“Save Local Restaurants”-koalisjonen sa fredag at den har samlet inn rundt 12,7 millioner dollar for å bekjempe loven, kjent som FAST Recovery Act. Bedriftsmerker har bidratt med 9,9 millioner dollar og individuelle franchisetakere har gitt 2 millioner dollar, inkludert eiere av KFC- og McDonald’s-restauranter. Bransjeorganisasjoner står for resten, sa koalisjonen.
Koalisjonen ønsker å utsette gjennomføringen av loven, satt til å begynne 1. januar, og la velgerne bestemme gjennom statens folkeavstemningsprosess om de skal blokkere loven permanent i 2024. Motstanderne må samle hundretusenvis av underskrifter for at folkeavstemningen skal finne sted, og sette implementeringen av loven på vent til avstemningen er avholdt.
“Californianere kommer til å bære kostnadene for denne nye loven, så det er bare riktig at de har en mening om den skal stå,” sa Matthew Haller, International Franchise Associations president.
En talsmann for Californias guvernør Gavin Newsom, en demokrat som undertegnet FAST Recovery Act 5. september, nektet å kommentere.
McDonald’s ga rundt 360 000 dollar til innsatsen for å tvinge fram en folkeavstemning om loven.
Foto:
Jeff Chiu/Associated Press
Starbucks, In-N-Out Burger og Chipotle ga hver 2 millioner dollar til koalisjonen, ifølge en innlevering sent fredag. KFC og Taco Bell-forelder Yum Brands Inc. donerte 1 million dollar, mens Chick-fil-A Inc.,
Vingestopp Inc.
VINGE -0,37 %
og Panda Restaurant Group Inc. ga hver 500 000 dollar, viser innleveringen.
McDonald’s har bidratt med rundt 360 000 dollar, mens flere av burgerkjedens individuelle franchisetakere har gitt tusenvis av dollar hver.
Burger King, Subway og
Domino’s Pizza Inc.
DPZ -1,94 %
hver ga 250 000 dollar, mens
Wendys Co.
WEN -0,37 %
bidro med 150 000 dollar, viser innleveringen.
International Franchise Association, National Restaurant Association og US Chamber of Commerce leder koalisjonen, og ga også rundt 250 000 dollar hver, viste innleveringen. Restaurantselskapene nektet å kommentere. Wingstop svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.
Californias gjeldende minstelønn er $15 i timen og er planlagt å øke med 50 cent neste år. Loven krever at California oppretter et råd på 10 personer som inkluderer arbeidere, fagforeningsrepresentanter, arbeidsgivere og forretningsadvokater som kan sette en minstelønn for fastfoodarbeidere neste år så høy som $22. Dette minimumet vil stige årlig basert på inflasjon.
Loven vil gjelde for gatekjøkkenrestauranter med mer enn 100 lokasjoner over hele landet. Den forbyr også hurtigmatoperatører fra å gjengjelde ansatte som klager, og setter rammen for gjeninnføring av tilbakelønn eller ansettelse for de som gjør det.
Chipotle er en del av koalisjonen ledet av International Franchise Association, National Restaurant Association og US Chamber of Commerce.
Foto:
Justin Sullivan/Getty Images
Organisert arbeidskraft lobbet for det statsoppnevnte rådet, og sa at det ville bedre beskytte arbeidere og forbedre lønningene i en bransje som fagforeninger har slitt med å representere. Siden den ble vedtatt, har tilhengere fortsatt å gå inn for gjennomføring av loven.
Tidligere denne uken protesterte arbeidere og aktivister utenfor en Chick-fil-A restaurant i Ventura, California, og påsto at restauranten hadde diskriminert en arbeider som presset på for bedre arbeidsforhold.
“Fastfood-selskaper er ikke offentlig forberedt på å adlyde loven, de bruker millioner på å snu den og ta fra oss plassen ved bordet,” sa Los Angeles-avdelingen av Fight for $15, en fagforeningsstøttet interessegruppe. sosiale medier.
En Chick-fil-A talskvinne nektet å kommentere.
Restauranteiere sa at loven ville tvinge dem til å øke lønningene så raskt at de måtte øke menyprisene eller redusere arbeidstiden. Store hurtigmatkjeder og deres franchisetakere anklaget også lovgivere for å skille dem ut i forhold til andre typer restauranter eller industrier.
– Poenget vårt er, bare gi oss like konkurransevilkår. Ikke prøv å velge vinnere og tapere, sa McDonalds administrerende direktør Chris Kempczinski forrige måned da han ble spurt om loven.
Motstandere av den nye loven må sende inn rundt 623 000 gyldige velgerunderskrifter innen 4. desember for å sette loven på vent, og kvalifisere for en folkeavstemning om stemmeseddelen i november 2024, ifølge staten. Folkeavstemningsstøttespillere bruker ofte millioner av dollar i California for å samle underskriftene som trengs for å komme inn på stemmeseddelen og må vanligvis samle inn mer enn minimum, da valgfunksjonærer kan diskvalifisere noen.
Tilhengere av loven må også samle underskrifter fra 10 000 fastfood-restaurantarbeidere for å offisielt etablere rådet. Service Employees International Union, som forventes å spille en stor rolle i å hjelpe til med å samle underskriftene, nektet å kommentere innsatsen.
—Christine Mai-Duc bidro til denne artikkelen.
Skrive til Heather Haddon på [email protected]
Copyright ©2022 Dow Jones & Company, Inc. Med enerett. 87990cbe856818d5eddac44c7b1cdeb8