Tidlig i 2021, i boken Shifting Orbits, i Kapittelet om Agritech, hadde jeg skrevet følgende: «Det er en generell bullishness både på globalt og nasjonalt nivå angående agritech-prospekter som har resultert i at verdivurderinger går foran forretningsgrunnlaget. De store perifere nystartede bedriftene med tynne marginer fortsetter å forbli sårbare på mellomlang sikt både fra verdsettelses- og exit-standpunkt hvis de globale rentene begynner å øke på mellomlang sikt eller hvis det er et stort globalt likviditetssjokk i fremtiden.” perifere startups, jeg mente agritech-startups som bruker new age-teknologi på en begrenset måte og er avhengig av digitale grensesnitt.
Det ser ut til at ingen tok hensyn til vår forutseende oppfordring om inflasjon og dens negative innvirkning på verdivurderinger og exits. Nå har vi en situasjon for hånden der de høyest verdsatte startups innen agritech står overfor enten finansieringsforsinkelser, permitteringer eller spisse spørsmål rundt inntektsmodell og lignende. Hva foregår her?
Med enkle ord, det var og er fortsatt bekymringer angående lønnsomhet og evne til å forbli økonomisk levedyktig. Blant annet er de relativt høye verdsettelsene av perifere oppstartsbedrifter drevet av økt deltakelse fra generalistiske VC-er med tilgang til billig global likviditet på bakgrunn av rådende nær nullrentemiljø i den utviklede verden. Flere av de perifere agritech-oppstartene i senere stadier har mottatt finansiering fra generalist-VC-er.
De små generalist-VC-ene og de agri-fokuserte spesialist-VC-ene som er mye mindre i størrelse, valgte i utgangspunktet å fokusere på frø til serie A-stadier i kjerne-agritech-oppstart, men i det siste har de også begynt å fokusere mer på perifer agritech og i noen forekomster konvensjonelle aktiva-tunge start-ups. I en tid med billig global likviditet og store avtaler fra de store generalist-VC-ene, har de mindre VC-fondene (inkludert de agrifokuserte spesialist-VC-ene) vært i stand til å vise høye referanseverdier (men ikke exits) i agritech-oppstartsbedrifter. Bain & Co. kom ut med en rapport i juni 2021 som anslår størrelsen på det digitale landbruksmarkedet (3 komponenter – markedskobling, landbruksinnsats og logistikk) til å nå rundt 30–35 milliarder USD innen 2025 (ytterligere 3 år og 5 måneder igjen) ). Vil disse tallene bli oppnådd?
For øyeblikket er situasjonen som følger: De 3 eller 5 høyt verdsatte agritech-startupene blør penger og har fulgt forretningsmodeller med høyere vekt på pengetapende eller pengeslukende forslag om markedskobling. I mange tilfeller for å vise inntektsvekst, kjøper ganske mange startups inntekter fra tradisjonelle adhatiyas eller mindre startups: en vinn-vinn for begge og dette sikrer en fredelig sameksistens. Har disse handelene faktisk bønder som selgere, eller er det adhatiyaene igjen som kjøper fra bønder og selger til markedskoblingsstartups?
Dette reiser spørsmål som: Kan India stole på den ledende markedskoblingen agritech-startups for å levere høy digitalt landbruks brutto merverdi (GVA) innen 2025? Kommer markedskoblingsstartups (de digitale adhatiyaene) til å eksistere sammen med tradisjonelle adhatiyas? Finnes det omfattende data som beviser at bønder drar nytte av oppstart av markedskoblinger? Er ‘støtvask’ utbredt i sektoren?
Det er her behovet for alternative løsninger og aktører dukker opp. Det er et stort behov for å utvikle og styrke markedskoblingsferdighetene til primære landbrukskredittforeninger (PACS), bondeprodusentorganisasjoner (FPOer) etc. Grunnleggende markedskoblingsinfrastruktur med grunnleggende prosesseringsfasiliteter kan settes opp i ulike panchayats under PPP-modellen. Videre kan den samme OPS-modellen brukes til å lage et nytt sett med markedskoblingsstartups (f.eks. agri-versjon av ONDC) eller OPS-finansierte integreringsplattformer som faktisk tilbyr tjenester og forbedrer bøndenes inntekt før de øker sine egne inntekter og er mindre fokusert på skaffe kapital fra venturekapital eller effektfond til høyere og høyere verdi samtidig som du mister kjernevirksomhetens bærekraft av syne. Etter mitt syn kan vi ikke stole på tapsbringende VC-støttede startups for å løse markedskoblingsproblemet til indisk landbruk.
India har et stort antall mennesker ansatt i landbrukssektoren, og gitt den høye betydningen av sektoren, kan det være klokt å overvåke de faktiske hendelsene i sektoren som noen ganger “den usynlige hånden til de frie markedene” og dens høye påstander føre til opprettelse av ikke-voksende problembarn i stedet for skalerbare, levedyktige og robuste forretningsmodeller. Indiske bønder “venter på at Godot” skal levere!
(Rajesh Ranjan er administrerende direktør i NABVENTURES Fund. Synspunktene er personlige)
Få med deg alle forretningsnyhetene, markedsnyhetene, siste nyhetsbegivenhetene og siste nyhetsoppdateringene på Live Mint. Last ned Mint News-appen for å få daglige markedsoppdateringer.
Mer mindre