Det er slutten av Super League-sesongen, så mens vi venter på starten av sluttspillet, har jeg blitt rektor Schoey igjen, og jeg leverer min årsrapport, med karakterer av ti, for hver av de tolv klubbene .
I stigende rekkefølge, her går vi…
OLYMPISKE TOULOUSE
De fleste, inkludert meg selv, forventet at nykommerne skulle gå rett ned igjen – og vi tok ikke feil.
Som mange andre, trodde jeg at Toulouse ville ha gjort minst én høyprofil-signering på nært hold, ikke bare for å øke troppen deres, men for å heve profilen og skape litt ekstra interesse.
Men det skjedde ikke, da ble de rammet av avgangen til nøkkelmennene Mark Kheirallah og Johnathon Ford på tampen av kampanjen.
De manglet ikke innsats eller ånd, men de manglet nok spillere av høy kvalitet til å vinne nok til å overleve. 5/10.
WARRINGTON ULV
Wow for et sjokk!
Det er åpenbart at Daryl Powell, og det som vil bli et nytt lag, må gjøre det mye, mye bedre i 2023.
Jeg vet at det har vært en innkjøringsperiode, og at det tar tid å innpode nye metoder og taktikker, men med talentet i klubben – og spillerne også må ta ansvar – burde Warrington ligge langt over andre bunnen. For et forferdelig resultat!
Det er enorme forventninger til alle som tar ansvar, og verken Daryl eller klubben har råd til en gjentakelse av denne dystre sesongen. 2/10.
WAKEFIELD TRINITY
Snakk om overlevelsesspesialister!
Wakefield har hatt noen høydepunkter i løpet av Super League-perioden, men over 25 sesonger så langt ser det ut til å ha vært langt flere skraper enn suksesser.
Takk til Willie Poching for å ha løftet laget sitt fra foten av bordet, for på et tidspunkt for ikke så lenge siden så ting tydelig mørkt ut.
Lewis Murphy har vært en stand-out, men den store bekymringen for Trinity-supportere er at med flere spillere som drar og ingen antydninger om bedre spillere kommer inn, hvor lenge kan de fortsette å slå nedgangen? 5/10.
HULL FC
Dette har vært nok et skuffende år for de svarte og hvite, som har smigret for å lure og nok en gang under Brett Hodgson, vært altfor inkonsekvente til å gjøre et reelt fremstøt for sluttspillet.
Jeg får alltid inntrykk av at min første profesjonelle klubb er flinke til å snakke, men ikke fullt så varme når det kommer til å gå på tur.
Og for mange seniorspillere har haltet, med Josh Reynolds som forlater, Luke Gale sliter og altfor frustrerende Jake Connor er en stein like ofte som han er en diamant.
Jeg føler med fansen. 4/10.
HULL KR
Det har vært litt av en berg-og-dal-bane for de troende Rovers.
De hadde store forhåpninger om å komme i gang etter å ha kommet til fjorårets semifinale i sluttspillet, men kampanjen ble snart forstyrret av Tony Smiths ut av det blå kunngjøringen om at han ville gå på slutten av den.
Det skapte usikkerhet og ustabilitet, og selvfølgelig endte Tony opp med å reise tidlig i juli, og lot Danny McGuire ha ansvaret frem til Willie Peters kom til neste sesong.
Etter omstendighetene har det vært noen anstendige prestasjoner og gode seire. 7/10.
CASTLEFORD TIGRE
I likhet med hans gamle klubb Hull, har Lee Radfords første sesong i Castleford, kanskje forståelig nok gitt hvor lenge Daryl Powell satt ved roret, vært litt opp og ned, selv om ingenting er så urovekkende som Warrington.
Radders brukte litt tid på å få ting til å bevege seg, men har tryllet frem noen gode øyeblikk, som to seire over både Hull (som han vil ha hatt glede av) og katalanere og slå St Helens, selv om det også har vært noen utblåsningstap.
