JegPå mange måter gjentar engelsk rugbyhistorie seg ganske enkelt. For Worcester og Wasps leste Richmond og London Scottish på slutten av forrige århundre, stemningsfulle gamle navn som finansklokken ringte brått for. “Vi er nesten på nøyaktig samme plass som vi var i 1999 – bortsett fra det faktum at det er ekstra null på slutten,” foreslår Richmonds tidligere styreleder Peter Moore. “Ellers er det det samme resultatet: nesten alle taper fortsatt penger.”
Har det engelske spillet lært noe? I så fall er det ikke åpenbart ennå. Mange mennesker, for eksempel, lager allerede selvsikre lyder om to ligaer på 10 – en Premiership 1 og Premiership 2 – fra 2024–25 uten å forklare hvordan den sekundære halvdelen av denne ligningen kan finansieres. Det vil i det minste kreve en grunnleggende overhaling, av styring og hvordan Premiership-eiere tenker og opererer.
Det er også en tilfeldig antagelse om at stakkars gamle Worcester og veps bør være fri til å kvitte seg med gjelden og starte på nytt i Mesterskap uten et blikk bakover. “Det er mye sinne i kampen mot Premier League-klubbene for øyeblikket,” sier en annen Championship-kilde. «London Welsh, Richmond og London Scottish måtte alle starte på bunnen. Hvis disse klubbenes virksomheter er millioner i gjeld, hvordan kan de bare starte opp igjen?»
Snakk med hvem som helst i andre lag, og det blir like klart at den nåværende finansieringsmodellen vil trenge en radikal revurdering hvis to ligaer på 10 skal bli en realitet. For øyeblikket mottar Premier League-klubber £4 millioner per år, mens Championship-sidene tildeles i underkant av £150 000 hver fra Rugby Football Union og Premiership Rugby Ltd til sammen. Hvor mye hastverk ville det være blant eierne av Premier League å i stedet gå med på at 20 klubber tildeles £2 millioner hver til det beste?
Moore hever allerede et spørrende øyenbryn. “Jeg tror ikke du kan ha en gruppe som får mesteparten av inntekten og forvente at nivå to er fullt profesjonelle. Jeg synes Championship er en veldig god konkurranse – praktisk talt alle lag kan slå et annet på en god dag – men det er ikke økonomisk bærekraftig som en fullstendig profesjonell liga. Det er umulig med mindre det er ekstern finansieringsstøtte.»
Bare seks miles unna ved Ealing Trailfinders, henger lignende bekymringer i den høstlige vestlige London-luften. Ealing, i motsetning til Richmond, har en fullt profesjonell tropp og er opptatt av å bli forfremmet. De har allerede krysset av for noen imponerende bokser – en sterk kobling med Brunel University, potensialet for klubbens akademiside til å delta i British Universities and Colleges Sport Super Rugby neste år, et forsøk på å stille med et Premier XVs damelag – men egnetheten til deres Stadion av beskjeden størrelse på Vallis Way er fortsatt et problem.
De ville ha tatt Premiership-spranget allerede hvis RFU ikke hadde dømt dem som ikke kvalifiserte forrige sesong fordi spillestedet ble ansett for ikke å oppfylle de strenge opprykkskriteriene. Deretter har klubben blitt informert om at opprykk nå kan skje i mai med en kapasitet på 5 000 så lenge en entreprenør er engasjert og de nødvendige planleggings- og sikkerhetsgarantiene er på plass for å garantere en arena med 10 001 kapasitet for neste sesong.
Gitt det forverrede økonomiske klimaet og Premier Leagues nåværende ustabilitet, lurer Ealing på om dette er helt rettferdig eller gjennomførbart. Selv Premier League-fotball krever kun 5000 minimumskapasitet. “Vi kan være vertskap for Manchester United her og deretter gå og spille på Old Trafford foran 74 000, men vi kan ikke arrangere en Premier League-rugbykamp,” sier Ben Ward, Trailfinders’ rugbydirektør. “Når du snakker om integritet i rugby og klubber som ikke går konkurs, hvorfor skulle enhver bedrift bruke 15 millioner pund på det ukjente?”
Det er et godt spørsmål som alle i Ealing, støttet av reiseselskapet grunnlagt av millionærforretningsmannen Sir Mike Gooley, ønsker et klart offisielt svar på. Hva med den bredere optikken til en smart drevet klubb uten gjeld som blir ekskludert fra Premier League igjen mens den antatte eliten kollapser i en haug? “Det som skjedde med oss i fjor trodde jeg var fundamentalt feil,” sier Ward. “Men det er blitt enda mer galt av det faktum at andre klubber fortsatt har lov til å operere med gjeld. Du kan ikke være så mye i gjeld, og det er fortsatt et tilfelle av å bruke, bruke, bruke. Du kan ikke ha 167 personer som blir overflødige på Wasps og tror rugby er i en sunn tilstand. Det må være en fullstendig tilbakestilling.”
I så måte virker alle på samme side. Hvis én ting har endret seg siden slutten av 90-tallet, har det vært splintringen av romantiske forestillinger om at engelsk profesjonell klubbrugby er immun mot lovene om økonomisk tyngdekraft. Etter å ha sett klubben hans stupe helt til bunnen av ligapyramiden før han tålmodig jobber seg opp igjen, er Moore rolig stolt av Richmonds gjenoppfinnelse som en forsvarlig Championship-klubb. “Vi tok en bevisst beslutning om at vi ønsket å være selvbærende, og vi var i stand til å betale ned £1,5 millioner av gjeld på veien opp. RFU-funksjonærer har sagt til meg, ‘Richmond håper ikke å spille i Premier League, du er ikke en ambisiøs klubb.’ Som jeg svarte: ‘Vi er en ambisiøs klubb. Jeg ønsker bare ikke å tape millioner hvert år.’»
Tiden er allerede viktig med ubeseiret Ealing – som møter London Scottish på lørdag – som har et presserende behov for å vite nøyaktig hva de kan tilby eksisterende spillere og potensielle nye rekrutter. Det er også betydelige implikasjoner for mesterskapsfinansiering hvis Worcester og Wasps skulle gå inn i et 14-lags andrelag neste sesong, med den eksisterende potten allerede spredt mellom de eksisterende 12 klubbene.
Det hele koker til syvende og sist ned til hva engelsk rugby ønsker å være. Ward, for det første, regner med at de kommende avgjørelsene fundamentalt vil forme spillets fremtid. «Frankrike har tre fulltidsligaer. Hvis vi ikke kan ha to, med 20 fulltidslag, har vi et alvorlig problem.
«Hvis de så på to ligaer på 10 – en Prem 1 og Prem 2 – er jeg faktisk ikke uenig i det. Du kan da ha mindre lag og flere unge spillere som får muligheter. Det er til syvende og sist det vi ønsker for landslaget. Men hvis du gjør det, må det være lik finansiering for de 20 sidene.» Summene må som alltid summere seg dersom hele klubbspillet noen gang skal trives.