Wmed den omkringliggende støyen om menneskerettigheter, arbeiderdødsfall, bildevasking og resten, er det lett å glemme hva Qatar 2022 egentlig handler om, det grunnleggende budskapet i hjertet av denne globale fotballfestivalen. Noe som selvfølgelig er korrupsjon.
Komitemedlemmer som lever høyt på andres svin. Utviklingspenger som aldri utviklet seg. Det fete, våte håndtrykket pakket inn i en TV-rettighetsavtale. Det er på tide, seks uker unna Fifas vinter Verdensmesterskapfor å vurdere grunnnotatet til denne tingen.
En viktig ansvarsfraskrivelse kreves på dette tidspunktet. Det er ingen kjede av bevis som knytter Qatar selv til noen form for korrupsjon for å sikre sin suksess i verdensmesterskapet. Qatars øverste leveringskomité har alltid på det sterkeste benektet enhver slik involvering. Og med rette. En to år lang undersøkelse fra Fifas etiske komité fant ingen vesentlige bekymringer.
Faktisk kunne både Qatar og Russland med rimelighet hevde å ha vært uheldige, angrepet på alle kanter av andre menneskers korrupsjon, og tvunget til å operere innenfor denne sammenhengen mellom dårlig optikk og sure druer. Selv om avgjørelsene som ble tatt i det miljøet, ved en lykkelig tilfeldighet, også er i samsvar med begges interesser.
Uansett forblir Qatar 2022 en begivenhet fra starten av en stor bølge av individuell korrupsjon blant Fifas eksekutivkomité og avgjørende aktører utenfor stemmelokalet; nesten alle var fysisk tilstede ved leveringsøyeblikket 2. desember 2010 i Messe-hallen i Fifa House, Zürich, uten tvil den mest betydningsfulle dagen i moderne fotballs historie, og en anledning fremtidige historikere vil garantert søke etter fargedetaljer mens de utdyper sin studie av karbonkrigene på det tidlige 21. århundre.
Det er fortsatt en følelse av dobbeltsyn rundt det ekstraordinære tablået, med dets cast av regnmakere, naboer og grifters. Fifas hovedkontor er merkelig lite angrende i sin estetikk. Hva slags organisasjon velger aktivt mattsvarte vegger og tonet glass, et insektsikkert styrerom i kjelleren, den urokkelige følelsen av å være, fremfor alt et hule?
På budbeslutningsdagen ble hele bygningen grepet av en følelse av begivenhetsglamour, som surret av rykter og motrykter, snakk om avgitte stemmer og løfter som ble gitt. Kunngjøringsfristen falt glamorøst. Til slutt fant verdens media seg samlet i en zombie-horde-forelskelse, undersøkt og billettbehandlet, klare til å sverme inn på de resterende setene i det glamourspekkede auditoriet.
Fra starten skjedde det ting der inne. Den første rystelsen av engelsk uro kom med synet av David Beckham nær fronten, mens han trakk på skuldrene og så trist ut.
Ironisk nok, vil noen kanskje si, gitt Beckhams egen etterfølgende dype personlige interesse for suksessen til fotballen i Gulf-regionen: hans saudiske tilknytning, hans enmannsrelansering som en multimillion-dollar-ambassadør for Qatar selv (hver mann har sin pris. Beckham er i det minste ganske spesifikk om hans).
Det var det ekstraordinære synet av Sepp Blatter på scenen, en skinnende gylden superglatt statuett av en mann, som labber og stryker og kjærer selve trofeet, og så ut til å vite selv i det øyeblikket at dette også var et slags farvel.
Foto: Philippe Desmazes/AFP/Getty Images
Og rundt i lokalet var det snakk om her-kommer-alle. Her ser Bill Clinton høflig forvirret ut. Her er Roman Abramovich, ikke typen person som deltar i en konvoluttåpningskonkurranse når det er en sjanse for at innholdet kan komme som en overraskelse. Her er Morgan Freeman, Seb Coe og Elle Macpherson. Her er Chuck Blazerscooteren Pimpernel.
Etter kunngjøringen kunne Boris Johnson sees mumle om å mumle trist om avtaler bak avtalene. Mest slående var utseendet til Vladimir Putin, som spaserte helt alene ut på midten av scenen, der for å bøye seg og trekke på skuldrene og trekke svarene sine til den samlede sportspressen. Putin hadde tidligere sagt at han ikke ville delta «slik at de kan ta en avgjørelse uten noe press fra utsiden», antagelig et eksempel på hans berømte slu humor.
Hva skjedde egentlig her? Den grunnleggende disposisjonen er oppsiktsvekkende nok. I årene etterpå har 16 av 22 stemmeberettigede medlemmer til stede i den salen blitt involvert i eller etterforsket over en eller annen form for påstått korrupsjon eller dårlig praksis.
Den viktigste hendelsen var arrestasjonene i Sveits i 2015 og påfølgende etterforskning. FBI produserte en 47-tiltale mot diverse fotballfigurer. Julio Grondona, 26 år som Fifa-leder, døde i 2014 og har blitt trygt lastet med skyld av sine gamle venner. Jack Warner, 79 år gammel og fortsatt driver sin virksomhet i Trinidad, er fortsatt nøkkelmistenkte for det amerikanske justisdepartementet.