Totalt sett har det vært ganske oppmuntrende, men mer konsistens er et must. 6/10.
SALFORD RØDE DJEVLER
Rett og slett enestående! Paul Rowley har gjort en fantastisk jobb for å få Salford inn i sluttspillet, spesielt gitt hvor de var i fjor og måten de har gjort det på.
Den nylige 50-10-seieren på Castleford oppsummerte dem – hardt arbeid i forsvar, teft og flyt i angrep og en haug med spillere som ser ut som de koser seg.
Paul bør være en kandidat til årets trener og den inspirerende Brodie Croft for Man of Steel, og jeg gleder meg til å se hva de røde djevlene gjør videre. 8/10.
LEEDS NESESØG
Det har vært en fortelling om to trenere, som har stilt et interessant spørsmål – hvorfor opptrådte spillerne for Rohan Smith og ikke hans forgjenger Richard Agar, som de kom til innen én seier i den store finalen forrige sesong?
Leeds har kanskje endelig funnet en form for å ta seg inn i sluttspillet, men la oss være ærlige – midttabellen er ikke god nok for en klubb med Rhinos-status, og Rohan må bygge videre på fremgangen i år.
Det kan ikke bli uslåelig – Leeds må gjøre det bedre i 2023. 5/10.
KATALANERE DRAGE
Noen ganger er det vanskelig å vite hvilken versjon som dukker opp – forrige sesongs vinnere av League Leaders’ Shield og Grand Finalists eller en imitasjon av laget som presset St Helens hele veien på Old Trafford.
Men selv om de ikke har vært så dominerende hjemme som man kunne ventet, er nøkkelen at Steve McNamaras menn har vunnet nok kamper til å ta sluttspillet, og med fjorårets erfaring vil de være en reell trussel.
Totalt sett tror jeg Steve vil være rimelig fornøyd foran en eliminator i Perpignan. 7/10.
HUDDERSFIELD GIANTS
Prosesser, prosesser…
Vi har hørt mye om dem, og for å være rettferdig mot Ian Watson, selv om det kanskje ikke alltid har vært vintage Rugby League, har claretten og gullet vært solide under hans andre sesong og kommet opp med sin rettferdige del av seirene.
Watto har blandet noen nyere talenter med Huddersfields gamle garde, og etter å ha snakket om at de var en topp-fire-klubb da han kom fra Salford, har han gjort dem til nettopp det.
De har allerede vært i Challenge Cup-finalen – kan det bli en tur til Old Trafford også? 8/10.
WIGAN WARRIORS
Jeg er absolutt ingen tilhenger av Wigan, og jeg holdt aldri tilbake i min kritikk av den søvnfremkallende spillestilen Cherry and Whites kom opp med under Shaun Wane og Adrian Lam, så det er bare riktig at jeg gir ros der det skal.
Godt gjort til Matt Peet, Lee Briers og Sean O’Loughlin for å produsere et så vellykket og attraktivt team, som har vært flotte å se på.
Warriors har allerede Challenge Cup i kabinettet, og jeg regner med at de tar med seg Super League-tittelen til DW Stadium. 10/10.
ST HELENS
League Leaders’ Shield er sikret – nå vil Saints prøve å markere slutten på Kristian Woolfs Super League-opphold med en tredje strake Grand Final-suksess under hans kommando, og en enestående (i hvert fall under sommerrugby) fjerde tittel på rad for klubben.
Vil de lykkes? Tabellen lyver ikke, og de har en stjernespekket side og flere gevinster enn noen andre.
Men jeg liker fortsatt ikke den nesten arrogante måten de tror de kan skru av og på kranen, og ilden deres kan fortsatt være dempet. 8/10.
Innholdet ovenfor er også tilgjengelig i den vanlige ukentlige utgaven av League Express, på kiosker hver mandag i Storbritannia og som en digital nedlasting. Klikk her for mer informasjon.