, startet skolen et program som ga grunnleggende lunsj til elevene.

“Selv vi lærere prøver å gi et måltid til elevene våre når vi kan,” sier hun. “Men det er ikke lett med prisene på mat.”

Siden begynnelsen av året har det en gang så blomstrende Sri Lanka blitt brakt på kne. Som et resultat av en rekke katastrofale økonomiske beslutninger, forsterket av korrupsjon, pandemien og Ukraina-krigen, befant landet seg uten noen valutareserver for å importere viktige varer, inkludert mat, drivstoff og medisiner. Matmangel, strømbrudd og skolenedleggelser har blitt normen for øyas 22 millioner mennesker.

Mange har advart om at det er barn som bærer hovedtyngden av krisen. Matinflasjonen har fortsatt å stige, og nådde rekordhøye 94,9 % i september ifølge Colombo Consumer Price Index, noe som betyr at foreldrene ikke har hatt råd til selv grunnleggende ting som ris og dal, mens grønnsaker og kjøtt har blitt uoverkommelige luksusvarer for mange husholdninger.

En kvinne sitter ved peisen ved måltidene i en shanty i Colombo.
Måltid i en slum i Colombo; grønnsaker og kjøtt har blitt uoverkommelig luksus for mange. Foto: Eranga Jayawardena/AP

Den lammende krisen skapte en masseprotestbevegelse som førte til veltet av president Gotabaya Rajapaksa i juli, som ble beskyldt for økonomisk dårlig forvaltning og omfattende korrupsjon. Imidlertid endret lederskap, til Rajapaksa-alliert Ranil Wickremesinghehar gjort lite for å lette Sri Lankas økonomiske problemer, med eksperter som advarer om at det kan gå år før landet er på beina igjen, til tross for en 2,9 milliarder dollar (2,5 milliarder pund) lån fra Det internasjonale pengefondet ble foreløpig avtalt forrige måned.

Med 90 % av folk som er avhengige av statlige utdelinger, har underernæring for barn økt over hele Sri Lanka. I følge Save the Barnto tredjedeler av familiene sliter nå med å brødfø seg selv, mens Unicefs regionale direktør for Sør-Asia, George Laryea-Adjei, sier at «barn går sultne til sengs, usikre på hvor deres neste måltid kommer fra».

I landsbyen Mahavita i Yakkala, omtrent 20 mil fra Colombo, snakker mødre fortvilet om at de ikke er i stand til å mate barn. Wasanthi Jennifer, 43, en enslig mor til en 15 år gammel sønn som tjener en liten inntekt fra en butikk som ble kjørt ut av huset hennes, hadde nylig ikke nok penger selv for dal så fôrde kohilablader, en srilankisk urt, fra veikanten for å gi sønnen lunsj.

“Det knuste hjertet mitt å se sønnen min spise bare kohila og ris,” sier Jennifer. “Han er en god gutt. Han spiser det vi har hjemme uten å klage.»

Jennifer sier at de ikke lenger hadde råd til melk til te, og hun gikk regelmessig uten frokost. “Jeg må leve av dagen,” sier hun. Hun hadde heller ikke råd til enda en sårt tiltrengt skoleuniform.

“Så snart han kommer tilbake, vasker vi den slik at han kan bruke den neste dag,” sier hun. «Siste uke gikk han ikke på skolen fordi skoene hans var revet i stykker. Jeg måtte ta et lån fra en landsbyboer for å kjøpe et par nye sko til ham.»

Lånet – 4000 rupier ($10,94) – er mer enn det dobbelte av kostnadene ved å kjøpe sko til ham i fjor.

I Sri Lankas fattigdomsrammede regioner i nord har foreldre begynt å etterlate barna sine i omsorgshjem siden de ikke lenger kan mate dem. En tjenestemann som jobber med barnevern i den nordlige provinsen, som ikke var autorisert til å snakke med media, bekreftet til Guardian at “flere og flere foreldre etterlater barna sine i barnehjem på grunn av økonomiske problemer … Jeg har personlig møtt foreldre som sier at de ikke kan forsørge barna sine lenger.»

En mann holder kjeks og en kopp te
WA Susantha, 45, som pleide å ha en fruktbod, viser frem den eneste maten han har for dagen. “Med de utstrakte sperringene og nå denne økonomiske krisen har jeg ikke penger til å starte stallen min på nytt.” Foto: Kim Kyung-Hoon/Reuters

De 65 millioner rupiene i finansieringen som barnetjenestene i den nordlige provinsen pleide å motta, er kuttet, noe som betyr at myndighetene ikke har midler til å gå inn og hjelpe familier når økonomien forårsaker problemet. Ifølge tall fra Kriminalomsorgsavdelingen, i de første seks månedene i år ble 246 barn i nordregionen sendt til omsorgshjem, nesten det dobbelte av de 146 barna som ble satt i statlig omsorg i hele 2021, en økning som lokale tjenestemenn direkte tilskrev den økonomiske krisen.

Eksperter sier at de langsiktige implikasjonene på barns utvikling kan være alvorlige, og skade Sri Lankas mye hyllede leseferdighetsgrad på 92 %, som er den beste i regionen. Ishanka Maduwanthi, 34, en annen mor som bor i Yakkala nær Colombo, sier at hun ikke lenger hadde råd til skolepengene for å sende sin fem år gamle sønn på skolen, og hennes ni år gamle datter ble også tvunget til regelmessig å gå glipp av skolen da de hadde ikke råd til bussprisen eller mat til henne. Mannen hennes tjente tidligere penger som daglønnsmottaker, men nå har alt arbeidet tørket ut i krisen.

Fisk, melk og kylling er blitt fjerne minner, og nå lever familien på fire av kun ris, linser og sambol, en enkel rett laget av revet kokos. Hvis hun kan, kjøper Maduwanthi egg to ganger i måneden i et forsøk på å gi litt protein til barna sine, men selv det er et press for familien, og hun måtte nylig stole på en donasjon av ris siden hun ikke hadde penger til å kjøpe det selv.

“Noen ganger føler datteren min seg svak og har vondt i magen,” sier hun. – Men jeg gjør så godt jeg kan.