Når det kommer til de største spørsmålene om kosmos, har fysikere en tendens til enten å vike unna dem eller hevde teorier som ikke har noen reell empirisk støtte. The Big Bang er et godt eksempel – en skapelsesmyte som fysikken sannsynligvis aldri vil kunne vise er sann. Men disse teoriene er heller ikke bare likeverdige med religiøse dogmer, de ligger i det udefinerte rommet mellom vitenskap og religion – ikke i konflikt med vitenskapen, men heller ikke støttet av den, hevder Sabine Hossenfelder.
Mange har en dårlig start med fysikk på skolen. Jeg gjorde det også. Fysikk så ut til å handle om magneter og atomer og kuler som rullet nedover skråplan. Jeg syntes ikke det var spesielt engasjerende. Og likevel, i dag, er jeg fysiker.
På skolen ser vi bare én side av fysikken, men den har en annen side. Fysikk er en av de beste måtene å gi mening om vår egen eksistens: Eksisterer fortiden fortsatt? Lever kopier av oss i andre universer? Kan informasjon ødelegges? Har vitenskapen grenser? Dette er noen eksempler på spørsmål som fysikk hjelper oss å svare på.
___
At de fleste fysikere tier om de store spørsmålene har en annen ulempe: det overlater arenaen til de som blander religion med vitenskap
___
Fysikere liker ikke å snakke om denne eksistensielle siden av sin forskning. Jeg mistenker at det er fordi eksistensielle spørsmål historisk sett har vært religionens område, og forskere ønsker å holde avstand. Men å holde denne avstanden har en ulempe: det fjerner også vitenskapen fra menneskeheten. Det er nok noe av grunnen til at forskere generelt, og fysikere spesielt, blir oppfattet som kalde og teknokratiske. Det ser ut til at fysikere ikke bryr seg om hva de grunnleggende naturlovene innebærer for mennesker. At de fleste fysikere tier om de store spørsmålene har en annen ulempe: det overlater arenaen til de som blander religion med vitenskap.
Et tilfelle hvor vitenskap går over til religion er begynnelsen på universet vårt. Fysikere har lagt frem mange teorier for det: et stort smell, et stort sprett, en kollisjon av høyere dimensjonale membraner, en gass av strenger, et nettverk, et 5-dimensjonalt sort hull og mange flere – jeg har mistet oversikten. Men det vitenskapelig korrekte svaret er, ganske kjedelig, at vi ikke vet hvordan universet begynte. Det er faktisk gode grunner til å tro at vi aldri får vite det. Men noen fysikere er ikke villige til å akseptere dette svaret. De fyller kunnskapshullet med skapelsesmyter, skrevet på matematikkspråket.
FORSLAG TIL LESING
Fysikken glemmer at vi er en del av virkeligheten
Av JenannIsmael
Disse skapelsesmytene er ikke feil, så det er ikke uvitenskapelig å tro på dem. Det er snarere slik at vi ikke kan skille dem fra hverandre med observasjoner – ikke nå, og muligens aldri. Min venn og kollega Tim Palmer fra University of Oxford foreslo å kalle slike ideer «vitenskapelige»: Vitenskapen kan ikke fortelle oss om de har feil eller rett. I likhet med hypotesen om en uobserverbar, allvitende Gud, er ideene om at universet vårt dukket opp fra et svart hull, eller en kollisjon av høyere dimensjonale membraner, eller et nettverk, vitenskapelige.
___
Å tro på eksistensen i uobserverbare universer er ikke i konflikt med vitenskapen; det er ikke uvitenskapelig. Det er snarere vitenskapelig
___
Jeg mener ikke å si at vår teori om kosmos allerede har nådd sitt endepunkt. Vi vil nesten helt sikkert forbedre den nåværende noe mer. For eksempel samler det nye Webb-teleskopet inn data som kan fortelle oss hvordan galakser ble dannet. Galakser forventes å dannes sakte og gradvis hvis den hypotetiske mørke materien eksisterer. Den konkurrerende teorien er at mørk materie er fraværende, men tyngdekraften fungerer ikke slik Einstein sa den gjør, en idé kjent som modifisert tyngdekraft. Hvis det siste er riktig, vil galakser dannes mye raskere. Webb-teleskopet kan hjelpe oss å skille den ene hypotesen fra den andre.
