Fysiker Kétévi Assamagan ledet arbeidsstrømmen for mangfold, rettferdighet og inkludering for en større amerikansk partikkelfysikkgjennomgang kalt Snowmass.Kreditt: Brookhaven National Laboratory
I år slo tusenvis av partikkelfysikere ut fremtiden for sitt felt i USA, på omtrent en gang i tiåret planleggingsøvelse kalt Snowmass. For første gang økte prosessen – som påvirker amerikansk føderal finansiering – spørsmål om mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) til å sitte blant de ti hovedemnene, eller grensene, som ble diskutert.
DEI var en del av Snowmass grense for «samfunnsengasjement»., sammen med spørsmål som karriereutvikling, utdanning og oppsøkende arbeid. Fysikken i USA er sterkt dominert av hvite menn; i 2018 mottok kvinner bare 22 % av doktorgradene i fysikk og bare 7 % av doktorgradene i fysikk gikk til personer fra underrepresenterte grupper1.
Natur snakket med Kétévi Assamagan, en partikkelfysiker ved Brookhaven National Laboratory i Upton, New York, og medinnkaller av grensen for samfunnsengasjement, om DEI-anbefalingene som dukket opp fra Snowmass-prosessen – og hvorfor meritokrati i partikkelfysikk er en illusjon.
DEI-spørsmål hadde mer prominens i Snowmass-prosessen enn noen gang før. Hvorfor nå?
George Floyds død i 2020, og andre ganger det politiet har drept svarte menneskerhar gjort folk flere klar over at noe må gjøres. Mange institusjoner og organisasjoner har begynt å ta hensyn til DEI-spørsmål og klimaet på arbeidsplassen.
Men det betyr ikke nødvendigvis handling. I en anonym undersøkelse vi gjorde på Snowmass, så vi at menn generelt sett i mindre grad tror på at det er et problem med mangfold. De er den største gruppen i fysikk og menneskene som må overbevises hvis vi skal omsette alle tingene vi snakker om til endring.
Har partikkelfysikk et spesielt problem med mangfold?
Partikkelfysikk var ikke ment å ekskludere mennesker, men det er slik det har utviklet seg. Det krever en terskel for økonomi og tilgang til utdanning, og det er her ekskludering og marginalisering, spesielt av mennesker i utviklingsland, kommer inn.
Hvordan overbeviser du folk om at partikkelfysikk ikke er et meritokrati?
Folk i den dominerende kulturen tenker: “Jeg er ikke en rasist, jeg ser ikke rasisme i gruppen min, så hvis disse menneskene jobber hardt, vil det gå bra.” Men forskning har vist at det er mye mer underrepresentasjon i vårt felt enn meritokrati skulle tilsi.
Kulturen er ikke innbydende og klimaet er ikke gunstig for noen mennesker å være der. Ubevisst skjevhet gir næring til hvordan folk utvikler seg og går inn i ledende stillinger, og hvordan seniorene deretter opprettholder den kulturen. Vi ber ikke om favorisering for noen gruppe. Vi snakker om å få miljø og kultur til å fungere for alle på den måten som det gjør for flertallet.
Kan du gi meg noen eksempler på hvordan et lite imøtekommende klima kan påvirke partikkelfysikere?
Noen kan spørre en kvinnelig fysiker: “Kan du gi meg kaffe?” Eller jeg kan gå til laboratoriet mitt og en nyansatt hvit person kan spørre: “Når skal du rydde rommet mitt?” Det antas at folk som ser ut som meg bare kan være der for å gjøre den slags arbeid. Politiet har blitt tilkalt kolleger fordi de var i bygningen der folk ikke forventer at de skal være.
Disse hendelsene gjør folk virkelig ukomfortable og betyr at du må jobbe for å demonstrere at du okkuperer den plassen fordi du har treningen og evnen til å være der. Folk kan også si at du er en “mangfoldsansettelse”. Vi som minoriteter forventes å ta alle disse tingene, trekke dem på skuldrene og utmerke oss som alle andre.
Hva er noen av anbefalingene dine for å forbedre arbeidsklimaet og oppmuntre til mangfold?
Det starter med bruken av en atferdskodeks for alle – inkludert retningslinjer for anti-trakassering og retningslinjer for å beskytte ofre når de rapporterer problemer. Gjennomføring av undersøkelser om arbeidsklimaet vil fortelle deg hva samfunnet ditt trenger. For personer med nedsatt funksjonsevne må du for eksempel sørge for at møter arrangeres med hensyn til deres behov.
Du må også begynne å engasjere deg med vitenskap på skolene og bygge rørledningen – det er minoritetstjenende institusjoner som har mye kapasitet som partikkelfysikk kan utnytte.
Ledelse er også viktig. En av papirer levert til Snowmass sier at det må skje en kulturell endring der folk velges til lederstillinger gjennom fortreffelighet, og deretter fremme et miljø med likeverdighet og fortreffelighet, for eksempel ved å komme vekk fra å bare automatisk belønne privilegier som å være fra et toppuniversitet.
Hvordan vil Snowmass-anbefalingene videreføres?
The American Physical Society’s Division of Particles and Fields danner en komité for å se om den kan komme opp med en måte å koordinere innsatsen i forskjellige organer og minne folk på at vi har et sett med anbefalinger for institusjoner å implementere. Det betyr at vi på neste Snowmass slipper å diskutere alle de samme tingene igjen.
Hvor mye ble fysikere involvert i grensen for samfunnsengasjement under Snowmass?
Ikke nok. Svært få personer deltok i samfunnsengasjerende aktiviteter, sammenlignet med de store fysikkområdene. Alt dette forskningsbaserte arbeidet ble utført av bare noen få personer. Folk føler at de forstår problemene og ønsker løsninger, men de har ikke mye tid til å vie til det.
Dette intervjuet er redigert for lengde og klarhet.