Først på CNN: Neste vår vil økonomien synke inn i en mild resesjon i 1990-stil, sier Fitch



New York
CNN Business

Sta inflasjon og Federal Reserves store renteøkninger vil drive den amerikanske økonomien inn i en mild resesjon i 1990-stil som starter på våren, advarte Fitch Ratings tirsdag.

I en rapport innhentet først av CNN, kuttet Fitch sine amerikanske vekstprognoser for dette og neste år på grunn av en av de mest aggressive inflasjonskampene av Fed i historien. USAs BNP forventes nå å vokse med bare 0,5 % neste år, ned fra 1,5 % i firmaets prognose fra juni.

Høy inflasjon vil «vise for mye av en belastning» på husholdningenes inntekt neste år, sa Fitch, og reduserer forbruksutgifter til det punktet at det forårsaker en nedgang i andre kvartal 2023.

Fitch, et av verdens tre beste kredittvurderingsbyråer, vurderer evnen til selskaper og nasjoner rundt om i verden til å betale tilbake gjelden sin, og gir viktig veiledning for investorer.

Den dystre prognosen legger til økende frykt blant investorer, økonomer og bedriftsledere at verdens største økonomi er på randen av en resesjon — bare 2,5 år etter den siste.

Sølvet er imidlertid at den neste resesjonen kanskje ikke er på langt nær like ødeleggende som de to siste store.

“Den amerikanske resesjonen vi forventer er ganske mild,” sa økonomer ved Fitch Ratings.

Kredittvurderingsfirmaet hevdet at USA går inn i denne vanskelige perioden fra en styrkeposisjon – spesielt fordi forbrukerne ikke har så mye gjeld som tidligere.

“USAs husholdningsøkonomi er mye sterkere nå enn i 2008, banksystemet er sunnere og det er lite bevis på overbygging i boligmarkedet,” skrev Fitch Ratings-økonomer.

Den store resesjonen, som begynte på slutten av 2007, var den verste nedturen siden den store depresjonen og førte nesten til sammenbruddet av det finansielle systemet. Covid-resesjonen, som startet tidlig i 2020, fikk arbeidsledigheten til å skyte i været til nesten 15 %.

Derimot ser Fitch Ratings at arbeidsledigheten øker fra kun 3,5 % i dag til 5,2 % i 2024. Det betyr tap av millioner av arbeidsplasser, men ikke på langt nær så mange som de tapte under de to foregående lavkonjunkturene.

“Fitch Ratings forventer en veldig sterk forbrukerbalanse og det sterkeste arbeidsmarkedet på flere tiår for å dempe virkningen av en sannsynlig resesjon,” heter det i rapporten.

Til tross for økende resesjonsfrykt er arbeidsmarkedet fortsatt svært stramt, med tilbudet av arbeidere i ubalanse med etterspørselen etter arbeidskraft. Det er få oppsigelser, slutter og ledige stillinger er høye.

Fitch sier at den neste lavkonjunkturen sannsynligvis vil være “omtrent lik” den som startet i juli 1990 og endte i mars 1991.

Det er spennende likheter mellom i dag og tidlig på 1990-tallet.

På samme måte som i dag skjedde resesjonen i 1990 etter at Fed forsøkte å bekjempe inflasjonen ved å raskt heve renten.

På samme måte ble den nedturen innledet av et krigsdrevet oljesjokk. Den gang var det Iraks invasjon av Kuwait som drev opp bensin- og energiprisene for amerikanerne.

Dagens periode med høye energipriser er i stor grad knyttet til Russlands invasjon av Ukraina, en konflikt som også har hevet matvareprisene.

Resesjonen 1990-1991 bidro til å dømme den politiske formuen til daværende president George HW Bush.

I kappløpet om Det hvite hus i 1992 ga Arkansas-guvernør Bill Clinton skylden på Bushs politikk for lavkonjunkturen, og en Clinton-strateg skapte uttrykket “Det er økonomien, dum”, og fremhevet betydningen av den saken for velgerne.

Nylige meningsmålinger indikerer at velgere i dag også er intenst fokusert på tilstanden til økonomien. I en New York Times meningsmåling publisert mandag44% av sannsynlige velgere sa at økonomiske bekymringer er det viktigste problemet som Amerika står overfor – langt høyere enn noen annen sak.

Inflasjonen er fortsatt den største skyen som henger over den amerikanske økonomien. De høye levekostnadene eroderer verdien av arbeidernes lønnsslipper og svekker forbrukernes tillit. Vedvarende inflasjon har også fått Federal Reserve til å sette bremsene på økonomien ved å heve renten dramatisk.

Det er derfor økonomer i en egen undersøkelse, fra The Wall Street Journal, fastsetter sjansen for en resesjon de neste 12 månedene til 63 %, det høyeste nivået på mer enn to år.

JPMorgan Chase administrerende direktør Jamie Dimon fortalte CNBC forrige uke at en “veldig, veldig alvorlig” blanding av utfordringer sannsynligvis vil forårsake en resesjon i midten av neste år.

Fitch Ratings sa at det fortsatt er risiko for en dypere resesjon enn den som begynte i 1990, delvis fordi amerikanske selskaper bærer mer gjeld i forhold til størrelsen på økonomien enn for 30 år siden. Rapporten siterte også den “svært usikre” effekten av Feds innsats for å krympe Balanse på 9 billioner dollar.

Det største lyspunktet i økonomien er arbeidsmarkedet, hvor arbeidsledigheten er bundet til det laveste nivået siden 1969. Fed-tjenestemenn forventer imidlertid at ledighetsraten vil stige i de kommende kvartalene, og Bank of America advarer USAs økonomi vil miste 175 000 arbeidsplasser i måneden i løpet av første kvartal neste år.

Selv tjenestemenn i Det hvite hus innrømmer at en nedtur kan ligge i kortene.

President Joe Biden fortalte CNNs Jake Tapper forrige uke en “liten resesjon” er mulig, selv om han ikke forventer det.

Samferdselssekretær Pete Buttigieg sa til ABC Nyheter i helgen at en resesjon er “mulig, men ikke uunngåelig.”

Selv om risikoen klart har økt, er en resesjon ikke en selvfølge.

Ingen, ikke engang Fed, vet nøyaktig hvordan alt dette vil utspille seg. Det er umulig å si hva som skjer med en økonomi på 23 billioner dollar to år etter en pandemi en gang i århundret og midt i en krig i Europa. Det finnes ingen spillebok for dette.