Brasilianske etterforskere kjørte Ricardo Teixeira til bakken, men fant aldri strengen for å nøste opp resten av den. Garcia-rapporten ga iøynefallende detaljer, ikke minst rundt det engelske budteamet og dets forhold til Warner.
Andre utviklinger har kommet utenom dette, gjennom lekkasjer, mediegraving og ugjennomsiktige Fifa-undersøkelser. Med mye av dette er det en følelse av clearing house, Fifa bruker fortidens ugjerninger til å luke sin egen leder. Noen ganger føles det som å sette sammen verdens mest korrupte puslespill, men man savner alltid det sentrale segmentet.
Og til slutt er det vanskelig å ikke komme tilbake til det rommet. Til syvende og sist var hovedspillerne bak dette spektakulære dobbelt-VM-budet Blatter, Michel Platini, Vitali Mutko, Russlands budoverordnede, Mohammed bin Hammam, Qatars president for det asiatiske fotballforbundet, Nicolas Sarkozy, Frankrikes president, og Putin.
Spol frem til gjeldende tidslinje og Blatter, Platini og Bin Hammam har blitt utestengt fra fotball. Sarkozy har en straffedom for tvilsom valgpraksis. Mutko har vært involvert i en statsstøttet dopingskandale. Putin fører en landkrig i Europa.
Og likevel har ingenting av dette noen gang virkelig berørt Qatar, som forblir i hovedsak ulastelig, en tilskuer til andres rettssak. Det har vært noen spektakulære anklager mot tilknyttede personer.
I 2011 trykket Sunday Times en historie som påsto det Bin Hammam hadde foretatt betalinger til fotballkraftmeglere på totalt 5 millioner dollar via 10 slush-fond.
Bin Hammam, ble det sagt, var vertskap for ryggslappende junketter der kontanter ble delt ut. Han skal ha betalt 1,6 millioner dollar til en bankkonto kontrollert av Warner, halvparten av den før avstemningen om verdensmesterskapet. Han skal ha betalt det somaliske fotballforbundet 100 000 dollar via datterens bankkonto. Og hvorfor ikke, ikke sant? Bin Hammam har blitt utestengt på livstid fra fotball, deretter opphevet utestengelsen og deretter utestengt på nytt. Han blir sett på som en helt i Doha. Han er 73 år gammel. Han snakker ikke med noen snart.
I 2019 var det påstander om at Fifa hadde dratt nytte av en rettighetsavtale på 400 millioner dollar med Al Jazeera, Qatars statlige TV-stasjon, tilbød bare 21 dager før budbeslutningen, med en ekstra påfylling på $100 millioner dersom Qatar skulle lykkes. Fifa avviser at dette var vesentlig for enhver beslutning som ble tatt. De Garcia-rapport avslørt at Sandro Rosell, som hadde knyttet handel med Qatar, hadde foretatt en betaling på €1,45 millioner til bankkontoen til Teixeiras da 10 år gamle datter. Rosell hadde tidligere sendt en e-post til sin qatariske kontakt og lovet: “Dette betyr at jeg vil kunne investere disse pengene for interessen min, som jeg håper endelig blir din.” Hva betyr det? Betyr det noe?
Det ble nevnt lukrative vennlige inventar, gassavtaler fra Qatar, finansierte prosjekter, om Michel D’Hooghe, belgisk eksco-medlem, som ble “kompromittert” av tilbudet om en jobb til sønnen hans ved Qatars Aspire Academy.
I tillegg er det den andre viktige delen av den budperioden, lunsjen på Élysée-palasset i november 2010 da Sarkozy, Frankrikes president, var vert for Platini og emiren fra Qatar. Platini byttet sin stemme til Qatar rundt denne tiden. Han benekter de to hendelsene hang sammen. Emirens regjering skulle senere kjøpe ut Paris Saint-Germain, øke sin eierandel i et fransk mediekonsern og kjøpe opp rettighetene til fransk fotball. Frankrike har hatt produktive kommersielle forbindelser med Qatar siden den gang. Alle tilstedeværende benekter at det er noen sammenheng.
På slutten av dette er det en følelse av at alt vi egentlig har er ekkoet av noe, skummet i kantene. Til tross for alle traumene, kostnadene, varmen i det rommet i Zürich, har det å skjære løs til en generasjon av læraktige gamle grandees ikke klart å spore av maskinen i midten.
Gianni Infantino var undersøkes av sveitsiske myndigheter over mulige kriminelle forhold, selv om denne prosessen ser ut til å ha stoppet opp og blitt kald. Han bor i Qatar nå, nærmere den virkelige virksomheten. For the Game, For The World, som det står i styringsorganets eget motto. Fifa vil ende opp med det vanlige verdensmesterskapet på 3 milliarder dollar.
Qatar vil få iscenesette sitt spektakulære, for å presentere et ansikt til de globale kameraene. Som alltid er det bare spillerne som endrer seg.