Imidlertid skjedde galaksedannelsen noen hundre tusen år etter at universet ble født, så Webb-teleskopet vil ikke løse gåten om opprinnelsen for oss. Til slutt vil innsamling av data og raffinering av teoriene våre nå en grense. Etter dette må vi velge én historie på andre grunnlag enn vitenskapelige bevis.
Ideen om at det finnes andre universer enn vårt eget i et stort “multivers” er en annen vitenskapelig idé som har tatt fotfeste i fysikken. Noen av disse universene inneholder kopier av vårt solsystem, med en menneskelig sivilisasjon som vår egen. Faktisk inneholder de kopier av oss alle, selv om disse kopiene kan leve livet på litt forskjellige måter. Ikke bare på én måte, men på alle mulige måter.
FORESLÅTT VISNING
Universet, fiksitet og fluks
Med Lee Smolin, Sabine Hossenfelder, Paul Davies, Phillip Ball
I motsetning til i filmene, kan universene som fysikere antar, imidlertid ikke besøkes. De er helt uobserverbare. Det er ikke bare det at vi ikke kan se dem med egne øyne, det er ingen observasjon som muligens kan bekrefte deres tilstedeværelse, heller ikke i prinsippet. Hvorfor tror fysikere på dem? Fordi de har ligninger for de andre universene, og de tror at matematikk er grunn nok til å tro at det matematikk beskriver eksisterer.
___
I noen tilfeller har fysikk reist spørsmål som vi ellers kanskje ikke engang hadde tenkt på
___
Igjen, å tro på eksistensen i uobserverbare universer er ikke i konflikt med vitenskapen; det er ikke uvitenskapelig. Snarere er det vitenskapelig. Det samme er tilfellet for å tro at de ikke eksisterer. Vitenskapen sier bare ingenting om deres eksistens, på den ene eller andre måten. Så, finnes det andre universer? Vi vet ikke.
Når jeg begynte å tenke på det, innså jeg at fysikk åpner sinnet vårt for mange vitenskapelige ideer som vi verken kan tilbakevise eller bekrefte. For eksempel ideen om at universet som helhet kan tenke. Det er ikke det at vi har bevis for det. Men det er forenlig med alt vi vet, og vi har heller ikke bevis mot det. Eller ta ideen om at vi en dag kanskje kan laste opp oss selv til en datamaskin, eller skape et univers. Jeg kan ikke fortelle deg at det kommer til å skje, men det er ikke i strid med det vi vet om naturlovene. Det er ikke uvitenskapelig å tro det. Det er bare vitenskapelig.
I noen tilfeller har fysikk reist spørsmål som vi ellers kanskje ikke engang hadde tenkt på. Einsteins teori om rom og tid, for eksempel, gjør det umulig å definere noe øyeblikk i tid som spesielt. For alt vi for øyeblikket vet, er opplevelsen vår av tiden som passerer en artefakt av vår oppfatning, ikke en grunnleggende egenskap ved naturen. Uten å granske regnestykket og bevisene for det, hadde vi kanskje ikke tenkt på dette, akkurat fordi det motsier vår erfaring.
FORSLAG TIL LESING
Fysikken trenger en estetisk revolusjon
Av MarceloGleiser
Et annet eksistensielt spørsmål i fysikkens rike er om informasjon kan gå tapt. Det er grunnen til at fysikere er besatt av det svarte hulls informasjonstapparadoks: fordi det ser ut til at det å kaste informasjon inn i et svart hull kan være den eneste måten å ødelegge informasjon for alltid. På dette er juryen fortsatt ute – fysikere er ikke enige om svaret, men de fleste av dem (inkludert meg) tror foreløpig at sorte hull sannsynligvis ikke kan ødelegges.
Når vi prøver å svare på de store spørsmålene i vår eksistens, har vi tre alternativer: Vitenskap, filosofi og fysikk. Av disse tre har fysikk gjort størst fremgang det siste århundret, og vi må ennå fullt ut forstå hva det betyr. Ja, fysikk er faget som omhandler magneter og atomer og kuler som ruller nedover skråplan. Men det er også så mye mer enn dette.