Wu Ji, styreleder i Chinese Society of Space Research. [Photo/Xinhua]
Tusen mennesker kan ha tusen svar på hvorfor vi utforsker verdensrommet. For den 64 år gamle kinesiske vitenskapsmannen Wu Ji har det å utforske verdensrommet en mer selvreflekterende betydning.
“Når man kommer inn i verdensrommet, vil man innse at mennesker er en udelelig helhet. Uansett hudfarge har de langt mer til felles enn de har forskjeller,” sier Wu, styreleder i Chinese Society of Space Research.
Det er under denne troen at Wu i mer enn to tiår har holdt på med én ting – fremme internasjonalt samarbeid innen romvitenskap.
I juli, på den 44. vitenskapelige forsamlingen til Komiteen for romforskning i Hellas, ble Wu tildelt International Cooperation Medal, som anerkjenner forskere som har gitt fremragende bidrag til internasjonalt samarbeid innen romvitenskap.
Dette er første gang på de 38 årene siden prisen ble etablert at den har blitt delt ut til en kinesisk vitenskapsmann.
Som mange romforskere ble Wus første drøm opplyst av en “stjerne”.
Synet av Kinas første satellitt Dongfanghong-1 på nattehimmelen for over 50 år siden ble liggende i Wus minne. Fra da av ønsket han å utforske verdensrommet videre.
På 1980-tallet studerte Wu ved European Space Agency, hvor han gikk gjennom døren til romvitenskapelig forskning. – Mange av partnerne jeg jobbet med den gang har blitt mine livslange venner, og jeg har bygget opp kontakter for senere internasjonalt samarbeid, sier han.
I 1994, etter å ha fullført sin postdoktorale forskning i Danmark, returnerte Wu for å jobbe i Kina.
I 1997 tok Wu ansvaret for romoppdraget Double Star, det første romvitenskapsprogrammet i Kina. I samarbeid med ESAs Cluster-oppdrag oppnådde programmet sekspunkts koordinerte målinger av jordens magnetosfære for første gang i menneskets historie. Det felles internasjonale teamet vant Laurels Team Achievement Award av International Academy of Astronautics i 2010.
Wu mener at det viktigste i prosessen med internasjonalt samarbeid er kommunikasjon og tillit. “På grunn av forskjellene i lederstil og kultur var det friksjon i begynnelsen, men det løste seg senere gjennom samarbeid.”
I 2011 satte det kinesiske vitenskapsakademiet i gang et romvitenskapsprosjekt. Som daværende direktør for National Space Science Center, i regi av det kinesiske vitenskapsakademiet, ledet Wu det spesielle prosjektet som har produsert en rekke vitenskapelige satellitter, inkludert Dark Matter Particle Explorer, også kjent som Wukong, verdens første kvantesatellitt; Quantum Experiments at Space Scale, også kjent som Mozi; Hard X-ray Modulation Telescope, samt Shijian-10 utvinnbare satellitt.
“Kina er et stort land og bør bidra til menneskelig sivilisasjon. Vitenskapelige oppdagelser deles av menneskeheten, og Kinas gjennombrudd innen grensevitenskap er prestasjonene til hele menneskeheten,” sier Wu.
Han mener at internasjonalt samarbeid bør drives aktivt innen grensevitenskapelige felt som romvitenskap, fordi finansiering er begrenset i ett enkelt land, og samarbeid kan unngå duplisering av investeringer og gjøre det mulig for alle parter å oppnå større fordeler.
“I romværforskning, for eksempel, kan ikke et enkelt land skaffe fullstendige data på egen hånd. Derfor er internasjonalt samarbeid avgjørende og uunnværlig,” legger Wu til.
Hans entusiasme for internasjonalt samarbeid ble ikke dempet av den pågående COVID-19-pandemien. Forrige måned ledet Wu et forum om romvitenskapelig samarbeid i byen Taiyuan, Nord-Kinas Shanxi-provins.
Under forumet ba Wu og mer enn 30 globale vitenskapsmenn og ledelseseksperter om dypere romvitenskapelig samarbeid.
Ifølge Wu vil Kina og andre land samarbeide mye innen romvitenskap i fremtiden.
“Den kinesiske romstasjonen vil være åpen for utenlandske astronauter. Den vil være en del av menneskehetens reise utenfor jorden og vil bidra til å bygge et fellesskap med en felles fremtid for menneskeheten,” sier han.
Dessuten vil Kina også tilby muligheter til å bære vitenskapelige instrumenter fra andre land på Chang’e-6 måneoppdraget og asteroidesondeoppdraget, og vil i fellesskap starte byggingen av en internasjonal måneforskningsstasjon med Russland, sier Wu.
– Kinas nye vitenskapelige satellittprogram for 2025 til 2030 er nå under diskusjon, og flere av dem vil inkludere internasjonalt samarbeid, sier han.
Wu jobber nå for å fremme samarbeid mellom Kina, USA, Japan, Finland, Russland, Brasil og andre land, for å etablere en konstellasjon av 10 små satellitter for å undersøke jordens strålingsbelter og gi et teoretisk grunnlag for romværvarsling.
I tillegg til å være vitenskapsmann, har Wu en annen identitet – science fiction-forfatter. I bøkene sine ser han for seg en fremtid der flere reiser i verdensrommet.
“Når folk ser tilbake på jorden fra verdensrommet, vil deres oppfatning definitivt endre seg. De vil elske planeten sin enda mer, og bli en talsmann for å bygge et fellesskap med en felles fremtid,” sier han.
Xinhua